Å adoptere vekk et sykt barn

[Anonym bruker]

Jeg og min bestevenninne har diskutert dette her om dagen, vi har en bekjent av oss som har fått et barn som er alvorlig syk. Hun takler dette veldig dårlig og snakker stadig vekk om at hun ikke orker dette og ønsker å adoptere vekk barnet sitt.

 

Jeg mener at det er opp til henne hva hun velger. Samboeren hennes gikk fra henne fordi han taklet det heller ikke.

 

Vet at i andre land så kan man, men hva med i Norge?

 

Anonymous poster hash: 1df1d...b27

[Anonym bruker]

Greier hun det ikke så må hun først koble inn barnevernet, se om hun kan få hjelp nok til å takle det. Og om hun fremdeles ikke takler det vil jeg tro barnet kommer i fosterhjem eller en eller annen institusjon. Å adoptere bort et så sykt barn er nok ikke særlig enkelt, da det er ekstremt krevende.

Anonymous poster hash: d81b7...5c0

[Anonym bruker]

Jeg håper din venninne får god oppfølging som pårørende. Hun har nok en hverdag få kan forestille seg. ❤️

 

Det å sette fra seg et sykt/pleietrengende barn er ekstremt stigmatiserende og noe ytterst få snakker om. Men det skjer! Også i Norge! Barnet blir da gjerne boende på institusjon eller i pleiebebolig.

 

Anonymous poster hash: 98a23...9fb

[Anonym bruker]

Jeg håper din venninne får god oppfølging som pårørende. Hun har nok en hverdag få kan forestille seg. ❤️

 

Det å sette fra seg et sykt/pleietrengende barn er ekstremt stigmatiserende og noe ytterst få snakker om. Men det skjer! Også i Norge! Barnet blir da gjerne boende på institusjon eller i pleiebebolig.

 

Anonymous poster hash: 98a23...9fb

Eller i fosterhjem!

 

I første omgang bør jo mor få veiledning, avlastning og hjelp til å håndtere situasjonen. Dette kan hun få gjennom helsestasjon/familiesenter (lavterskel), barneverntjenesten, eller gjennom kommunale tiltak knyttet til barnets diagnose.

 

Anonymous poster hash: de629...935

[Anonym bruker]

Hvor sykt er barnet da?

 

Vet om ei som har et multihandikappet barn med alvorlig epilepsi, hun bor på institusjon. Mor besøker henne selvfølgelig, men har henne ikke boende hjemme.

 

Man Jan jo få avlastning i institusjon også.

 

Anonymous poster hash: 76eb4...5c1

[Anonym bruker]

Man har ikke slike retrettmuligheter i Norge. Det står ikke noen adoptivforeldre klare for å overta andres mislykkede familieprosjekter.

 

Men hun må jo søke hjelp og avlastning.

 

Anonymous poster hash: 43877...a47

[Anonym bruker]

Man har ikke slike retrettmuligheter i Norge. Det står ikke noen adoptivforeldre klare for å overta andres mislykkede familieprosjekter.

 

Men hun må jo søke hjelp og avlastning.

 

Anonymous poster hash: 43877...a47

Du kan overlate barnet til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: afe78...57e

[Anonym bruker]

Kjenner et par som er fosterforeldre til en multihandikappet gutt. Han er 100% pleietrengende. Foreldrene ville ikke ha han.

 

Anonymous poster hash: ab881...0de

[Anonym bruker]

Du kan overlate barnet til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: afe78...57e

De står heller ikke klare med et oppsamlingssystem på uønskede barn, gitt. Men hun kan selvsagt kontakte BV og melde sin egen bekymring til dem. Så kan de prøve å finne de tiltak som vil hjelpe barnet best.

 

Anonymous poster hash: 43877...a47

[Anonym bruker]

De står heller ikke klare med et oppsamlingssystem på uønskede barn, gitt. Men hun kan selvsagt kontakte BV og melde sin egen bekymring til dem. Så kan de prøve å finne de tiltak som vil hjelpe barnet best.

 

Anonymous poster hash: 43877...a47

Beredskapshjem, barnehjem, fosterhjem? Er ikke dette system for både uønskede og vanskjøtte barn? For begge utsettes vel stort sett for omsorgssvikt...

