Er dette greie regler? (glemske unger)

[Anonym bruker]

Samboer og jeg mener ungene trenger litt flere rammer rundt seg, litt mer ansvar for ting. Så heretter får de kun en time per dag foran skjerm (de kan da velge selv om det er tv, nettbrett, playstation osv). For å få denne timen er det tre ting de må huske på hver morgen:

 

Skru av lyset på rommet sitt

Pusse tennene

Legge matboksen i sekken

 

Dette er egentlig for å trene litt på å klare å huske ting selv, de glemmer alt de skal gjøre hele tiden og vi må alltid mase og mase. Så nå om de klarer å huske dette, får de da altså sitte den timen. Glemmer de noe er konsekvensen at de må finne på andre ting enn å sitte foran skjermen.

 

Er dette en grei måte å "trene" husk på? Hvordan gjør dere andre med glemske barn det?

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det høres så lurt ut. Det blir som om ungene blir testet hele tiden. Det høres slitsomt ut med foreldre som sitter og venter på at de skal glemme noe hele tiden. Jeg ville nok heller spurt dem etter frokost hver dag om de er ferdige med alle tre oppgavene og godtar det om de måtte gjøre det da. Jeg ville ikke straffet dem for å glemme, bare for å nekte eller ikke gidde.

 

Anonymous poster hash: e7ffc...3fb

[Anonym bruker]

Så de kan feks ikke sette seg ned å se på en film etter at lekser og oppgaver er gjort?

 

En film varer mer enn en time.

 

Jeg er for rutiner, regler osv...men sånne firkanta bastante greier tror jeg det ikke kommer noe godt ut av. Bruk skjønn!!

 

Anonymous poster hash: 0cd34...8a5

[Anonym bruker]

Okei, men hva gjør man da? De kan jo umulig være så glemske som de framstår, jeg mistenker at noen ganger "glemmer" de ting som de ikke har lyst til å gjøre. Skal ikke det få konsekvenser?

 

HI

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

 

Jeg synes dette høres altfor strengt ut. Helt klart for rutiner og regler, men ikke et strengt naziregime hvor barna alltid føler seg kontrollert og styrt. 

 

Jeg har ganske store barn, eldste er 16 år, og min erfaring er at barn som kommer fra slike hjem som du her beskriver rett og slett slutter å være mer hjemme enn de må. Sønnen min har en slik kompis, han er her hele tiden, overnatter gjerne fra fredag til søndag og er her stort sett hver ettermiddag.

 

Ingen orker å føle seg overvåket og kontrollert hele tiden, leve etter strenge regimer og regler, aldri kunne puste ut og slappe av.

 

Barn er glemske, det er en naturlov tror jeg De har en million tanker i hodet, de er i utvikling, det er mye som skjer i kropp og sinn. Man må bare minne de på og minne de på helt til det blir automatikk i det. 

 

Mine barn har helt klart både plikter og oppgaver, men jeg er fornøyd så lenge de gjør det med et smil etter påminnelse. At de selv skal se at søpla må ut eller selv tenkte på å henge opp det våte tøyet forventer jeg ikke. Men det kommer etterhvert. Eldste her er nå 16 år og nå trenger jeg ikke lenger si til han at han må støvsuge kjellerstua før han inviterer venner over fordi det er bøssete på gulvet. Nå ser han det selv og støvsuger på eget initiativ før han får venner på besøk. 

Anonymous poster hash: 74b44...9c9

[Anonym bruker]

De er 8 og 10 år. Det skal nevnes at dette er min samboers regler. Hans far var ekstremt streng med han, og det merkes godt på han. Alt skal følges til punkt og prikke, og det skal straffes / ta bort goder når de ikke hører etter. På noe så enkelt som å skru av et lys. Det mener han er grunnlag til å gi en konsekvens. Det er godt å se at det ikke bare er jeg som finner dette ufattelig pirkete og unødvendig. Så det å måtte minne barn på sine oppgaver, det må man rett og slett bare leve med? Selv om det tar 2-3-4 ganger før de gjør det?

 

HI

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

Å ha en mulig straff hengende over hodet hele tiden synes jeg er dumt, de lærer ikke så mye av det.

Konsekvensen må henge sammen med det de glemmer. Glemmer å legge matboks i sekken, ja da går du sulten i dag da.

