Dere som har mistet ca uke 14-15.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre om dette uten å virke nedlatende eller frekk. Spør heller ikke fordi jeg er nyskjerrig, men fordi jeg vil veldig gjerne hjelpe min venninne som har mistet uke 14. Jeg føler hun dyrker sorgen over tapet sitt. Det har gått ganske lang tid og hun snakker om barnet hele tiden. Sitter vi å snakker sammen, kan hele samtalen ila 1-2 timer handle kun om barnet. Hun omtaler henne med navn. De hadde en begravelse. Har masse bilder av barnet. Jeg vil hjelpe henne og trøste henne, men jeg føler det er alt hun snakket om. Er dette vanlig? Det er gått 1 år nå...

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

[Anonym bruker]

Ikke vanlig nei. Hun bør få hjelp. 

 

Bilder...? Type UL? Eller....?

Anonymous poster hash: 96fac...5c4

[LivetErEnLek]

Man skal vokte seg vel for å sette grenser for hva som er greit og ikke når det kommer til sorg. Men det du forteller om her, høres ikke sunt ut i det hele tatt. Har selv mistet i uke 14, og for meg var det absolutt en sorg, men livet gikk etterhvert videre. Nå sier jeg ikke at det er/bør være slik for alle, men å holde på sånn 1 år etter, er ikke vanlig

[Anonym bruker]

Mistet i uke 13.

Aldri i livet om jeg kunne oppført meg sånn som du beskriver.

INGEN rundt meg spør heller, det er som om det aldri skjedde.

 

Men jeg og mannen snakker om henne titt og ofte og det hjelper

 

Anonymous poster hash: e20d9...57c

[Anonym bruker]

 

Ikke vanlig nei. Hun bør få hjelp.

 

Bilder...? Type UL? Eller....?

 

Anonymous poster hash: 96fac...5c4

Nei bilder av fosteret etter hun fødte det. 😢

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

[Anonym bruker]

Man skal vokte seg vel for å sette grenser for hva som er greit og ikke når det kommer til sorg. Men det du forteller om her, høres ikke sunt ut i det hele tatt. Har selv mistet i uke 14, og for meg var det absolutt en sorg, men livet gikk etterhvert videre. Nå sier jeg ikke at det er/bør være slik for alle, men å holde på sånn 1 år etter, er ikke vanlig

Men har du råd til hvordan jeg kan hjelpe henne ut av denne boblen hun er i? Jeg vil jo ikke bagetallisere sorgen hennes på noen måte.. denne jeg ser at hun graver seg ned. Hi

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

[Anonym bruker]

Men har du råd til hvordan jeg kan hjelpe henne ut av denne boblen hun er i? Jeg vil jo ikke bagetallisere sorgen hennes på noen måte.. denne jeg ser at hun graver seg ned. Hi

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

*men jeg ser

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

[Anonym bruker]

Sånn var det ikke for meg. Var sykemeldt i 3 dager, var lei meg en god stund, som i noen uker. Nå tenker jeg nesten aldri på det. Føler egentlig at det var et foster, ikke et barn. Mistet i uke 14

Anonymous poster hash: 31033...eba

[LivetErEnLek]

Men har du råd til hvordan jeg kan hjelpe henne ut av denne boblen hun er i? Jeg vil jo ikke bagetallisere sorgen hennes på noen måte.. denne jeg ser at hun graver seg ned. Hi

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

Det er veldig vanskelig å si på generelt grunnlag, vi er alle forskjellige. Men kan du ikke rådføre deg med mannen hennes eller moren hennes?

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å si på generelt grunnlag, vi er alle forskjellige. Men kan du ikke rådføre deg med mannen hennes eller moren hennes?

Snakket med mannen hennes. Han sier hun er helt annerledes hjemme nå. Viser lite glede over ting generelt. Vanskelig..

 

Anonymous poster hash: d64b5...e8f

[Anonym bruker]

Å hjelpe noen som ikke er klar for, eller ønsker, hjelp er tilnærmet umulig. Hun burde absolutt snakket med lege, psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

 

Fått hjelp til å innse at man ikke glemmer eller forminsker tapet med å slippe tak i sorgen. Å finne tilbake til gledene i hverdagen, smile og le uten dårlig samvittighet. Sorg er rar sånn, ingen vil at noen skal ødelegge seg selv med sorg etter man er død, men noen etterlatte klarer ikke å se det. Fokuset på smerten er for stort, jeg tror sorgen er god og trygg på en måte. Det er skummelt for dem å slippe taket i den fordi den er det siste man har igjen.

 

For henne er dette tydeligvis like tungt som ett hvert annet tap, men hun bør jo absolutt prøve å komme seg videre.

 

Anonymous poster hash: 47ebd...919