Skille meg?

[Anonym bruker]

Vi er det perfekte par fra utsiden og vi har alt av materielle goder. Vi har vært sammen siden tenårene.

 

De siste 8-10 årene har vi mistet følelsene for hverandre. Begge har gjort den andre vondt. Nå samarbeider vi greit men elsker ikke hverandre. Jeg føler meg helt likegyldig til han og føler heller ikke han bryr seg om meg. Vi har sex 2-3 ganger i måneden. Det er kun da vi kysser.

 

For 7 mnd siden møtte jeg en mann jeg har fått følelser for. Dette kompliserer det hele. Jeg vil ta stilling til om ekteskapet er verdt å kjempe for uten en tredjepart i bilde. Samtidig er jeg redd for at denne mannen er min "sjelevenn" og at jeg mister den muligheten til å bli lykkelig. Jeg har ikke vært fysisk utro.

 

Råd?

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Mrs Smith]

Du lever bare en gang...

Slitt siste 8-10 år? Det er lenge og dere virker ikke lykkelig sammen.

Det med å bli betatt av andre kan skje alle, men selvsagt lettere å få dypere følelser hvis du ikke elsker den du lever sammen med. Du har et savn etter noe mer.

 

Hva hindrer deg og skilles ?

Positive og negative sider?

 

Barna greier seg...

[Anonym bruker]

Du lever bare en gang...

Slitt siste 8-10 år? Det er lenge og dere virker ikke lykkelig sammen.

Det med å bli betatt av andre kan skje alle, men selvsagt lettere å få dypere følelser hvis du ikke elsker den du lever sammen med. Du har et savn etter noe mer.

 

Hva hindrer deg og skilles ?

Positive og negative sider?

 

Barna greier seg...

Positive ved å være gift;

Barna bor med mor og far.

Beholde huset som jeg elsker. Ingen av oss har råd til å ha det alene.

Beholde hele vår store vennekrets

Trygghet

Bedre økonomi

 

Ulemper;

Ikke ha en kjæreste

Kunne oppleve at partner er min beste venn

 

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Mrs Smith]

Positive ved å være gift;

Barna bor med mor og far.

Beholde huset som jeg elsker. Ingen av oss har råd til å ha det alene.

Beholde hele vår store vennekrets

Trygghet

Bedre økonomi

 

Ulemper;

Ikke ha en kjæreste

Kunne oppleve at partner er min beste venn

 

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Skjønner godt det med hus, hjem, økonomi osv.

Men de ferreste angrer ikke etter og ha tatt en veloverveid avgjørelse. Dere har ikke elsket hverandre på flere år. Bedre å ta det nå enn å vente til dere blir gamle og bitre, da kan dere fort angre på at dere ikke tok steget før. Det er tryggheten du har her og nå som er avgjørende. Det andre er materielle ting som ikke skal avgjøre om du er lykkelig... Tro meg du kan skape et hjem selv om det har et mindre areal.

 

Viktig å jobbe med forholdet og ikke ta en impulsiv avgjørelse, men her har det pågått i årevis... kan dere på noen måter finne tilbake til hverandre ? Terapi ?

[Anonym bruker]

Skjedde det noe som gjorde at dere mistet følelsene for hverandre for 8-10-år siden?

Noe dere kan gjøre for å finne tilbake?

Er barna små eller store?

 

Husk at han andre sikkert også har sine mindre attraktive sider hvis du velger å satse på han

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Anonym bruker]

Skjedde det noe som gjorde at dere mistet følelsene for hverandre for 8-10-år siden?

Noe dere kan gjøre for å finne tilbake?

Er barna små eller store?

 

Husk at han andre sikkert også har sine mindre attraktive sider hvis du velger å satse på han

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

Vi fikk barn og han stilte ikke opp. Jeg ble syk og han stilte ikke opp. Jeg mistet gradvis følelsene for han og følte mer forakt. Han skjerpet seg, ba om unnskyldning og bidrar nå på lik linje som meg, men jeg får ikke følelsene tilbake av den grunn. I tillegg har vi begge dratt det for langt med andre. Ikke sex, men over streken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Anonym bruker]

Vi fikk barn og han stilte ikke opp. Jeg ble syk og han stilte ikke opp. Jeg mistet gradvis følelsene for han og følte mer forakt. Han skjerpet seg, ba om unnskyldning og bidrar nå på lik linje som meg, men jeg får ikke følelsene tilbake av den grunn. I tillegg har vi begge dratt det for langt med andre. Ikke sex, men over streken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Hvordan stilte han ikke opp? Var han umoden og heller var sammen med kamerater istedenfor familien sin eller var han lat og ikke gadd?