Angående pusse tenner så er det noe som foreldre må mase om. På de minste vel og merke. På tenåringer forventer jeg kan personlig hygiene.

Glemme skru av lyset, trekk i ukelønn for strøm.

 

Anonymous poster hash: 19997...6b0

[Anonym bruker]

 

Okei, men hva gjør man da? De kan jo umulig være så glemske som de framstår, jeg mistenker at noen ganger "glemmer" de ting som de ikke har lyst til å gjøre. Skal ikke det få konsekvenser?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

Så å bli uten skolemat er ikke en konsekvens, da?

 

Å påføre dem en straff etter at de har vært sultne hele dagen er jo bare slemt.

 

La være å mase, du. De lærer sikkert å huske maten sin. En tent lyspære som brenner i et helt år gir deg en ekstrautgifter på ca 25 kroner, så det hadde jeg heller ikke giddet å lage straff for.

 

(Husk at "konsekvenser" ikke er noe du kan "gi" noen. De kommer av seg selv. Straff kan du derimot gi. Selv om du syns ordet høres fælt ut, går det ikke an å bytte det ut med "konsekvens". Det er to ulike ting.)

 

Anonymous poster hash: c5d10...cf9

[Anonym bruker]

Å minne unger på ting kommer med mammajobben.

 

-Har du husket gymtøy

-Matboksen står igjen på kjøkkenet, du må hente den

-Har du dratt fra gardinene og redd sengen

-Har du svømming i dag

-Hvor er regnbuksa, fikk du den ikke med fra skolen i går

-Jeg finner ingen vanter, er alle på skolen nå, du må huske å få de med deg hjem igjen også

 

osv osv osv

 

Men jeg forventer at ungene gjør som de får beskjed om altså. Ber jeg en av ungene gå ut med søpla forventer jeg at de gjør det med en gang, ikke at jeg må mase fire ganger til før de gjør det.

 

Du må jo også velge litt hva som er viktig og ikke viktig. Er det viktig for deg å slippe spørre om de har husket skru av lyset før de går til skolen hver morgen, så viktig at du er villig til å straffe dem for å slippe minne dem på det? Du bør jo også tenke over hva du bruker opp straffene dine på, hva med den dagen de gjør noe virkelig galt? Å glemme lyset kan skje den beste, selv en voksen som har en million tanker i hodet før man stormer ut av huset om morgenen, er det virkelig verdt en straff? Jeg ser ikke på det som noen krise at jeg må si til min 8-åring at hun må huske å ta rommet sitt når hun går fra frokostbordet, da vet hun at hun skal åpne gardinene, riste dyna og skru av lyset. Om hun skulle glemme det en dag fordi hun ble mer opptatt av å fikse håret eller hva det måtte være så gjør bare jeg det. Så lenge hun gjør det selv sikkert 8-9 av 10 ganger etter påminnelse ser jeg overhodet ikke på det som noe straffbart at hun glemmer det en dag altså. Får være måte på hvor rigide vi skal være.

Anonymous poster hash: 74b44...9c9

[Mostly Harmless]

Jeg ville heller latt dem glemme den matboksen. Klarer de ikke huske pusse tennene, må dere gjøre det for dem. Det bør dere egentlig gjøre uansett om kvelden, i alle fall. Å spørre om de har husket å slukke lyset, tar ikke mange kaloriene. Har de glemt det, får de stikke på rommet å gjøre det med en gang. Heller det enn å straffe dem med redusert skjermtid mange timer senere.

 

Egentlig er jeg litt imot fast skjermtid i det hele tatt. Blir lett til at de _må_ ha den timen hver dag, i stedet for at de kan se en film en dag det er god tid, mens skjermtid utgår en annen dag bare fordi det passer best slik og ikke som ledd i en straff. Forutsetningene for skjerm hos oss, er at vi voksne bestemmer hvor lenge fra dag til dag, og at det avsluttes uten noe tull. Får selvsagt lov å bli skuffet og sint, men ikke rope og kalle oss stygge ting.

[Anonym bruker]

Nei absolutt ikke greie regler.

Dere lærer dem kanskje å huske de tre tingene, men kun de tre.

I tillegg er slik streng begrenset skjermtid bare tull. Bruk skjønn hver dag, ingen dager er like.

 

Anonymous poster hash: 64673...546

[Anonym bruker]

For meg høres dette strengt og rart ut. Sitter dere selv med skjerm en time også? Blir enda værre om dere foreldre sitter med telefoner/TV/PC, mens barna får en time.

