Jeg har vært dum.

[Anonym bruker]

Har oppstått noen problemer i forholdet mitt med mannen.

Jeg har en uke nå vurdert å gå ifra han. PGA min psyke. Mye som har skjedd.

Mannen er så klart helt knust og håper vi skal komme oss igjennom det.

 

Men så har jeg vært dum. Jeg har hatt kontakt med en annen mann. Han gir meg oppmerksomhet blant annet at jeg er fin og at han vil jeg skal lykkes i livet.

 

Vi har pratet litt fram og tilbake. Han vil møte meg. Men jeg vil ikke bak ryggen til mannen. Hadde jeg vært singel så..

Men så er det så godt å få oppmerksomhet fra en annen.. Venter på at han skal sende sms.

 

Tok opp hva det var som plagde meg, og for meg virket det ikke som at han brydde deg. Vet jo at han bare vil ha kroppen min.. Men var noen følelser som han aldri kunne forstå at jeg satt med, og det gjorde så vondt. Klarer ikke slutte å tenke på det. Og heller ikke han.

 

Skammer meg. Og vondt at han ikke bryr deg heller. Fordi om det er helt tullete av meg å tro noe slikt

 

Trenger råd..

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Anonym bruker]

Din psyke vil være et problem, selv om du får en ny mann. Ingenting endrer seg der.

 

Bli hos mannen din, og jobb dere igjennom det. Og naturligvis: Kutt kontakten til han andre.

Det er ikke grønnere på andre siden!

 

Anonymous poster hash: dba87...4ea

[Anonym bruker]

Ja, utrolig teit og barnslig. Hva du gjør? 

 

1. Du går fra mannen NÅ, også flytter du ut og møter denne mannen om du ønsker det.

2. Du sletter nr hans, ber han om å ikke kontakte deg mer. 

 

Så enkelt er det faktisk...

Anonymous poster hash: b7976...cb7

[Anonym bruker]

Det er så enkelt ja. Men samtidig ikke.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Denne mannen jeg har kontakt med har jeg pratet med for mange mange år siden også.

Er noe som får meg til å bli besatt av han..

 

Har vært sammen med mannen i 5 år nå.

 

Psyken er som den er. Men føler ikke jeg fortjener å være i et forhold med mannen når jeg har det slik. For han sin skyld..

Men vil leve med han og men nå er jeg såpass dårlig at jeg vet ikke hva som er best....

 

Derimot vet jeg at blir jeg singel, møter jeg denne mannen. Men vil jo leve med mannen jeg er sammen med.... ;(

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Anonym bruker]

Ta tak i din egen psyke først - og ta opp problemene både med deg selv og forholdet med psykolog.

Går du ikke til psykolog eller annen behandling for din psyke, bestill deg time til lege mandag og be om henvisning, eller gå privat.

 

Å si "psyken er som den er", som om det er en årsak til at du velger å ha kontakt med en annen mann når du er gift/i et forhold, det er ansvarsfraskrivelse og bare en unnskyldning.

Ikke skyld på psyken din for at du velger å gå bak ryggen på mannen din!

 

Om du vil leve med mannen din så får du ta ansvar for deg selv og ditt eget liv.

Nr. en er å kutte kontakten med den andre mannen!

Nr. to er å skaffe deg hjelp for psyken din!

Nr. tre er å gå i parterapi sammen med mannen din!

 

Ta ansvar for deg selv og ditt eget liv. Du har et valg - fokusere på andre som får deg til å glemme dine egne problemer, men ved å gjøre det slik også bare få større problemer.... eller ta ansvar for din egen psyke og ditt eget forhol og reparere begge deler. Ditt valg.

Anonymous poster hash: 16b54...c59

[Anonym bruker]

Har fått hjelp hos psykolog i 6 år. Men unnskylder på ingen måte det at jeg prater med en annen PGA psyken.

Men at jeg derimot syns at mannen min fortjener noe bedre. Ihvertfall nå når jeg er så langt nede i kjelleren.

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Helene Harepus]

Ja det var jaggu meg et hendig uhell at mannen din "fortjener noe bedre" akkurat nå som du har møtt en spennende ny mann...

[Anonym bruker]

Har ikke møtt noen. Derimot kontakt. Men aldri møtt.

 

Og ja. Han fortjener bedre. Enn meg som har det dårlig nå, ja. Det har ingenting med den andre. Men at jeg skammer meg samtidig som jeg sliter psykisk.

Er ganske vanlig å føle at den andre fortjener bedre når man sliter....

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Anonym bruker]

Du forsøker å fremstille det som om du vil gå fra mannen for hans skyld. Det er tull. Du vil bare ha en unnskyldning for ikke å føle deg så retten.

 

Anonymous poster hash: d37b0...804

[Anonym bruker]

Som jeg skrev ovenfor vil jeg jo ikke gå ifra mannen. Vil jo leve med han

Men at jeg er så langt nede at jeg ikke ser noen utvei. Og i stedet for å dra med mannen i depresjonen så hadde han hatt det bedre uten.

 

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Anonym bruker]

Som jeg skrev ovenfor vil jeg jo ikke gå ifra mannen. Vil jo leve med han

Men at jeg er så langt nede at jeg ikke ser noen utvei. Og i stedet for å dra med mannen i depresjonen så hadde han hatt det bedre uten.

 

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

For heller å være med en annen mann? Tåler han det bedre da?

 

 

Anonymous poster hash: d37b0...804

[Anonym bruker]

Vil ikke være med den andre. Jeg har ikke skrevet noe om å være med den andre mannen.

Har jo ikke i min villeste fantasi tenlt noe forhold med den andre.

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d

[Anonym bruker]

Jeg var i en ulykken.ville ikke plage mannen min,så jeg snakket med en annen mann.vi møttes aldri,men det ble oppdaget. Og da holdt jeg på å miste mannen min.jeg har aldri aldri vært så dårlig og sønderknust.heldighvis tilga han meg og det er glemt nå. Ikke lek med ilden.. du kommer til å angre

 

Anonymous poster hash: 37f7f...b24

[Anonym bruker]

Vet det. Vil ikke miste mannen. Det er ikke verdt det.. Men er så i tvil om alt annet...

 

Anonymous poster hash: 6ccd7...56d