Dratt det for langt med andre men uten sex. Hva ligger i det? Klining?

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Anonym bruker]

Har dere prøvd terapi?

Hvis ikke så tror jeg det kan hjelpe dere men det avhenger av hvor dypt du sitter i det med han andre

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Anonym bruker]

Hi, jeg har vært gjennom det du beskriver og det er derfor jeg spør.

Vår situasjon var nesten helt lik din men vi hadde ikke vært sammen like lenge som dere. Vi hadde små barn som vi begge prøvde å skjerme så godt vi kunne. Vi prøvde parterapi men han var ganske motvillig hele veien.

Hos oss endte det med at han var utro med ei han hadde fått kontakt med noen måneder tidligere ganske likt som du beskriver. Forholdet vårt var kaldt fra før av men det gjorde at jeg tok skrittet og flyttet fra han.

Jeg var bitter men likevel forsto jeg godt hvorfor det gikk som det gikk. I dag samarbeider vi 50/50 og det fungerer helt fint siden vi klarte å fokusere på det beste for barna. Vi bor i samme nabolag og han har flyttet sammen med kjæresten sin mens jeg har truffet en gammel flamme igjen.

Jeg er sjeleglad for at jeg tok grep da det stormet for nå har vi alle det så mye bedre.

 

Ikke misforstå meg slik at jeg anbefaler deg å gå. Deres situasjon kan være ganske annerledes enn vår. Likevel må du ta tak i dette ellers kan det bli mye verre.

 

Lykke til hi. Håper du finner den løsningen som er best for din familie

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Anonym bruker]

Vi fikk barn og han stilte ikke opp. Jeg ble syk og han stilte ikke opp. Jeg mistet gradvis følelsene for han og følte mer forakt. Han skjerpet seg, ba om unnskyldning og bidrar nå på lik linje som meg, men jeg får ikke følelsene tilbake av den grunn. I tillegg har vi begge dratt det for langt med andre. Ikke sex, men over streken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Ville du ha skilt deg hvis den andre ikke hadde dukket opp?

 

Anonymous poster hash: c38d7...cdd

[Anonym bruker]

Hvordan stilte han ikke opp? Var han umoden og heller var sammen med kamerater istedenfor familien sin eller var han lat og ikke gadd?

Dratt det for langt med andre men uten sex. Hva ligger i det? Klining?

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

Han var ikke flink med små barn. Orket ikke stå opp om morgenen. Orket ikke sitte i sandkassa. Var nok deprimert.

 

Jeg klinte med en annen før vi fikk barn og har fått høre det siden. Det har nærmest blitt grunnen til at det er naturlig at jeg alltid må dra tyngste lasset. Selv har han hatt en relasjon til en annen kvinne over tid som er langt mer intim enn at det kan kalles rent vennskapelig (jeg kom over meldingene).

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Anonym bruker]

Har dere prøvd terapi?

Hvis ikke så tror jeg det kan hjelpe dere men det avhenger av hvor dypt du sitter i det med han andre

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

Nei, det har vi ikke prøvd.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Anonym bruker]

Hi, jeg har vært gjennom det du beskriver og det er derfor jeg spør.

Vår situasjon var nesten helt lik din men vi hadde ikke vært sammen like lenge som dere. Vi hadde små barn som vi begge prøvde å skjerme så godt vi kunne. Vi prøvde parterapi men han var ganske motvillig hele veien.

Hos oss endte det med at han var utro med ei han hadde fått kontakt med noen måneder tidligere ganske likt som du beskriver. Forholdet vårt var kaldt fra før av men det gjorde at jeg tok skrittet og flyttet fra han.

Jeg var bitter men likevel forsto jeg godt hvorfor det gikk som det gikk. I dag samarbeider vi 50/50 og det fungerer helt fint siden vi klarte å fokusere på det beste for barna. Vi bor i samme nabolag og han har flyttet sammen med kjæresten sin mens jeg har truffet en gammel flamme igjen.