 

Anonymous poster hash: 1b0e4...c69

[Anonym bruker]

Jeg er mer for å faktisk belønne dem når de gjør noe bra enn å straffe dem eller gi dem konsekvenser når de glemmer osv. Men samboern min er så bastant, han mener at det blir ikke folk av dem med mindre de har regler og konsekvenser, jeg prøver å si til han at man må velge sine kamper. Jeg synes heller ikke at det å skru av lyset har noen større betydning, men for han er visst det veldig viktig av en eller annen grunn. Bare sånne småtterier han pirker på og skal straffe.

 

De trenger virkelig å sitte mindre foran skjerm, men jeg synes også at å si en time sharp blir feil. Man kan ta det på skjønn, eller hva? Og angående å fortelle ungene ting 3 ganger før de gjør dem, det er vel ganske normalt? Samboer mener det ikke er normalt å glemme så ofte som han på 10 år gjør, jeg mener det er helt normalt. Han må fortelles på daglig basis de samme tingene, ellers glemmer han. Hvordan er deres barn? 

 

HI

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

[Gjest]

Du har vel satt på din egen stoppeklokke nå også.

For må trekke av tiden du bruker på DIB av din egen time. Så Farmen ikveld må du da dele inn over 2 eller 3 dager....kommer an på hvor rask du var da du skrev dette og leste svarene.

[Anonym bruker]

Jeg er for å rose de gode tingene barna gjør.

Ah, nå var du rask til å gå å pusse tenner (selv om det gikk ti min). Så bra at du er så rask til å komme når du skal hjelpe meg. Det skaper en mye bedre stemning, og jeg ser at det hjelper selv om det tar tid.

Det er mye som hjelper bedre enn straff.

 

Anonymous poster hash: d5a36...31d

[Mostly Harmless]

Jeg synes mannen din er helt på jordet med metodene dersom ønsket er at de skal lære å ta ansvar selv. Da er det mer saklig å la dem prøve og feile på oppgaver som får nokså umiddelbare konsekvenser for dem selv. Å oppleve at man blir kald på hendene av å glemme vottene, er mer lærerikt enn å pugge pappas regler for å få spille data.

 

Tannhygiene er viktig, men konsekvensen av manglende tannhygiene kommer ikke før etter en tid, så der har jeg tenkt å følge opp at det blir gjort så lenge barna ikke klarer det selv. Å spise mat på skolen er også viktig, men jeg hadde glatt latt dem gå sultne et par dager dersom det viste seg at de lærte å huske matpakken av det. Har dere barn som like gjerne går sultne, ville jeg tatt ansvaret for at de fikk med seg mat. Barna merker ikke selv om de får redusert læringsutbytte og manglende konsentrasjon, men dette er viktig for meg å forebygge.

 

Dere må rett og slett finne ut hva dere egentlig vil oppnå. Metodene mannen din foreslår nå, er mest for dressur å regne, der han vil at barna skal lære seg 3 triks. Kanskje klarer de det, kanskje ikke, men overføringsverdien til andre oppgaver enn de tre dere har valgt dere ut, er nok heller liten.

[Anonym bruker]

 

De er 8 og 10 år. Det skal nevnes at dette er min samboers regler. Hans far var ekstremt streng med han, og det merkes godt på han. Alt skal følges til punkt og prikke, og det skal straffes / ta bort goder når de ikke hører etter. På noe så enkelt som å skru av et lys. Det mener han er grunnlag til å gi en konsekvens. Det er godt å se at det ikke bare er jeg som finner dette ufattelig pirkete og unødvendig. Så det å måtte minne barn på sine oppgaver, det må man rett og slett bare leve med? Selv om det tar 2-3-4 ganger før de gjør det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

Du skal ikke måtte minne dem på det mange ganger. Du spør om de har husket å slå av lyset. Hvis de ikke har husket det må de gjøre det med en gang, ikke etter at de er ferdige med det de driver med. Om de ikke gjør det med en gang når de blir minnet på det kan det få en konsekvens.

 

Anonymous poster hash: e7ffc...3fb

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk man skal kunne forvente at unger på 8-10 år klarer å huske tre relativt enkle ting selv.

 

Er dog ikke for noe belønnings- eller straffesystem. 