 

Anonymous poster hash: 4d718...e1c

[Anonym bruker]

Beredskapshjem, barnehjem, fosterhjem? Er ikke dette system for både uønskede og vanskjøtte barn? For begge utsettes vel stort sett for omsorgssvikt...

 

Anonymous poster hash: 4d718...e1c

Nope. Det er ikke sånn det fungerer. Man kan ikke som foreldre bare gi fra seg barnet sitt. Fra jobbsammenheng kjenner jeg til i hvert fall 4 familier som ikke har orket mer og vil gi fra seg barnet pga store funksjonshemninger. I alle tilfellene har de fått hjelp i form av omfattende kommunale helse og omsorgstjenester.

 

Anonymous poster hash: 6c97b...373

[Anonym bruker]

Hvis barnet trenger ekstra oppfølging og pleie kan hun iallefall få avlastning fra kommunen. Det er kanskje naturlig å starte der. Hvis hun får avlastning vil hun kanskje klare å ha omsorgen for barnet. 

Anonymous poster hash: f6439...bc2

[Anonym bruker]

Tiltak fra kommune: avlastning på institusjonen eller hos en familie, støttekontakt, BPA (men mor må ta på seg jobben som arbeidsleder), omsorgslønn,

 

Anonymous poster hash: 6c97b...373

[Anonym bruker]

Er det virkelig stigmatiserende å innrømme at man ikke makter å ta seg av et alvorlig sykt barn? Det må jo være en tung og trist avgjørelse å ta, men dersom systemet ikke klarer å gi nok støtte, så vil jo mors tilkortkommenhet være skadelig på lang sikt. Ingen kan tvinge et menneske, som selv innrømmer at de ikke makter jobben, å pleie sitt syke barn over lengre tid.

Hvordan systemet virker i praksis, vet jeg lite om. Men å påstå at det er stigmatiserende å overlate barnet sitt til offentlig pleie blir jo feil. Det vitner heller om selvinnsikt å ta en så tung avgjørelse.

 

Anonymous poster hash: dde5d...e59

[Anonym bruker]

Synd at det ikke finnes en eller annen form for tjeneste å gi fra seg barn til hvis en finner ut av at barn ikke var noe for en, barn var ikke noe som fungerte.

Anonymous poster hash: 3d969...46e

[Anonym bruker]

Nope. Det er ikke sånn det fungerer. Man kan ikke som foreldre bare gi fra seg barnet sitt. Fra jobbsammenheng kjenner jeg til i hvert fall 4 familier som ikke har orket mer og vil gi fra seg barnet pga store funksjonshemninger. I alle tilfellene har de fått hjelp i form av omfattende kommunale helse og omsorgstjenester. Anonymous poster hash: 6c97b...373

Det betyr kanskje at de innerst inne ikke ønsket å gi fra seg barnet, men at de var slitne, fortvilte, usikre og trengte hjelp, støtte og avlastning for å mestre oppgaven som foreldre til et handikapPet barn?

 

Anonymous poster hash: 58eaf...b13

[Anonym bruker]

Nope. Det er ikke sånn det fungerer. Man kan ikke som foreldre bare gi fra seg barnet sitt. Fra jobbsammenheng kjenner jeg til i hvert fall 4 familier som ikke har orket mer og vil gi fra seg barnet pga store funksjonshemninger. I alle tilfellene har de fått hjelp i form av omfattende kommunale helse og omsorgstjenester.

 

Anonymous poster hash: 6c97b...373

Så hvis man feks tar med seg sitt syke barn på kjøpesenteret og etterlater det der, så er det ingen offentlig instans som kommer til å ta seg av det?

 

Anonymous poster hash: 3f927...7fa

[Superdolly]

Så hvis man feks tar med seg sitt syke barn på kjøpesenteret og etterlater det der, så er det ingen offentlig instans som kommer til å ta seg av det?

 

Anonymous poster hash: 3f927...7fa

Hva i all verden mener du med dette? 

 

Nei, det finnes ingen dumpingplass for uønskede barn.

 

Hvis du etterlater deg ditt syke barn på et kjøpesenter (av alle steder), så kan du jo håpe at en av de som jobber der, eller noen av kundene, vil ta seg litt av barnet mens det får etterlyst foreldrene over høyttaleranlegget. Dukker ikke foreldrene opp etter gjentatte etterlysninger, kan det jo hende noen kommer på å ringe politiet eller til og med barnevernet. 

