Føler meg tom innvendig...

[Anonym bruker]

Og har ingen å snakke med...

 

Jeg ble irritert på samboeren min i dag, en liten filleting, men jeg ble allikevel irritert, noe han så. Jeg sa at jeg ikke ville ta noen diskusjon nå, men det MÅTTE vi visst gjøre, for han ville ikke gå hele dagen og tro at han hadde gjort noe galt. Men jeg ville ikke ta noen diskusjon foran barna, og sa at vi heller kunne ta det senere. Nei, vi måtte bli ferdig med det, og måtte gå på rommet vårt og prate.... Motvillig ble jeg med på rommet og forklarte hvorfor jeg var irritert. Han konkluderte raskt med at han ikke hadde gjort noe feil, det var bare jeg som hadde tolket ting han hadde sagt, og kommet til feil konklusjon. og som vanlig gikk diskusjonen over i hvor mye feil jeg gjør.... Det var ikke mye hyggelig han sa, og jeg følte hele tiden at jeg måtte forsvare hvorfor jeg gjorde eller ikke gjorde de tingene. På slutten sa jeg at jeg aldri får viljen min frem, for om han er uenig med min mening så er det hans mening som er den eneste rette, og så sa jeg at han var manipulerende.... Det skulle jeg ikke sagt... Han mente dette var et slag under beltestedet, for det er akkurat slike personer han misliker og prøver å holde seg unna. I tillegg sa han: om han er manipulerende, og aldri lar meg få gjøre som jeg vil, hvordan kan han da være den rette for meg? Jeg klarte ikke svare..... Vi har vært sammen i 12 år, vi har 2 nydelige barn og driver og pusser opp drømmehuset vårt, og jeg står her nå og føler at jeg ikke vet om vi bør være sammen eller ikke...  I farten kom jeg ikke på noe svar på hvorfor han er den rette for meg, det ble bare helt blankt!... Kan det være sånn at de negative følelsene mine etter krangelen skygger for de positive følelsene jeg egentlig kjenner for han? Eller er dette heller et tegn på at det ikke er noe håp?

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Svaret er jo som du selv vet: han er IKKE den rette for deg.

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Jeg er ganske langt nede akkurat nå, tenkte at det derfor kunne være en sjanse at de positive følelsene ligger godt gjemt... Føles som jeg er i en dyp mørk dal, føler meg nummen og tom. Klarer ikke tenke klart eller logisk, ser bare alt det negative....

Hi

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Næh... jeg kan også føle litt at hele verden går under noen ganger uten at det stemmer helt Vet ikke helt hvorfor, antagelig en blanding av at jeg er sliten, irritert meg unødvendig mye over mannen osv osv.

 

Det kan jo være han har litt rett da? Noen ganger tar jeg meg i at jeg blir unødvendig irritert på mannen over filleting, og kanskje ikke fremstår så "hyggelig" ovenfor han da, uten at jeg sier noe. han har ikke kommentert det, men jeg tenker det... Kanskje det var slik og er slik noen ganger at du faktisk misstolker noe av det han sier til det negative? Det kan jeg gjøre noen ganger hvertfall... Har hatt noen perioder hvor jeg har vært litt deprimert uten at det har gått utover dagliglivet, men i de periodene har jeg tatt meg ekstra nær av ting, og ofte tenkt det verste utfra hva noen sier. 

 

Sett på noe god musikk og prøv å tenk på noe annet litt. Prøv å se deg selv fra hans sted.... 

Anonymous poster hash: be2ba...326

[Anonym bruker]

 

Jeg er ganske langt nede akkurat nå, tenkte at det derfor kunne være en sjanse at de positive følelsene ligger godt gjemt... Føles som jeg er i en dyp mørk dal, føler meg nummen og tom. Klarer ikke tenke klart eller logisk, ser bare alt det negative....

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

Slå opp ordet "gaslighting".

Mannen din manipulerer.

 

At han påstår "det er nettopp sånne folk jeg hater" beviser ingen ting, det betyr bare at han projiserer egne usympatiske trekk over på andre. Min kollega drev hele tiden og snakket om hvor ekkelt han syntes det var med pedofile. Men da han hadde et forhold til en 17 år gammel elev, da var saken plutselig en annen.

 

Du trenger ellers ikke å "vinne" en diskusjon eller komme med argumenter for noe som helst. Hvis du føler inni deg at du har det trist og dårlig, så kan ingen masekråke i verden snakke deg til å tro alt er bra, vel? Du merker jo selv at du vantrives, hvorfor skal du føre bevis for at han er lite snill mot deg?

 

Jeg husker den forrige tråden din. Og det har ikke blitt bedre. Dere har disse episodene hver uke eller hver 14.dag, og hver gang spiser han opp litt av selvfølelsen din. Hvorfor skal han ha lov til det? Fordi han hadde "mest rett" i en eller annen filleting? Gjør det at han kan ødelegge dagen din ustraffet?

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Dette kunne vært meg. Veldig lignende historie. Hvordan har dere det mesteparten av tiden? Føler dubhan overtrampet deg? Misforstår deg? Hva med parterapi?

 

Anonymous poster hash: 732a9...8c0

[Anonym bruker]

Enig med nr. fem.

 

Se hva du skriver her i hovedinnlegget ditt, Hi:

"Han konkluderte raskt med at han ikke hadde gjort noe feil, det var bare jeg som hadde tolket ting han hadde sagt, og kommet til feil konklusjon. og som vanlig gikk diskusjonen over i hvor mye feil jeg gjør.... Det var ikke mye hyggelig han sa, og jeg følte hele tiden at jeg måtte forsvare hvorfor jeg gjorde eller ikke gjorde de tingene. På slutten sa jeg at jeg aldri får viljen min frem, for om han er uenig med min mening så er det hans mening som er den eneste rette, og så sa jeg at han var manipulerende.... Det skulle jeg ikke sagt... Han mente dette var et slag under beltestedet, for det er akkurat slike personer han misliker og prøver å holde seg unna. I tillegg sa han: om han er manipulerende, og aldri lar meg få gjøre som jeg vil, hvordan kan han da være den rette for meg?"

 

Her forteller du om ganske sterke mønster hos dere.

Du føler noe eller tenker noe eller oppfatter noe. Han konkluderer med at du tar feil - og videre så fortsetter han diskusjonen "som vanlig" med å fortelle deg hvor mye feil du gjør. Slik at du blir den som står og forsvarer deg, selv om det som kanskje startet diskusjonen var noe han hadde gjort som ikke var bra.

Reaksjonen hans på det at du kalte ham manipulerende var heller ikke bra. Han sier ikke at han ikke ønsker å være eller bli oppfattet som manipulerende, han sier ikke at han ikke vil manipulere deg - han forteller deg at slike (som deg) prøver han å holde seg unna, dvs. det blir en fordekt trussel. Om du ikke er enig med meg så vil jeg ikke være sammen med deg. Etter først ha fått deg til å føle deg svakere fordi du alltid (iflg. ham) gjør feil, og så ved å si implisitt at han kanskje egentlig ikke vil være sammen med deg - da skal han plutselig ha deg til å fortelle ham hvorfor han er den rette for deg.

 

Bevisst eller ikke bevisst, måten mannen din argumenterer på er svært, svært usunn.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg snakket med ham i kveld, fortalt ham at måten dere diskuterer/krangler på ikke fungerer, og at dere må lære dere å kommunisere bedre med hverandre (du har sikkert også dine greier), og at du derfor i morgen kommer til å bestille time til familievernkontoret slik at dere kan få hjelp.

Er det misforståelser og ulike måter å kommunisere på som gjør at dere kommer i slike usunne diskusjoner så går det an å endre på om begge to er villige til det. Men om han er manipulerende med vilje, da tror jeg ikke han vil endre seg. Uansett hva som ligger bak så er parterapi viktig for dere, for dere skal tross alt samarbeide godt om barna enten dere fortsetter sammen eller ikke.

Anonymous poster hash: dc954...0b2

[Anonym bruker]

Slå opp ordet "gaslighting".

Mannen din manipulerer.

 

At han påstår "det er nettopp sånne folk jeg hater" beviser ingen ting, det betyr bare at han projiserer egne usympatiske trekk over på andre. Min kollega drev hele tiden og snakket om hvor ekkelt han syntes det var med pedofile. Men da han hadde et forhold til en 17 år gammel elev, da var saken plutselig en annen.