Anonymous poster hash: b9c08...e3a

[Anonym bruker]

Selvsagt må man klare å ra med matboks, gymtøy, pusse tenner osv.

 

Synes svarene her viser hvilke mammadalter som oppdras. Ikke rart barna her inne ikke klarer seg i svømmegarderoben uten foreldre før de nesten er 12 år....

 

Mine barn må faktisk huske ting selv hver morgen. De skal jo faktisk lære å leve og klare seg selv etterhvert. Jeg kan ikke gå å mase på alle deltaljer.

 

Vi har en liste for hvert barn på hva de skal gjøre morgen og ettermiddag før de får liv å spille. Da kan de sjekke lista viss de glemmer seg. Spiller de før ting er gjort tar jeg mobilen/spilledingsen så får de ikke spille mer før skolen/før ting er gjort.

 

Det er faktisk ikke mye å forlange at skolebarn skal huske å kle på seg, spise frokost, rydde inn i oppvaskemaskinen, pusse tenner, vaske ansikt, legge matboks i ranselen osv.

 

Maser dere på barna på hver eneste detalj?

 

Anonymous poster hash: 79bad...146

[Anonym bruker]

Det kommer veldig tydelig frem at mannen din kommer fra et hjem med veldig strenge og gammeldagse foreldre, nå viderefører han den oppskriften uten at det virker særlig gjennomtenkt.

 

Jeg har ingen tro på tukt, trusler og straff som læringsmetode, og likevel har jeg veloppdragne barn altså.

 

Selvfølgelig synes barn det er gørrkjedelig å rydde rommet, pakke gymtøy, gå ut med søpla osv og har ingen egen indre motivasjon for det. Jeg tror vi må tenke fremover, hvorfor vil vi at ungene skal gjøre disse tingene og hva slags tanker skal de ha rundt det etterhvert som de vokser til.

 

Skal de gjøre det fordi de er redd pappa og hans strafferegimer, eller skal vi prøve å finne andre ting som kan motivere de, ihvertfall på sikt.

 

Når det kommer til hygiene og det å ha det ryddig rundt seg så er det jo ikke for å slippe straff ungene skal gjennomføre som forventet. Jeg har sagt til mine barn helt fra de var små at å sette seg i sofaen sammen og kose seg med en film mens rotet flyter rundt oss er helt uaktuelt, da koser ikke jeg meg i det hele tatt. Så alle bidrar med en rydderunde, vi tenner kanskje lys osv, pynter litt rundt oss og da er det så mye koseligere å sette seg ned sammen. Dette glir jo sakte men sikkert inn, som sagt er det helt uaktuelt for min 16 åring nå å invitere venner til film og kos i kjellerstua uten å rydde litt der først (kanskje mest fordi han nå også inviterer jenter, og ønsker ikke ta de inn i en stue med potetgullbøss i sofaen og godteripapir fra forrige guttekveld på gulvet ), men det glir jo inn.

 

Dette med hygiene gjør vi for vårt eget velvære, men også for de rundt oss. Ungene kan selv kjenne at pappa stinker alt fra svette til motorolje når han kommer fra jobb og de vil ha en klem, og har fra de var små fått høre at pappa må ta seg en dusj for han lukter ikke godt etter jobb. Sånn lærer de at alle kan stinke innimellom, men vi dusjer, vasker oss og pusser tenner så det skal være behagelig for andre å være rundt oss.

 

Alle disse tingene kommer jo av seg selv.

 

Samme med empati, å kunne hjelpe hverandre. Er jeg helt utslitt en dag kan fint mannen min si til en av ungene at nå lar vi mamma hvile litt også henger vi to opp klesvasken. Sånn lærer de å bidra når noen trenger litt ekstra hjelp og omsorg.

 

Vi snakker også mye sammen i vår familie, vi bor 6 stykker i dette huset og det generer mye søppel, klesvask, husarbeid, matlaging osv osv, selvfølgelig må alle bidra litt. Vi bryr oss jo om hverandre og ønsker at alle skal ha det bra. Om min 13-åring synes det er urettferdig og stønner over at han må gå ut med søpla for andre gang på samme uke uten at broren har gjort det en eneste gang får han høre at vi ikke kan drive med millimeterregnskap på den måten. Det er ikke rettferdig at jeg må rydde legoen som lillesøster rotet heller, men fordi hun plutselig ble invitert til en venninne så gjør jeg det for henne, en annen gang er det storebror som må gå med søpla to ganger på rad fordi lillebror har andre planer. Det jevner seg ut på sikt.