Jeg er sjeleglad for at jeg tok grep da det stormet for nå har vi alle det så mye bedre.

 

Ikke misforstå meg slik at jeg anbefaler deg å gå. Deres situasjon kan være ganske annerledes enn vår. Likevel må du ta tak i dette ellers kan det bli mye verre.

 

Lykke til hi. Håper du finner den løsningen som er best for din familie

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

Takk for svar! Vi var så glad i hverandre en gang. Hvorfor er vi ikke det lenger? Har jo mest lyst å få det til, men ikke for enhver pris. Har sagt det til han at dersom alternativet er at vi skilles så snart ungene flytter så vil jeg heller skilles nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Anonym bruker]

Ville du ha skilt deg hvis den andre ikke hadde dukket opp?

 

Anonymous poster hash: c38d7...cdd

Har tenkt på skilsmisse mange ganger de siste årene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Anonym bruker]

Takk for svar! Vi var så glad i hverandre en gang. Hvorfor er vi ikke det lenger? Har jo mest lyst å få det til, men ikke for enhver pris. Har sagt det til han at dersom alternativet er at vi skilles så snart ungene flytter så vil jeg heller skilles nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Hvis forholdet er så dårlig som du beskriver så må dere gjøre noe og skilsmisse er ikke det verste som kan skje. Det er tungt der og da, men når det kommer litt på avstand så vil du mest sannsynlig prise deg lykkelig for at du tok affære.

 

Jeg ville likevel prøvd med terapi før dere tar et endelig valg hvis dere virkelig ønsker å få det til igjen.

 

Lykke til hi

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Tulla99]

Hmmm

Du skriver at du føler at du må dra det tyngste lasset fordi du klinte med en fyr før dere fikk barn. Dette må være veldig lenge siden ettersom jeg forstår.

 

Visste han ikke om dette "feilskjæret" ditt før dere fikk barn? Og hvis han visste om det og valgte å få barn med deg, hvorfor fortsetter han i så fall å gnåle om det?

 

Hvis han fikk vite om det etter at dere hadde stiftet familie skjønner jeg at det må ha vært skuffende for han, men har han valgt å fortsette forholdet med deg så bør han ikke mase om det senere.

 

Du nevner også at han har eller har hatt et forhold til en annen kvinne som du finner upassende. Upassende som i sexmeldinger, klining, følelsesmessig fortrolighet?

Har dere snakket ut om dette?

 

Hva betyr ditt forhold til han nye du har møtt for deg og ditt forhold til mannen din? Vet mannen din om dette?

 

Du har sagt til mannen din at du heller vil skilles nå hvis dere likevel skal gå fra hverandre når barna er store. Hva er hans respons på det?

 

Du sier dere var veldig glade i hverandre før. Hva var det egentlig som forandret dette for 8-10 år siden?

Jeg skjønner at frustrasjon over skjev arbeidsfordeling kan tære på forholdet, men at det fører til direkte avsky som ikke kan endres når han skjerper seg og etterhvert bidrar like mye forstår jeg ikke.

 

Du sier også at du tror han ikke bryr seg om deg lenger. Akkurat det er kanskje ikke så rart hvis du har følt avsky for han i mange år?

 

Dere har sex 1-3 ganger i måneden. Det er vel ikke så sjelden at det er unormalt, men jeg forstår det som at dere hadde oftere sex tidligere.

Nå vet jeg ikke om dere var sammen i 1 eller 5 fine år før det ble dårlig, men som du sikkert vet like godt som meg så har alle mye sex i begynnelsen av forholdet og for de fleste avtar det etterhvert.

Det som er viktigere er at du sier dere ikke har noe intimitet i hverdagen. Det er ikke bra. Har du gjort en innsats for å bedre det? Har han?

 

Det er ikke vanskelig å skille seg, men det er dumt å skille seg hvis det finnes muligheter for å reparere forholdet og få det fint igjen.

Siden mannen din tydeligvis har skjerpet seg med tanke på arbeidsfordelingen så virker det som han ønsker å gjøre en innsats. Så da ligger spørsmålet hos deg. Ønsker du å gjøre en innsats eller vil du heller søke spenningen med din nye flamme?

 

Mange spørsmål, men jeg tror det er bra for deg om du tenker over disse tingene.

