Hvordan ville dere tatt dette? Bare jeg som blir trist..?

[Anonym bruker]

Kort fortalt, så gjorde tilfeldigheter at jeg og ei venninne var i ivf behandling samtidig. Det er jo en lang prosess med medisiner osv før selve befruktningen, og det er ganske tøft psykisk. Vi var mye sammen gjennom dette og pratet om opp og nedturer, og støttet hverandre. Jeg ble gravid først, ved ivf. Hun ble gravid bare 1,5 mnd etter meg - naturlig mens hun gikk på medisiner til ivf. 

 

Vi var begge veldig glade på hverandres vegne! Og vi snakket mye om både min "befruktning" (for hun kom jo aldri så langt i ivf) og at hun ble gravid ganske uventet - for det syntes vi jo var veldig gøy og hyggelig

 

Men så i ettertid.... har hun flere ganger sagt at "hun er så glad for at hun fikk det til naturlig"...,. om vi prater om søsken kan hun si at "jeg føler ikke jeg trenger flere, for jeg har jo klart å få denne helt naturlig", og hun skryter veldig av at hun synes det er så fantastisk at kroppen hennes "klarte dette selv",og at det er veldig viktig for henne å ha klart å lage barn selv...

 

Jeg har ikke sagt noe,men jeg merker jeg blir litt trist.... føler jo at hun på en måte sier at hun er bedre enn meg, eller at hennes barn er bedre på en måte.... eller at jeg er "uheldig" som har fått en flott datter ved ift... vanskelig å forklare...

Anonymous poster hash: 312ab...fe7

[Anonym bruker]

Du overreagerer. Dere har begge fått en baby. Hun føler det holder med en. Kanskje hun ikke orker å gå gjennom alt på nytt igjen

 

Anonymous poster hash: e29aa...178

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvorfor du tenker slik. Men jeg tror ikke hun mener noe vondt med det. Vi hadde også ivf. Og hadde kroppen min klart det selv, hadde jeg vært kjempe stolt.

Men jeg hadde ikke tenkt at de som må gjennom ivf er noe dårligere.

 

Anonymous poster hash: 3fea0...0d8

[Anonym bruker]

Men hun "klarte" det jo ikke selv. Hun hadde neppe blitt gravid uten medisinene! Jekk henne ned neste gang. For noen få tiår siden hadde hun gått barnløs i graven. Og hva er hele den greia med å være stolt over å få til noe "naturlig"? Om det så gjelder unnfangelse eller fødsel? Jeez, selv en fjortis på flatfylla presterer å bli gravid naturlig og selv den dvaskeste mor kan føde naturlig, uten at det gjør dem til noen fantastiske mødre av den grunn.

 

Anonymous poster hash: bc24f...fe6

[Anonym bruker]

Du overreagerer. Dere har begge fått en baby. Hun føler det holder med en. Kanskje hun ikke orker å gå gjennom alt på nytt igjen

 

Anonymous poster hash: e29aa...178

Nei, hun skal ha en til nå. Hun mente bare at hun ikke trengte fordi hun hadde klart å få en naturlig... og da var hun fornøyd...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 312ab...fe7

[Hjertefru]

Hvis venninna di gnir det inn at hun har fått det til med naturmetoden overfor deg, da er hun rett og slett helt idiot og mangler noen sosiale ferdigheter.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du føler det på den måten, og det kan jo høres ut som det er litt det hun mener også... men det er ikke sikkert. Kanskje hun rett og slett bare ble veldig glad og overrasket?

 

Jeg har også fått et barn ved hjelp av IVF, etter å ha følt at kroppen motarbeidet meg på alle måter i årevis. Jeg har kraftig PCOS, og det føltes som ingenting fungerte slik det skulle. Ikke engang IVF behandlingen til å begynne med, den ble avbrutt to ganger pga overstimulering, og den ene gangen ble jeg innlagt i en uke.

