Anonym bruker Skrevet 4. februar 2017 #1 Skrevet 4. februar 2017 Jeg snakker ikke om sykdommen min til noen. Ikke en gang samboer. Men en i familien har samme sykdom, og når vi treffes diskuterer vi ofte medisiner, vondter og diverse. Syns det er litt godt, men føler det blir litt mye for samboer som alltid er med når jeg treffer denne personen. Dere andre kronikere, er dere med i en forening eller noe der dere kan snakke med andre i samme situasjon? Finner så lite om dette på nett, skulle ønske det fantes et forum man kunne skrive om det, sånn som her. Anonymous poster hash: 24b75...c2d
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2017 #2 Skrevet 4. februar 2017 Finnes ingen forum om det jeg feiler, men har funnet et utenlandsk forum. Er mye rart der, så jeg er egentlig ikke aktiv der. Men jeg fikk kontakt med en i Australia gjennom det forumet, og vi har litt kontakt, utveksler litt erfaringer, kunnskap og ny forskning som vi kommer over. Vi skriver kanskje like mye om andre ting, men det er godt å ha noen som vet hva man sliter med. Anonymous poster hash: 6831c...fc6
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2017 #3 Skrevet 4. februar 2017 Nei, jeg synes ikke noe om slikt. Min er faring sr at det blir å lulle seg inn i sykdom og negativitet. Jeg hatt ikke behov for å snakke om medisiner og "vondter", og blir egentlig gal av folk som skal snakke om alt det negative! Anonymous poster hash: debb5...678
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2017 #4 Skrevet 4. februar 2017 Jeg har to søsken med samme plager som meg (arvelig), og vi er som regel innom temaet hver gang vi treffes. Men det blir mest på et humoristisk nivå, og litt utveksling av erfaringer og tips. Klaging og syting gidder vi ikke, det blir bare deprimerende. Anonymous poster hash: 789cc...e98
Gemini77 Skrevet 4. februar 2017 #5 Skrevet 4. februar 2017 Nei og ikke kunne jeg tenke meg å være medlem av noen forening heller. Var på revmaskole et par år etter jeg fikk diagnosen hvor jeg møtte "likesinnede" over 3 dager. Forskjellige innlegg av leger, sykepleiere, andre syke etc og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg sykere enn jeg gjorde da jeg var der - verken før eller siden. Skulle tro det nesten var enestående at jeg sto på beina uten hjelp, med barn, jobb og hund. Et par venninner kan spørre hvordan jeg har det helsemessig og kan si litt kjapt om det men det er det. Resten sparer jeg til legene når jeg er på kontroll.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2017 #6 Skrevet 4. februar 2017 Nei, jeg synes ikke noe om slikt. Min er faring sr at det blir å lulle seg inn i sykdom og negativitet. Jeg hatt ikke behov for å snakke om medisiner og "vondter", og blir egentlig gal av folk som skal snakke om alt det negative! Anonymous poster hash: debb5...678 Hvorfor tror du jeg ikke snakker til noen om det egentlig? Derfor jeg vil snakke med andre for å utveksle erfaringer, ikke for å fortelle hvor vondt jeg har! Anonymous poster hash: 24b75...c2d
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2017 #7 Skrevet 5. februar 2017 Nei, jeg synes ikke noe om slikt. Min er faring sr at det blir å lulle seg inn i sykdom og negativitet. Jeg hatt ikke behov for å snakke om medisiner og "vondter", og blir egentlig gal av folk som skal snakke om alt det negative! Anonymous poster hash: debb5...678 Å skaffe seg kunnskap er på ingen måte det samme som å lulle seg inn i sykdommen og negativitet. Tvert om viser det seg at de som skaffer seg god kunnskap om sykdommen de har greier seg bedre enn mange andre. Det er fullt mulig å skaffe seg kunnskap og samtidig holde en positiv holdning til både sykdommen, funksjon og livet generelt. Anonymous poster hash: 6831c...fc6
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2017 #8 Skrevet 5. februar 2017 Jeg er ikke kronisk syk selv, men jobber som sykepleier og ser hvordan mange pasienter har godt av å være med i foreninger og få utvekslet erfaringer. Mange nydiagnostiserte lurer på hvordan andre med samme sykdom takler utfordringene i hverdagen. Andre igjen har aldri følt seg sykere etter at de ble med i slike grupper. Ser likevel at de fleste har godt av å snakke om erfaringer og tanker de har rundt sykdommen enn å holde det inne. Det er som du selv sier HI, det kan ofte bli mye for de nærmeste å høre om dine plager og da er det godt å ha noen i samme situasjon å snakke med. Anonymous poster hash: 56cc5...d10
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå