Venninne som har det vanskelig, men jeg orker ikke

[Anonym bruker]

Har ei god venninne som sliter hjemme. Mannen har mistet jobben pga langt sykefravær og han er fortsatt ikke frisk. De vet ikke hva det er, men han har mange mørke tanker. De har tre barn mellom 3 og 10 år, og hun gjør nå alt. Hun trøster, jobber, kjører på aktiviteter. Han hjelper til med noe husarbeid. Hun er psykolog for han og kone.

 

Jeg forstår at hun har det vanskelig og er glad for at hun kan betro seg til meg. Men hvis jeg ikke har tid eller overskudd, kan hun fint si at jeg aldri har tid. Vi har to barn og får en til i begynnelsen av april, så at jeg er sliten er ikke så rart, noe jeg også sier. Jeg får dårlig samvittighet, men klarer rett og slett ikke å være der for alle. Hun er i en krise nå, men jeg kan ikke mer. Har sagt at de kanskje bør snakke ned profesjonelle, reise bort en helg og vi kan ta barna og har kommet med forslag til når vi skal møtes. Hun vil ikke noe av dette. Så lenge jeg ikke kan eller orker når der passer henne, er det ikke nok. Har også sagt dette til henne. Hva gjør jeg?

 

Anonymous poster hash: 1a3c5...647

[Anonym bruker]

Problemet er vel at hun er så kjørt selv nå at hun ikke ser noe annet enn sin egen isolerte tilværelse, og bruker deg som redningsbøye.

 

Ingenting i veien for å hjelpe venner, men man kan ikke opptre som terapeut alltid.

Jeg ville forsøkt å si til henne at du forstår hun har det vanskelig og kanskje er i krise nå, og at du gjerne støtter henne, men da må hun også hjelpe seg selv, og nå er det tydelig at hun trenger å ta seg en tur til lege og ev. få annen hjelp. Tilby deg å bli med henne til lege. Vil hun ikke det, spør når hun selv går til lege.

 

Jeg kuttet en venninne i fjor som brukte venner for å holde ut lenger i et helt uholdbart forhold. Den ene etter den andre hadde trukket seg unna henne og hun var kjempesåret og forstod ikke hvorfor. Jeg fortalte henne hvorfor andre har gjort det, men det gikk aldri inn, for dag gikk hun bare inn i bobla si. Til slutt skviste hun omtrent det som var av meg fordi hun ikke hadde andre, og til slutt sa jeg rett ut at jeg ikke kunne ha kontakt med henne når hun ikke gjorde noe for å hjelpe seg selv. Hun hadde begynt å utnytte meg og andre, og det gikk ikke.

 

Jeg har en venninne som nå har distansert seg fra meg fordi jeg ikke var tilgjengelig for henne akkurat da en krise skjedde i hennes liv. Jeg visste ikke om det, hun ringte meg, men la ikke igjen noen beskjed, skrev ingen melding, jeg var bortreist og tok kontakt med det samme jeg kom tilbake. Når jeg ikke var der akkurat da det skjedde så skal jeg visst holdes utenfor.

 

Jeg stiller opp mye for venner og strekker meg innimellom nesten for langt. Men jeg har innsett at jeg også må bli bedre på å sette grenser. Ikke bare for min egen del, men også for de det gjelder.

 

Si til henne at du er redd for at hun nå møter veggen om hun ikke tar seg selv på alvor, at du gjerne støtter henne, men at du ikke kan være hennes eneste krykke, og så tilbyr du henne å bli med til legen hennes, ringe familievernkontoret for henne eller lignende.

Anonymous poster hash: e682a...b05

[Anonym bruker]

Du foreslår løsninger.

Hun vil bare ha en klagemur.

 

 

Dere er inkompatible her.

 

Anonymous poster hash: 0b2f8...362