 

Jeg ble derfor veldig positivt overrasket over å ha et helt problemfritt svangerskap, en drømmefødsel og å klare å amme uten problemer. Endelig fungerte kroppen min! Ingen av disse tingene var noe jeg over hodet forventet, så jeg ble veldig glad og takknemlig. (Ikke stolt, for det var jo ikke min fortjeneste.) Jeg forventet jo å få alle tenkelige og utenkelige problemer underveis, siden det var det jeg var vant til.

 

Men jeg har ikke nevnt disse tankene for noen, da de nok lett kan misforstås og tas ille opp av noen som har hatt det problematisk på andre områder enn meg.

Anonymous poster hash: 419ee...3c9

[Optatium]

Det Hjertefru sa.

[Anonym bruker]

Hva med å si det til henne? Fint og rolig, kan du si at medisinene hennes hr nok hjulpet henne litt på vei, og at du føler det som ett lite stikk mot det.

Det viktigste for dere to er jo at dere ble gravide. Hvordan det er ble det, er ved det samme.

 

 

Anonymous poster hash: ef231...0cb

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du kan ta det litt til deg, men jeg tror nok ikke det er meningen at hun sier det for å såre deg. Hun er nok bare glad og overrasket over at det gikk likevel! Kanskje syns hun at ivf var et nederlag og selvtilliten hennes fikk en knekk når hun ikke klarte det. Så ble hun så utrolig glad når det viste seg at det gikk likevel! Hun tenker sikkert bare ikke over at det kanskje sårer deg. 

 

Om hun fortsetter med dette i det uendelige så ville jeg kanskje sagt noe, men generelt ville jeg ikke laget noen dårlig stemning over det. Men ikke ta det til deg! Det er ikke et stikk mot deg!

Anonymous poster hash: ed476...410

[Anonym bruker]

Noen gravide damer blir jo helt utrolig selvsentrerte og ufølsomme, uten at det er vondt ment. Kanskje hun er stuck i sin egen boble?

 

Anonymous poster hash: 137ce...f4a

[Anonym bruker]

Men hun "klarte" det jo ikke selv. Hun hadde neppe blitt gravid uten medisinene! Jekk henne ned neste gang. For noen få tiår siden hadde hun gått barnløs i graven. Og hva er hele den greia med å være stolt over å få til noe "naturlig"? Om det så gjelder unnfangelse eller fødsel? Jeez, selv en fjortis på flatfylla presterer å bli gravid naturlig og selv den dvaskeste mor kan føde naturlig, uten at det gjør dem til noen fantastiske mødre av den grunn.

 

Anonymous poster hash: bc24f...fe6

Haha! Og enig👍🏻

 

Anonymous poster hash: 1a2e9...4d9

[Anonym bruker]

Jeg gjetter at hun ikke mener det vondt. Og hun mangler sosiale antenner.  

 

Anonymous poster hash: 8ed9a...8bf

[Anonym bruker]

Vet du hva, HI. Her er det venninnen din det er noe galt med og ikke deg. Hun virker jo unektelig tankeløs, i beste fall. Hvorfor i alle dager skal det å ha klart det naturlig være noe å skryte over? Det er jo ikke slik at det å kunne bli gravid er en kjempeprestasjon som man må trene til. Det handler heller ikke om talent. Kroppen din har uansett klart å lage et menneske, så fokusér på det og drit i henne. Dere blir mamma, begge to, det er det viktigste uansett om barnet er naturlig laget, med hjelp eller adoptert.

 

Anonymous poster hash: 8b91b...0b5

[Anonym bruker]

Synes venninna di høres ut som en idiot.

 

Anonymous poster hash: 8ee62...a25

[Mummy79]

Har man gått gjennom IVF, vet man hvor hard prosess det er både fysisk og psykisk. Det er uansett VELDIG dårlig gjort av "venninnen" din å si dette, men på den andre siden, så får du sett hva hun egentlig tenker om dette og kanskje tom om deg?

 

Istedenfor å være glad på dine og egne vegne, bruker hun situasjonen til å hevde seg.

