Mannen er deprimert. Han har sagt forholdet er over, men

[Anonym bruker]

At han fortsatt elsker meg.

 

Han sier så mye rart for tiden,at livet er mer enn jobb,kjøre unger hit og dit,sofa og tv. Greit nok,men han trener også 12 timer i uka,alltid gjort.

Jeg har vært gjennom en tøff periode som fortsatt ikke er over,og jeg er sliten. Pga dette har jeg ikke hatt overskudd til meg selv,lagt på meg 7 kg,og har nok med jobb,barn og hus,og dette kritiserer han meg for.

 

Jeg er ikke deprimert,bare sliten,ting blir snart bedre ift det jeg står oppe i, (alvorlig sykdom på mitt særkullsbarn).

 

Han mener vi må tenke på barna,og fortsatt bo sammen et par år til pga økonomi,så vi begge får grei egenkapital.

 

Jeg er knust,men har ingen å prate med da dette er så ferskt,og han vil ingen skal vite noe. Han vil altså leke famile/forhold,samtidig som han vil være fri.

 

Hjelp meg damer. Ville dere bodd med han i to år for å slippe og leie bolig?

Jeg har gått ned 4 kg på 1 uke,spiser bare fordi jeg må. Er så bekymret for fremtiden 😯

 

Anonymous poster hash: fca4e...9a5

[Anonym bruker]

Hvis du har gått ned 4 kg på 1 uke er du alvorlig ute og kjører og bør søke hjelp hos familie eller lege snarest!

 

Anonymous poster hash: 8cbf6...36e

[Superdolly]

Det er ikke opp til han å bestemme om du skal få lov å snakke med noen eller ikke. Han kan ikke slippe en slik bombe i hodet på deg og etterpå kreve at du tier stille om det. Har du en venninne, en søster, din mor eller noen det er naturlig for deg å snakke med om dette, så snakker du med dem hvis det er det DU ønsker. For han har ikke rett til å nekte deg det.

 

Likedan har han ingen rett til å kreve at du skal bo sammen med ham i to år til "for barnas skyld" og for det økonomiske. Dette bestemmer han ikke alene lenger, rett og slett. Så nå er det opp til deg å finne ut hva du vil.

 

Jeg er også enig med anonym over her: Når du har gått ned 4 kg på en uke, er det noe alvorlig galt. Så sett deg ned og tenk på deg selv først, for en gangs skyld. Hva er best for DEG?

[Anonym bruker]

Gå snarest til den korttenkte dusten og si; Du, jeg vil bare takke deg for at du tok opp det betente emnet vårt forhold! Jeg er faktisk enig med deg. Jeg vil ikke bo sammen med deg i to år kun pga økonomi, nå skal jeg bruke de neste ukene på å orientere meg om hvilke rettigheter jeg har.

Så, takk skal du ha!

 

Kan nesten garantere at du vil se en helt annen mann i løpet av kort tid! Ta tilbake makten kvinne!

Han har deg i sin hule hånd!

 

Anonymous poster hash: 6c30e...6c2

[Anonym bruker]

Om du har gått opp 7 kg, og så ned 4 kg, så er vel ikke så farlig....?

Anonymous poster hash: 6afa6...a26

[Anonym bruker]

Gå snarest til den korttenkte dusten og si; Du, jeg vil bare takke deg for at du tok opp det betente emnet vårt forhold! Jeg er faktisk enig med deg. Jeg vil ikke bo sammen med deg i to år kun pga økonomi, nå skal jeg bruke de neste ukene på å orientere meg om hvilke rettigheter jeg har.

Så, takk skal du ha!

 

Kan nesten garantere at du vil se en helt annen mann i løpet av kort tid! Ta tilbake makten kvinne!

Han har deg i sin hule hånd!

 

Anonymous poster hash: 6c30e...6c2

Jeg sa det for noen dager siden,da sa han at jeg måtte tenke og ikke være egoistisk,man kan ikke leie når man har barn. At det bare var dårlig leiligheter man fikk leid,og barna hans skulle ikke bo i noe rottereir. Han mener 2 år er ingenting ift at vi begge da får kjøpt uten å ta opp så mye lån.

 

Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarer å bo med han,han vil ikke søke hjelp. Sier han gjerne skulle tatt livet sitt,men gjør det ikke av hensyn til barna.

Og i tillegg all denne kritikken mot meg,at jeg ikke har tatt vare på meg selv. At barnet mitt er alvorlig sykt og at mye tid går selvfølgelig til barnet Ser han ikke er årsaken.