 

Du trenger ellers ikke å "vinne" en diskusjon eller komme med argumenter for noe som helst. Hvis du føler inni deg at du har det trist og dårlig, så kan ingen masekråke i verden snakke deg til å tro alt er bra, vel? Du merker jo selv at du vantrives, hvorfor skal du føre bevis for at han er lite snill mot deg?

 

Jeg husker den forrige tråden din. Og det har ikke blitt bedre. Dere har disse episodene hver uke eller hver 14.dag, og hver gang spiser han opp litt av selvfølelsen din. Hvorfor skal han ha lov til det? Fordi han hadde "mest rett" i en eller annen filleting? Gjør det at han kan ødelegge dagen din ustraffet?

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

Hvilken forrige tråd?

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Dette kunne vært meg. Veldig lignende historie. Hvordan har dere det mesteparten av tiden? Føler dubhan overtrampet deg? Misforstår deg? Hva med parterapi?

 

Anonymous poster hash: 732a9...8c0

Vi har det ellers ganske bra, tøyser og ler, samarbeider bra om barna osv. Men jeg må hele tiden være veldig konkret og nøyaktig i kommunikasjonen, for ingenting skal tolkes. Har jeg ikke sagt det rett ut, kan jeg ikke forvente at han har forstått beskjeden. Jeg kan feks si at før vi reiser må klesvasken henges, hundene må på tur osv. Men siden jeg ikke ber han om å gjøre det, nei da gjør han det ikke heller. Jeg må jo forstå at han ikke er tankeleser.. jeg kunne gjerne tenkt meg parterapi, for dette er en kommunikasjonsmetode som jeg synes er ganske slitsom.

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Jeg tenker dere kanskje er slitne og såre ett oppussing. Alle par krangler mer under oppsussing.

 

Jeg blir slik du beskriver når jeg ar PMS. Klarer ikke se det positive, tar det meste veldig hardt innover meg.

 

Er det ofte dere har det slik?? Alle forhold har bølgedaler.

 

Stooor klem 

Anonymous poster hash: c4b44...e14

[Anonym bruker]

Hvilken forrige tråd?

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

 

Gud, håper ikke der er flere med samme type idioter til menn.

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Vi har det ellers ganske bra, tøyser og ler, samarbeider bra om barna osv. Men jeg må hele tiden være veldig konkret og nøyaktig i kommunikasjonen, for ingenting skal tolkes. Har jeg ikke sagt det rett ut, kan jeg ikke forvente at han har forstått beskjeden. Jeg kan feks si at før vi reiser må klesvasken henges, hundene må på tur osv. Men siden jeg ikke ber han om å gjøre det, nei da gjør han det ikke heller. Jeg må jo forstå at han ikke er tankeleser.. jeg kunne gjerne tenkt meg parterapi, for dette er en kommunikasjonsmetode som jeg synes er ganske slitsom.

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

Har han en diagnose eller noe?

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Har han en diagnose eller noe?

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

Nei, han har ingen diagnose, men jeg er ganske sikker på at han har ocd, og han har noen autistiske trekk også synes jeg. 😕 han er absolutt ikke interessert i å gå til psykolog, for han vil ikke få noe "stempel" på seg.

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Gud, håper ikke der er flere med samme type idioter til menn.

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

Kan du legge ved link til den andre tråden?

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker dere kanskje er slitne og såre ett oppussing. Alle par krangler mer under oppsussing.

 

Jeg blir slik du beskriver når jeg ar PMS. Klarer ikke se det positive, tar det meste veldig hardt innover meg.

 

Er det ofte dere har det slik?? Alle forhold har bølgedaler.

 

Stooor klem

 

Anonymous poster hash: c4b44...e14

Takk for klem! Ja, jeg er nok sår nå, kan lett bli sur for små ting. Heldigvis har vi ikke det slik ofte, men når jeg allerede er nede og lett irritert så virker det som om han har ekstra mye på hjertet. Eller så føles det bare slik der og da siden jeg ikke har så høy toleransegrense i utgangspunktet.

Hu

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker dere kanskje er slitne og såre ett oppussing. Alle par krangler mer under oppsussing.

