Barnet ligner ikke på far

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg og kjæresten har vært sammen i kun 6 mnd og tør ikke ta det opp med han. Men jeg har en vond klump i magen. Sønnen hans ligner ikke et fnugg på faren sin. Verken i utsende eller fasong. Er ikke det litt merkelig? Jeg vet at de ikke var sammen når hun fant ut at hun var gravid. Må slå dette fra meg, men hver gang jeg ser han og sønnen sin sammen, så tenker jeg på det. Tenk om det ikke er hans. Jeg kan ta feil ikke sant?

 

Kan jeg snakke med han om det når vi har vært sammen lenger? Eller er dette noe jeg må holde for meg selv? Det hele ble litt pinlig da jenta mi på 12 år kommentere til meg foran han... ble helt satt ut og viste ikke hva jeg skulle svare.

 

Vet ikke hvem jeg kan si det til, så må bare få det ut et sted.

 

Anonymous poster hash: 9bc57...621

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt det opp.

Anonymous poster hash: eb440...7ca

[Anonym bruker]

Minefelt. Jeg har 3 barn,2 er prikklik meg og min familie,ser ikke noe likhet med faren eller hans familie i det hele tatt. Minsten derimot... Skulle ikke tro at jeg var moren,alt har han fra far.

 

Anonymous poster hash: ac6e0...0dc

[Surogvanskelig]

Nei, det er ikke merkelig. Hva vil du oppnå?

[Anonym bruker]

Ingenting rart med det. Har to barn. Eldste ligner meg veldig, har ingenting av utseendet hans. Datteren lignet pappaen sin som baby. Nå i dag er begge to like meg,omtrent ingenting av likheter fra pappaen. Og er ganske så sikker på at det er han som er faren 😉😄

 

Anonymous poster hash: 3bf89...a45

[Miss Chocolate]

Er mange som har barn som overhodet ikke ligner på verken mor eller far..

Min svigerinnes ene datter ligner verken på foreldre eller søsken.. men da vi så barndomsbilder av far skjønte vi hvor hun hadde utseende fra (ligner ikke på faren slik han ser ut nå).

[Anonym bruker]

Det er vel ikke rart. En venninne har barn med en fra midtøsten, datteren har blondt hår og blå øyne og helt lys i huden, faren er brun, har svart hår og brune øyne. Men han er faren selvom de ikke ligner litt.

 

Anonymous poster hash: 42719...9c2

[Anonym bruker]

Det er jo mange barn det som får overvekt av utseendegenene fra den ene siden. Det er flere søsken der den ene er veldig lik moren og den andre veldig lik faren. Er moren og faren veldig forskjellig blir jo søskene det også. 

Her er f.eks. et tvillingpar: http://www.tv2.no/a/6654143/  

Anonymous poster hash: cb8ea...07e

[Tyra79]

Vi har tre barn. Eldste er lik meg og min familie. De to neste kan det se ut som jeg ikke var med på i det hele tatt😜!

 

Begge de to yngste er som snytt ut av nesen på faren, i jente- og gutteversjon.

 

Det rare/ fascinerende er at vi ser søskenlikheter hos alle tre. Personligheten til minstemann kjenner jeg meg veldig igjen i! Jeg VET hva han tenker og føler, omtrent. Vi er veldig like, det er ganske sprøtt!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min gutt på 9 år ligner ikke på faren sin i det hele tatt bortsett fra hårfargen.

Pappaen er mørk i håret og har brune øyne.

9 åringen hadde knallblå øyne og helt lyst hår frem til han var 5 år. Nå har han blitt mørkere i håret og har blå grønne øyne men fortsatt veldig ulik sin far.

Så det går ann.

[❤lille stjerne❤]

Nei, ikke alle barn ligner foreldrene sine så det er ikke noe rart. Jeg ville ikke tatt det opp. Hva oppnår du med det? Om det skulle vist seg at det ikke er hans biologisk så er det jo uansett hans by heart.

[Anonym bruker]

Han ligner sikkert på morens side.

 

Jeg og mannen har to unger. Den ene er lys med blå øyne og den andre mørkt hår med brune øyne.

Anonymous poster hash: eebfa...72d

[Anonym bruker]

Eldste her er omtrent identisk med meg... Viser bilder av meg på samme alder til henne og hun tror det er seg selv... Det er faktisk ingenting ved hennes fysikk eller utseende som skulle tilsi at pappaen er pappaen hennes Eeeeneste er at hun har arvet petimeter tenking og enkelte fakter av sin far... Ellers nada

 

Minste derimot.... har myyyye mer fra far sin side.