 

Så lenge vi lever som vi lærer, og lar disse dryppene med oppdragelse komme jevnt og trutt så glir det jo inn. At ingen barn gjør husarbeid på eget initiativ er da helt greit, så lenge de gjør det når de får beskjed om det og etterhvert som de blir ungdommer og voksne begynner leve som de har lært, for dette er slik de er oppdratt til at en familie skal fungere. Det går seg til, og det helt uten straff og strenge regimer.

Anonymous poster hash: 74b44...9c9

[Anonym bruker]

Det endret seg veldig fort fra samboer og jeg til kun samboer?

 

Barn og tenåringer må minnes på selv de mest basale ting, det tror jeg man finner i de fleste hjem.

 

Straff for bagateller slår ofte feil ut og mas går inn det ene øret og ut det andre.

 

Anonymous poster hash: 760b0...9b7

[Anonym bruker]

 

Jeg er mer for å faktisk belønne dem når de gjør noe bra enn å straffe dem eller gi dem konsekvenser når de glemmer osv. Men samboern min er så bastant, han mener at det blir ikke folk av dem med mindre de har regler og konsekvenser, jeg prøver å si til han at man må velge sine kamper. Jeg synes heller ikke at det å skru av lyset har noen større betydning, men for han er visst det veldig viktig av en eller annen grunn. Bare sånne småtterier han pirker på og skal straffe.

 

De trenger virkelig å sitte mindre foran skjerm, men jeg synes også at å si en time sharp blir feil. Man kan ta det på skjønn, eller hva? Og angående å fortelle ungene ting 3 ganger før de gjør dem, det er vel ganske normalt? Samboer mener det ikke er normalt å glemme så ofte som han på 10 år gjør, jeg mener det er helt normalt. Han må fortelles på daglig basis de samme tingene, ellers glemmer han. Hvordan er deres barn?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4c8f3...fc0

Det er normalt å glemme så ofte, jo. Både for tiåringer og større barn. En rutine kan ta opptil to måneder å innøve.

 

Men å måtte mases på for å gjøre et ærend eller en liten jobb, er bare bortskjemthet. Når man har fått beskjeden (eller blitt minnet om noe) reiser man seg opp og gjør det. Alt annet er primadonnanykker og manglende disiplin.

 

Men jeg syns det er stor forskjell på å være glemsk og å være lat eller tungbedt.

 

Anonymous poster hash: c5d10...cf9

[Anonym bruker]

Selvsagt må man klare å ra med matboks, gymtøy, pusse tenner osv.

 

Synes svarene her viser hvilke mammadalter som oppdras. Ikke rart barna her inne ikke klarer seg i svømmegarderoben uten foreldre før de nesten er 12 år....

 

Mine barn må faktisk huske ting selv hver morgen. De skal jo faktisk lære å leve og klare seg selv etterhvert. Jeg kan ikke gå å mase på alle deltaljer.

 

Vi har en liste for hvert barn på hva de skal gjøre morgen og ettermiddag før de får liv å spille. Da kan de sjekke lista viss de glemmer seg. Spiller de før ting er gjort tar jeg mobilen/spilledingsen så får de ikke spille mer før skolen/før ting er gjort.

 

Det er faktisk ikke mye å forlange at skolebarn skal huske å kle på seg, spise frokost, rydde inn i oppvaskemaskinen, pusse tenner, vaske ansikt, legge matboks i ranselen osv.

 

Maser dere på barna på hver eneste detalj?

 

Anonymous poster hash: 79bad...146

Nei, de går uten skolemat eller møkkete i ansiktet hvis de ikke husker det selv, men det regner jeg ikke som mitt problem. Og i hvert fall regner jeg det ikke som noe jeg skal tvinge dem til å huske via skjerm-arrest.

 

Anonymous poster hash: c5d10...cf9

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svar. Men en åtteåring trenger da uansett ikke mer enn en time foran skjerm på hverdager. Det er jo lekser, middag, lek, fritidsaktiviteter etc som fyller ettermiddagene. En hel time hver eneste dag er faktisk ikke lite. Og ja, jeg har barn i samme alder selv.

 

Anonymous poster hash: db988...36e