Slanking

[Anonym bruker]

Nå har jeg trent mye og spist riktig i en måned. Dette har kun resultert i -2 kg og -1 cm rundt magen. Dette de to første ukene bare. Har stått stille i to uker.

Jeg syntes dette er alt for lite. Det går veldig sakte.

Jeg er 30 kg overvektig. Jeg vet at muskler veier mer enn fett, men da burde cm vertfall minke.

Har du noen gode tips?

 

Anonymous poster hash: 5c3b7...48b

[Anonym bruker]

Meld deg inn i vg sin vektklubb, så får du riktig mengde kalorier i deg😊

Jeg fikk litt sjokk over visse matvarer, at det kunne være så mye kalorier i visse ting.

 

Anonymous poster hash: 124ea...b89

[Anonym bruker]

Tell kalorier ja, det var da jeg gikk ned i vekt.

Noen apper som Lifesum kan du scanne matvarer for å legge inn kalorier.

 

Anonymous poster hash: 46b07...003

[Anonym bruker]

Jeg bruker lifesum. Så jeg føler at jeg har god kontroll på matvarene. Overskrider ikke anbefalt inntak.

 

Anonymous poster hash: 5c3b7...48b

[Anonym bruker]

Om du ikke har gått ned noen ting på to uker har du enten spist for mye eller helt feil.

 

Om du er 30 kg for tung er du nesten 100% sikkert insulinresistent, og må ta hensyn til det i valg av mat. Du trenger ikke leve strengt lavkarbo altså, men du må tenke grovkarbo. Rent kjøtt/fisk, mye grønnsaker, grove kornprodukter, kutt ut hvitt hvetemel, sukker og ferdigmat.

Anonymous poster hash: ac5c4...dd3

[Anonym bruker]

Når man holder på å måler fremgang i cm og vekt, så er det ofte slik at man ikke føler man får tilbake like mye som man ofrer mtp "forsakelser" i matveien og tid brukt på trening.

 

En ting er at man ikke egentlig ser hvor mye man spiser gjennom dagen, de tre mandlene og den halve bananen erkjempesundt,- men kommer det i TILLEGG til vanlig mat,- så er det kcalorier. Og de MÅ forbrennes ekstra samme hvor sunne de er! Likeledes så er den subjektive oppfatting av egen innsats på trening så som så hos mange av oss, slik at man bruker mye mindre energi enn man beregner selv.

 

Man kan gå rett på sak å måle alt man spiser og rett og slett "ofre mer" i matveien,- og gå til anskaffelse av privat trener for å kjenne hva "hard trening" egentlig er! Og man vil kunne gå ned mye raskere enn uten hjelp... Aberet er at å OPPRETTHOLDE denne vekta også vil kreve at man fortsetter å forsake mye mat og godsaker,- og man må fortsette å presse seg selv på trening.. Hvis ikke vil en vektoppgang være uunngåelig. Den trenger ikke bli større enn 5-6t kilo om man har tatt av 30 kilo,- så er ikke det mye. Men de kommer på så kjapt,- og man føler det er umulig å kjempe imot og man antar at vektoppganen vil fortsette i samme tempo uansett,- med det resultat at man slutter å gidde bry seg for man klarer ikke spise lite nok og trene nok. Jo, man HADDE klart et kosthold og treningsopplegg som tilsa en vekt 5-6 kilo OVER den vekt man nådde,- men det rekker man aldri å erfare...

 

Alternativt så får man fortsette å jobbe i det små. Små endringer i kosthold, tren det man liker,- så ofte man føler man kan gjøre det uten at det går ut over det normale livet for mye (men tre økter i uka bør være et minimum, synes jeg.....) og man VIL sakte men sikkert tilpasse vekt og cm til det "Nye livet" etter hvert som man klarer trene hardere, spise litt mindre og litt sunnere. Vektnedgangen vil slik ta kanskje 3-4 år, i stedet for 1knapt år,- og man vil kanskje ALDRI nå de 30 kilo minus, men stopper kanskje etter 23-24.... Men når man har nådd dit, uten egentlig gå slanke seg og man holder den vekta lett med de endringer man gradvis har gjort,- så er det stor sjans for at denne er varig og er for resten av livet....

 

Så må man velge ta først en forholdsvis kort kamp for å gå ned i vekt,- så en kamp som muligens vil være like lang som kampen mot vekta i forholdt til å lære seg å holde den.... Eller bruke tid og tålmod og la en gradvis sunnere og mer aktiv livsstil gi den en naturlig vektnedgang og slippe unna kampen for å holde sluttvekta...Summa summarum vil nok tiden man bruker på å lære seg å holde en stabil, mye lavere vekt være ganske lik,- tror jeg.... Men man kan være slankere kjappere med første måte,- og det i seg selv er for noen motivasjon nok for å jobbe med å holde vekta,- for mange av oss derimot er den kampen mye tøffere enn å gå ned i vekt, og vi klarer det ikke. Da er alternativ to det riktige..

 

Så HI; du er på rett vei, men er du villig til å innse at tiden det tar å nå målet vil være MYYYYYE lenger enn du tror? I såfall må du straks sette deg andre mål enn vekt og cm, og heller sette deg aktivitetsmål,- som t du før påske skal klare og jogge rolig 4km uten stopp, eller klare 10 push up uten knær i bakken,- eller hva du nå enn måtte finne på å sette deg som mål som du IKKE klarer nå og som de vet du må kjempe litt for,- men som ikke er helt utafor mål... Alternativt må du gå mer drastisk til hjelp,- som selvsagt kan være det riktige valget for deg. Det må du nesten kjenne på selv. Er en slank kropp motivasjon i seg selv til å jobbe en god stund med å lære å opprettholde den uten å føle at man er på evig slankekur??

Anonymous poster hash: 86b45...bf4

[Anonym bruker]

 

Når man holder på å måler fremgang i cm og vekt, så er det ofte slik at man ikke føler man får tilbake like mye som man ofrer mtp "forsakelser" i matveien og tid brukt på trening.

 

En ting er at man ikke egentlig ser hvor mye man spiser gjennom dagen, de tre mandlene og den halve bananen erkjempesundt,- men kommer det i TILLEGG til vanlig mat,- så er det kcalorier. Og de MÅ forbrennes ekstra samme hvor sunne de er! Likeledes så er den subjektive oppfatting av egen innsats på trening så som så hos mange av oss, slik at man bruker mye mindre energi enn man beregner selv.

 

Man kan gå rett på sak å måle alt man spiser og rett og slett "ofre mer" i matveien,- og gå til anskaffelse av privat trener for å kjenne hva "hard trening" egentlig er! Og man vil kunne gå ned mye raskere enn uten hjelp... Aberet er at å OPPRETTHOLDE denne vekta også vil kreve at man fortsetter å forsake mye mat og godsaker,- og man må fortsette å presse seg selv på trening.. Hvis ikke vil en vektoppgang være uunngåelig. Den trenger ikke bli større enn 5-6t kilo om man har tatt av 30 kilo,- så er ikke det mye. Men de kommer på så kjapt,- og man føler det er umulig å kjempe imot og man antar at vektoppganen vil fortsette i samme tempo uansett,- med det resultat at man slutter å gidde bry seg for man klarer ikke spise lite nok og trene nok. Jo, man HADDE klart et kosthold og treningsopplegg som tilsa en vekt 5-6 kilo OVER den vekt man nådde,- men det rekker man aldri å erfare...

 

Alternativt så får man fortsette å jobbe i det små. Små endringer i kosthold, tren det man liker,- så ofte man føler man kan gjøre det uten at det går ut over det normale livet for mye (men tre økter i uka bør være et minimum, synes jeg.....) og man VIL sakte men sikkert tilpasse vekt og cm til det "Nye livet" etter hvert som man klarer trene hardere, spise litt mindre og litt sunnere. Vektnedgangen vil slik ta kanskje 3-4 år, i stedet for 1knapt år,- og man vil kanskje ALDRI nå de 30 kilo minus, men stopper kanskje etter 23-24.... Men når man har nådd dit, uten egentlig gå slanke seg og man holder den vekta lett med de endringer man gradvis har gjort,- så er det stor sjans for at denne er varig og er for resten av livet....

 

Så må man velge ta først en forholdsvis kort kamp for å gå ned i vekt,- så en kamp som muligens vil være like lang som kampen mot vekta i forholdt til å lære seg å holde den.... Eller bruke tid og tålmod og la en gradvis sunnere og mer aktiv livsstil gi den en naturlig vektnedgang og slippe unna kampen for å holde sluttvekta...Summa summarum vil nok tiden man bruker på å lære seg å holde en stabil, mye lavere vekt være ganske lik,- tror jeg.... Men man kan være slankere kjappere med første måte,- og det i seg selv er for noen motivasjon nok for å jobbe med å holde vekta,- for mange av oss derimot er den kampen mye tøffere enn å gå ned i vekt, og vi klarer det ikke. Da er alternativ to det riktige..

 

Så HI; du er på rett vei, men er du villig til å innse at tiden det tar å nå målet vil være MYYYYYE lenger enn du tror? I såfall må du straks sette deg andre mål enn vekt og cm, og heller sette deg aktivitetsmål,- som t du før påske skal klare og jogge rolig 4km uten stopp, eller klare 10 push up uten knær i bakken,- eller hva du nå enn måtte finne på å sette deg som mål som du IKKE klarer nå og som de vet du må kjempe litt for,- men som ikke er helt utafor mål... Alternativt må du gå mer drastisk til hjelp,- som selvsagt kan være det riktige valget for deg. Det må du nesten kjenne på selv. Er en slank kropp motivasjon i seg selv til å jobbe en god stund med å lære å opprettholde den uten å føle at man er på evig slankekur??

 

Anonymous poster hash: 86b45...bf4

Takk for ett langt og godt svar.

Jeg er forberedt på at dette vil ta lang tid. Trenger ikke å nå målet til sommeren for å si det sånn.

At det ikke har rikket seg ett gram eller cm de siste ukene er demotiverende. Jeg føler at jeg gjør alt riktig. Trener hardt 3-5 ganger i uken. Spiser sunn mat og unner meg bare litt søtt i helgene.

Til deg som sa at jeg sikkert er insulinresistent. Det hadde vel legen min sagt noe om. Blodsukkeret mitt er normalt.

 

 

Anonymous poster hash: 5c3b7...48b

[Anonym bruker]

Takk for ett langt og godt svar.

Jeg er forberedt på at dette vil ta lang tid. Trenger ikke å nå målet til sommeren for å si det sånn.

At det ikke har rikket seg ett gram eller cm de siste ukene er demotiverende. Jeg føler at jeg gjør alt riktig. Trener hardt 3-5 ganger i uken. Spiser sunn mat og unner meg bare litt søtt i helgene.

Til deg som sa at jeg sikkert er insulinresistent. Det hadde vel legen min sagt noe om. Blodsukkeret mitt er normalt.

 

 

Anonymous poster hash: 5c3b7...48b

Nei, sjelden det blir snakket om hos legen. Det er ikke noen enkel test man kan ta for å sjekke det. Legene snakker ikke om insulin før du evt har utviklet diabetes, insulinresistens er ikke diabetes men kan utvikle seg til det.

 

Klippet fra nettsiden til en slankeklinikk:

 

Når midjemål er større enn hoftemål, altså hvis du har økt mavefett og epleform heller enn pæreform, så har du nesten sikkert insulinresistens

 

Har du fedme med BMI (kroppsmasseindeks) over 30 KG/m2, så er det nesten sikkert at du har insulinresistens

 

Anonymous poster hash: ac5c4...dd3