[Heihånåerdetjuligjen]

Komplett idiotisk uttalelse. Hun er garantert klar over det, og det er en slem måte å hovere på. Virker som om hun er misunnelig for at du også har fått baby.

 

Ville gjort henne oppmerksom på at hun sier dette ofte, og at du lurer på om det ligger noe under. Si at du blir såret.

[Mostly Harmless]

Hvis hun virkelig sier "jeg føler ikke jeg trenger flere, for jeg har jo klart å få denne helt naturlig", er hun jo helt idiot. Helt greit å ikke ville ha flere, også forståelig å ikke ønske å gå gjennom en vanskelig prosess flere ganger, men å si hun ikke trenger flere fordi første ble til naturlig? Hva mener hun da? At IVF-barn er ikke ekte barn?

 

Blir som hvis jeg skulle sagt til min venninne som måtte gi opp ammingen etter massive problemer, at "her gikk ammingen så lett at jeg trenger ikke flere barn, jeg". Det ville jo ikke kunne tolkes som noe annet enn "Bedre lykke neste gang. Kanskje du klarer å lage skikkelig mat til neste unge, da, så du får ett skikkelig barn, i det minste".

 

Ville tatt en prat med henne og spurt hva hun egentlig mener.

[Superdolly]

Komplett idiotisk uttalelse. Hun er garantert klar over det, og det er en slem måte å hovere på. Virker som om hun er misunnelig for at du også har fått baby.

 

Ville gjort henne oppmerksom på at hun sier dette ofte, og at du lurer på om det ligger noe under. Si at du blir såret.

Dette. Ville tatt det opp neste gang hun sier det, og fortalt at det er sårende. Ville spurt hva hun egentlig mener å si. Mener hun at barn som er blitt til ved IVF ikke er ordentlige barn? 

 

Litt avhengig av reaksjonen hennes ville jeg muligens revurdert hele vennskapet. Jeg gidder ikke bruke tid på folk som gjør sitt beste for å kritisere meg og trykke meg ned, og fortelle meg at alt deres er så fantastisk mye bedre enn mitt. Jeg hadde en slik venninne en gang, og jeg faset henne ut. Og jeg fikk det så mye bedre med meg selv etterpå!

[Sint naken biltyv]

Fortell drittungen neste gang du prater med henne at hun ikke klarte det selv. Hun fikk jo medisiner og det er ikke å klare det selv

Endret 3. februar 2017 av Sint naken biltyv

[Urwa]

Her er det venninden din som oppfører seg teit. Kos deg med barnet ditt og blås i henne.

[Twintipp og himmelblå]

Da haddd jeg svart: Ja, er ganske fornøyd med ivf selv, der har de faktisk satt inn et egg de vet er godt, og det er en stor trygghet!

 

Å bli gravid kan selv en uviten idiot bli, krever absolutt kunnskap på et minimum!

 

Men, for ei venninne?!? Hun må ha mindreverdighetskomplekser.

[Iiiiik]

I beste fall er det tankeløst, i verste fall er det gjort intensjonelt. Uansett ville jeg sagt fra til henne om at jeg ble lei meg. "Du, når du sier at du er så glad for at ditt barn ble unnfanget naturlig, så klarer jeg ikke å la være å tenke at du samtidig forteller meg noe. At vårt barn ikke er like bra på en måte, fordi vi måtte ha så mye hjelp til å få ham. Jeg skjønner at du er glad for å ha blitt gravid, men jeg synes det er rart hvis du tror det er måten barnet er unnfanget på som avgjør hvor glad man er etterpå." 

 

Jeg er som regel den første til å si at jenter her inne krever for mye av venninnene sine, og at man må leve med deres svakheter og glede seg over det som er godt i relasjonen. Dette rammer deg imidlertid på ditt mest sårbare, og da har du ingenting å tape på å si ifra. Hvis hun går i forsvar, så fortsetter en ødeleggelse av det fine, som allerede er i ferd med å ødelegges. Hvis hun bare er tankeløs og egosentrisk, så sier hun unnskyld og stopper med disse kommentarene.