 

Jeg er vel muligens i en sjokkfase ennå,jeg har egentlig alltid sett på meg selv som sterk,men nå ble det litt mye for meg å fordøye.

 

Anonymous poster hash: fca4e...9a5

[Anonym bruker]

Jeg sa det for noen dager siden,da sa han at jeg måtte tenke og ikke være egoistisk,man kan ikke leie når man har barn. At det bare var dårlig leiligheter man fikk leid,og barna hans skulle ikke bo i noe rottereir. Han mener 2 år er ingenting ift at vi begge da får kjøpt uten å ta opp så mye lån.

 

Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarer å bo med han,han vil ikke søke hjelp. Sier han gjerne skulle tatt livet sitt,men gjør det ikke av hensyn til barna.

Og i tillegg all denne kritikken mot meg,at jeg ikke har tatt vare på meg selv. At barnet mitt er alvorlig sykt og at mye tid går selvfølgelig til barnet Ser han ikke er årsaken.

 

Jeg er vel muligens i en sjokkfase ennå,jeg har egentlig alltid sett på meg selv som sterk,men nå ble det litt mye for meg å fordøye.

 

Anonymous poster hash: fca4e...9a5

Han prøver å bestemme over deg. "Man kan ikke leie når man har barn"? Jo, det kan man såklart.

 

Men alt i alt er det jo han som ødelegger for alle, fordi han ikke tar tak i sin egen psykiske helse, men i stedet klistrer det hele over på deg.

 

Anonymous poster hash: bea5b...5b6

[Sint naken biltyv]

Prat med familie, flytt ut og lei. Han bestemmer ikke over deg og det han driver med nå er hersing

[Anonym bruker]

Mannen din er kanskje deprimert, men han er også ganske stygt med deg, manipulerer deg og psyker deg ned.

Han er så deprimert at han har suicidale tanker, og han sier han ikke vil ta livet sitt pga. barna. Men han forteller det til deg. Om han mener å bruke sine suicidale tanker som en måte å manipulere deg, det er ikke sikkert, men uansett så får det en manipulerende virkning.

 

Det er så enkelt at du ikke kan bo i to år til med denne mannen, du ser selv at du blir ødelagt av ham. Han har nå så store problemer, at hvis han ikke umiddelbart søker hjelp, så kan du ikke bo med ham og la barna bo med ham.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg faktisk ha spilt med for å få ham med på familievernkontoret. Jeg ville sagt at hvis dere skal bo sammen et par år til, da må dere til parterapi. Og der kan du ta opp alt om hans depresjon, hans suicidale tanker, at han ikke vil oppsøke hjelp - i tillegg til alt det "vanlige", at han ikke bidrar i hjemmet, at han ikke gjør noe med barna i hverdagen, bortsett fra å kjøre dem hit og dit. På den måten vil du få en slags dokumentasjon på problemene han har, måten han reagerer på når du tar opp problemene dere har i forholdet og problemene han har selv, og ikke minst det at han gjør noe med barna i hverdagen.

 

Hvis han nekter også parterapi, da må du nesten bare flytte fra ham uansett. Da hadde jeg i så fall tatt ringt fastlegen hans og fortalt hvor deprimert han er, at han har suicidale tanker, men sier han ikke vil gjøre noe med det "av hensyn til barna", men siden han ikke vil søke hjelp så kan du ikke lenger bo med ham. Og så ville jeg tatt opp samme som jeg skrev jeg ville tatt opp i parterapi på mekling. Han er så deprimert, gjør ikke noe med barna, at du spiller spørsmål om det er trygt å la ham få ha samvær alene med barna, spesielt siden han nekter å oppsøke hjelp for tilstanden sin.

Jeg ville også ha informert hans foreldre, ev. søsken, om hvor deprimert han er og at han nekter å oppsøke hjelp eller snakke med noen. Da får de ev. ta jobben med å hjelpe ham når du og barna har flyttet.

 

Det å nekte deg å snakke om dette med noen er en måte å kontrollere og manipulere og isolere deg. Det kan du ikke godta.

 

Dette påvirker deg så mye nå at du må ta grep med det samme - før du selv blir fysisk og psykisk syk av det. Du har et sykt barn som du må holde deg frisk for, og du har andre barn du må holde deg frisk for. Du har ikke råd til å bo sammen med mannen lenger enn absolutt nødvendig inntil du kan flytte.

Anonymous poster hash: edfd7...831

[Anonym bruker]

Bedre for ungene å bo i leid leilighet enn sannen med en som tenker på selvmord.

Han har sagt sitt og tatt ett valg. Hva du velger har han ingen ting med.

Anonymous poster hash: 87183...d6b