 

Jeg blir slik du beskriver når jeg ar PMS. Klarer ikke se det positive, tar det meste veldig hardt innover meg.

 

Er det ofte dere har det slik?? Alle forhold har bølgedaler.

 

Stooor klem

 

Anonymous poster hash: c4b44...e14

Takk for klem! Ja, jeg er nok sår nå, kan lett bli sur for små ting. Heldigvis har vi ikke det slik ofte, men når jeg allerede er nede og lett irritert så virker det som om han har ekstra mye på hjertet. Eller så føles det bare slik der og da siden jeg ikke har så høy toleransegrense i utgangspunktet.

Hu

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

[Anonym bruker]

Kan du legge ved link til den andre tråden?

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

Nei, tror det er en måned siden eller noe. Han drev i alle fall og påpekte alle hennes feil i alle diskusjoner, og kunne ikke vente med å ta opp noe vanskelig til et bedre tidspunkt. Enten det var rett før leggetid, rett foran barna eller hva som helst.

 

 

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Takk for klem! Ja, jeg er nok sår nå, kan lett bli sur for små ting. Heldigvis har vi ikke det slik ofte, men når jeg allerede er nede og lett irritert så virker det som om han har ekstra mye på hjertet. Eller så føles det bare slik der og da siden jeg ikke har så høy toleransegrense i utgangspunktet.

Hu

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

Eller kanskje det ikke har noe med deg å gjøre i det hele tatt, men er hans måte å kontrollere deg på...?!

 

Anonymous poster hash: aa487...42a

[Anonym bruker]

Nei, han har ingen diagnose, men jeg er ganske sikker på at han har ocd, og han har noen autistiske trekk også synes jeg. han er absolutt ikke interessert i å gå til psykolog, for han vil ikke få noe "stempel" på seg.

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

 

Men da bør du absolutt få ham med deg i parterapi. Dere trenger begge å lære å kommunisere bedre.

 

Du lever i et forhold som ikke er sunt, hverken for deg eller for barna på sikt. Barna vil få mer og mer med seg hvordan han behandler deg. Å leve i et slikt forhold uten at det bedrer seg er ikke bare usunt, men det blir trolig uholdbart i lengden. Siden du mistenker slike diagnoser hos ham, så er det ekstra viktig at du får all den "dokumentasjonen" du kan på hans adferd. Og det kan du få i familieterapi på familievernkontoret. Der vil hans måte å argumentere på bli lagt merke til, ev. ansvarsfraskrivelse på alle områder, det at han bare skylder på deg osv. Der er de profesjonelle og de vil se hvordan han er.

 

Og om han også nekter parterapi... da hadde jeg gått fra ham. For blir du i et så destruktivt forhold med en mann som manipulerer deg slik han gjør, da blir du ødelagt på sikt. Da er det ditt ansvar som mor å beskytte ungene dine som best du kan, og det gjør du best ved å skape et harmonisk hjem uten ham hvis han ikke vil endre seg eller jobbe med forholdet. Barn tåler bedre å ha et stabilt og harmonisk hjem og så være på samvær med en mer ustabil forelder, enn å bo fulltid med den utryggheten og ustabiliteten hvor de ser mor tillate far å ødelegge henne.

 

Ta tak i det. Vil han i parterapi, så jobb med forholdet. Nekter han så vet du at ingenting blir bedre, da er det hans valg at familien splittes.

 

Anonymous poster hash: dc954...0b2

[Anonym bruker]

Nei, han har ingen diagnose, men jeg er ganske sikker på at han har ocd, og han har noen autistiske trekk også synes jeg. 😕 han er absolutt ikke interessert i å gå til psykolog, for han vil ikke få noe "stempel" på seg.

Hi

 

Anonymous poster hash: d0da0...193

Adhd/ add?

 

Anonymous poster hash: 542a1...835

[Sang83]

Er det slik at du føler deg trist og lei deg en gang i blant HI? Eller føler du en konstant tristhet?

Har ei venninne som beskriver hverdagen slik du har gjort. Jeg spurte om det samme og hun føler en konstant tristhet hver dag. Det er så trist for hun ser aldri ordentlig glad ut lengre.

Hilsen en som bare lurer.