 

 

Genetikk er rare greier

 

Uansett... Hva har det å si om det faktisk ikke er biologisk sønn(trur nok at barnet er det), han vil jo uansett være pappaen.

Anonymous poster hash: 93e4b...2f5

[Anonym bruker]

Verken jeg eller min søster ligner på hvor mor. Ligner kun på min far.

 

Til og med mine barn ligner på min far. Så mange tror han er biologisk far hvis han er ute med barnebarna.

Veldig morro hvis min mann er med og folk tror det er min fsr som er pappa. Åhh så lik pappaen sin da gitt. Mkn far ler og peker nek det er de ikke, der står han. Men de er lik sin bestefar. Sterke gener.

Ham skryter av de såkalte sterke genene han har.

 

Anonymous poster hash: 963c1...473

[Anonym bruker]

Det vel er ikke så rart.

Sønnen min ligner overhodet ikke på meg men han ligner på faren.

Flere venniner av meg har barn som ikke ligner på faren men som ligner på moren.

Så blir for dumt å komme med utro teorier bare fordi barnet ikke ligner på far!!

Anonymous poster hash: 797fd...1b1

[Anonym bruker]

Men det kan jo være lurt å sjekke DNA-test? Bare for å være sikker? Det skader jo i alle fall ikke.

Anonymous poster hash: eb440...7ca

[Anonym bruker]

Beklager alle skrivefeil.

 

Mobilskriving og ammkng er ikke lett.

 

Anonymous poster hash: 963c1...473

[Anonym bruker]

 

Men det kan jo være lurt å sjekke DNA-test? Bare for å være sikker? Det skader jo i alle fall ikke.

 

Anonymous poster hash: eb440...7ca

 

Det kan skade mer enn det hjelper? Hva skal det være godt for? Hva om det gjør at far plutselig blir usikker på sine egne følelser, eller barnet? Hva om mor da plutselig vil gjøre at far ikke skal være juridisk far og han hadde mistet alle "rettigheter" til barnet sitt?Bare surr å gjør noe sånt, bare fordi..... Gjør ikke sånt kun for å stille egen nysgjerrighet. Det gjør man hvis en ønsker å frasi seg farskap eller fordi barnet kanskje trenger organdonasjon..

 

Anonymous poster hash: 93e4b...2f5

[Superdolly]

 

Men det kan jo være lurt å sjekke DNA-test? Bare for å være sikker? Det skader jo i alle fall ikke.

 

Anonymous poster hash: eb440...7ca

 

Det kan skade samarbeidsklimaet med mor ganske kraftig. Det er jo en indirekte måte å si til henne at de tror hun lyver når hun sier at kjæresten til hi er far til barnet, og det finnes jo en viss mulighet for at hun kan ta det ille opp. Så kan det jo hende at DNA-testen viser at his kjæreste faktisk er barnets far, og da må hi og kjæresten forholde seg til en kvinne de har beskyldt for løgn.

 

Jeg tenker at hi må tenke nøye og grundig gjennom hva hun egentlig vil oppnå med å ta opp dette, før hun faktisk gjør det. Og da er det ikke nok å tenke gjennom at barnet ikke ligner på far. Hun må tenke gjennom alle mulige konsekvenser av å ta det opp. Og en mulig konsekvens er et mye dårligere samarbeidsklima mellom dem og mor framover.

[Anonym bruker]

Når folk ser familien vår spør de om mannens genetiske materiale er utslettet fra jordens overflate.

 

Med andre ord likner de ikke et fnugg på faren sin noen av dem.

 

Er det et problem?

 

Anonymous poster hash: 0d68c...18c

[Anonym bruker]

Sønnen min ligner ikke på meg i det hele tatt.

Men jeg vet at han er min sønn 💙

 

Anonymous poster hash: f9b79...154

[Mandala]

Min datter ligner overhodet ikke på meg. Ikke i farger, ikke i kroppsfasong og ei heller i væremåte. Men hun er min altså 😉

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lik faren min i det hele tatt. Han er mørk i huden og har mørkt hår. Jeg er lys og blond. Ikke noe annet ligner heller, ingen tror det er faren min. 

Men, jeg har arvet en arvelig sykdom fra han - så det er ikke noe tvil. 

Anonymous poster hash: 7ae1d...8da

[Brennheite Badeand]

Med mindre sønnen hans er mulatt og både han og moren er helnorske ville jeg latt det ligge.

Hva vil du oppnå med å si noe?

[Anonym bruker]

Etter så lang tid, er genene relevante?

 

Anonymous poster hash: ae85a...b3a