 

I stedet for å la et barn måtte gå gjennom noe slikt, er det kanskje mer fornuftig å ta kontakt med kommunen eller barnevernet og få hjelp til avlastning. 

[Anonym bruker]

Hva i all verden mener du med dette?

 

Nei, det finnes ingen dumpingplass for uønskede barn.

 

Hvis du etterlater deg ditt syke barn på et kjøpesenter (av alle steder), så kan du jo håpe at en av de som jobber der, eller noen av kundene, vil ta seg litt av barnet mens det får etterlyst foreldrene over høyttaleranlegget. Dukker ikke foreldrene opp etter gjentatte etterlysninger, kan det jo hende noen kommer på å ringe politiet eller til og med barnevernet.

 

I stedet for å la et barn måtte gå gjennom noe slikt, er det kanskje mer fornuftig å ta kontakt med kommunen eller barnevernet og få hjelp til avlastning.

Hva jeg mener med det? Det var et svar til anonym som påstår det ikke er mulig å bli "kvitt" ansvaret for et sykt barn. Selvsagt er det det.

 

Anonymous poster hash: 3f927...7fa

[Mrs druestein]

Jeg kjenner en mann som forsøkte å nekte å ta ansvar for sin sønn med down syndrom, han ble alene forsørger siden mor drev med rus.

 

Denne mannen ble far tross at han hadde kappet strengen, så han hadde virkelig tatt sine forhåndsregler. Han var godt oppi 60 åra og orker bare ikke enda et barn. Han har også hjerteproblemer

 

Han fikk ikke gi fra seg barnet og har i dag alene omsorgen for gutten.

[Anonym bruker]

Så hvis man feks tar med seg sitt syke barn på kjøpesenteret og etterlater det der, så er det ingen offentlig instans som kommer til å ta seg av det?

 

Anonymous poster hash: 3f927...7fa

Barnevernet vil selvsagt gripe inn.

 

Men det er ikke slik at du sier at du ikke makter omsorg, også er du kvitt barnet dagen etter. Dette er en kjempelang prosess for å få det juridiske på plass. Som regel vil de undersøke om noen andre i familien kan bli fosterforeldre.

 

Og barnet? Bor i midlertidig hjem i beste fall. Institusjon i verste fall.

 

Anonymous poster hash: e1afc...9f7

[Ophiophagus Hannah]

Hvis man overlater et alvorlig sykt barn alene, på et kjøpesenter eller andre plasser, så blir man nok politianmeldt.

 

Jeg vet ikke hvordan det er hvis man vil "gi" fra seg et sykt barn, men hvis det faktisk går, fordi man har for dårlig omsorgsevner, er det svært vanskelig å finne fosterfamilier til disse barna.

 

Jeg leste den forferdelige saken om jenta som ble ristet, i Dagbladet. Der jobbet de iherdig med å finne fosterforeldre som kunne ta seg av en multihandikappet jente. Dette var svær vanskelig, og det så lenge ut som hun måtte vokse opp på en institusjon (som helt sikkert ville tatt seg svært godt av henne, men som ikke kan sammenlignes med å ha en familie) men til slutt så det ut som de hadde greid å finne en god familie til jenta. Heldigvis.

[Anonym bruker]

Da var det bedre før, når de hadde slike barnehjem som barn kunne plasseres på av de som ikke ville ha barna og så kunne de som ville ha barn gå dit og velge seg noen barn.

Anonymous poster hash: 3d969...46e

[Iiiiik]

Det er ikke sånn at det å gi fra seg barnet sitt er et valg det er enkelt å ta i Norge. Det er klart at et barn uten omsorgsgivere vil bli ivaretatt av det offentlige, men både barnevern og tiltak for funksjonshemmete vil prøve å sette foreldrene i stand til å ta vare på barnet sitt selv. I de aller fleste tilfeller vil det være bedre for barnet å bo sammen med foreldrene enn å vokse opp på en institusjon. For multifunksjonshemmete barn finnes det få fosterhjem.

[Anonym bruker]

 

Da var det bedre før, når de hadde slike barnehjem som barn kunne plasseres på av de som ikke ville ha barna og så kunne de som ville ha barn gå dit og velge seg noen barn.

 

Anonymous poster hash: 3d969...46e

Har du endelig blitt gammel nok til å se "Annie"?

 

Anonymous poster hash: 43877...a47