[Anonym bruker]

Mannen din bruker den "klininga" for alt den er verd. Han straffer barnet ditt med å ikke være far. Han straffer barnet for en bagatell du har gjort, og rettferdiggjør sitt eget forhold til en annen.

 

At du har orket...

 

Anonymous poster hash: c38d7...cdd

[Anonym bruker]

Jeg sier JA, skill deg!!!

Du får det så mye bedre etterpå!!!

Anonymous poster hash: 9a518...783

[Anonym bruker]

Du har møtt en mann for 7 måneder siden som er "tvillingsjel" og du har et elendig forhold til mannen din som du forakter. Likevel påstår du at du ikke har hatt sex med han nye? Det høres veldig lite sannsynlig ut.

 

Anonymous poster hash: ab94e...fde

[Tulla99]

Har du tenkt på hva du vil gjøre hi?

[Anonym bruker]

Har du tenkt på hva du vil gjøre hi?

Nei, jeg er akkurat like klok. Har ingen følelser for mannen, men de kan jo komme tilbake hvis vi jobber for det. Men er jeg motivert for det? Ikke akkurat nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Tulla99]

Nei, jeg er akkurat like klok. Har ingen følelser for mannen, men de kan jo komme tilbake hvis vi jobber for det. Men er jeg motivert for det? Ikke akkurat nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Hva er grunnen til at du mangler motivasjon da?

Er det tankene om den nye mannen i livet ditt som gjør at du mangler lysten til å kjempe for å holde familien samlet eller er du rett og slett mentalt ferdig med mannen din uavhengig av han nye?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du mangler motivasjon da?

Er det tankene om den nye mannen i livet ditt som gjør at du mangler lysten til å kjempe for å holde familien samlet eller er du rett og slett mentalt ferdig med mannen din uavhengig av han nye?

Det er det jeg ikke vet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

[Tulla99]

Det er det jeg ikke vet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69f9e...948

Det er vanskelig, men du skrev tidligere i tråden at du hadde mistet følelsene for mannen din lenge før han nye kom inn i bildet.

Du må prøve å kjenne på hvordan du følte det før du møtte han nye og bestemme deg utifra det.

 

Utifra det du skriver så virker ikke mannen din som en dust, men litt følelsesmessig tilbakestående kanskje.

Når han skjerpet seg, var det etter at du hadde truet med å skilles eller forsto han dette uten at du måtte stille noe ultimatum?

[Tulla99]

Leste gjennom tråden din igjen hi.

Basert på det du har fortalt så tror jeg ikke egentlig at du ønsker å bli i forholdet. Du har bare ikke erkjent det for deg selv enda.

 

Jeg synes du bør skille deg både for din egen del og familien din sin del. Dere har det åpenbart ikke bra selvom dere har alt det materielle på plass. All verdens rikdom gir ingen garanti for lykke og når alt kommer til alt så er det mye bedre å være fattig og lykkelig enn rik og ulykkelig.

 

Hvis du tar tak i dette på en ordentlig måte så blir jeg ikke overrasket om mannen din etterhvert er enig med deg i at skilsmisse er det beste. Da legger du grunnlaget for et godt samarbeid om barnet/ barna og bruddet blir minst mulig traumatisk. Husk på at barn har det heller ikke bra når en forelder forakter den andre og egentlig ønsker seg bort.

 

Både mannen din og barnet vet nok godt at forholdet deres ikke er bra selvom de kanskje ikke sier noe.

 

Når det gjelder vennene deres så trenger ingen av dere å miste dem. Det avhenger veldig mye av hvordan du griper dette fatt.

 

Familierådgivning er nevnt, men hvis du egentlig har bestemt deg og ønsker å prøve lykken med han nye så vet jeg at det er bortkastet tid og bare utsetter bruddet.

 

Jeg har en del erfaring med samlivsproblemer og har sett veldig mange par som er i deres situasjon.

Det dummeste du kan gjøre nå er å la ditt forhold til din nye flamme utvikle seg før du griper tak i problemene dere har i forholdet. Fremdeles har du muligheten til å få til et brudd uten de store komplikasjoner, men går du bak ryggen på mannen din så er den muligheten borte.

Enten du ønsker det ene eller det andre så må det starte med at du tar affære og er ærlig og rett frem med mannen din hvis det skal gå så smertefritt som mulig.

 

Ønsker deg lykke til hi. Ta gjerne å oppdater på hvordan det går