Gå til innhold

Forelder som hakker på meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

En av mine foreldre har de siste mnd vært så ekkel mot meg. Hakker på meg, og foreldreskapet mitt, skal krangle bare for å krangle. Finner noe å "ta meg på", f.eks at det er min feil at minstemann sover dårlig om natta. Skal overprøve mine erfaringer angående søvn. Tror at vedkommende er ekspert på alt og at jeg bare er en dritt som ikke kan noe. Er generelt frekk og ubehagelig. I selskaper er det annerledes, er kun slik hvis vi er på tomannshånd. Er ikke sånn på sms heller. Prøver å rakke ned på livssynet mitt, egentlig alt jeg gjør. Jeg blir ganske lei meg, og kjenner at jeg holder avstand. Men etter nok en bekreftelse på dette så kommer jeg til å velge og holde god avstand en stund fremover. Vi har snakket om å kjøpe et hus i nærheten av mine foreldre, men dette er faktisk så ubehagelig at jeg dropper det. Vil heller bo langt unna. Må sies at denne forelderen min også hakker på eldste barnet mitt, klager på at h'n ikke kan prate godt nok (JEG SKJØNNER IKKE HVA DU SIER NÅR DU SNAKKER SÅNN), gjør narr av og ler av barnet angående andre ting. Dette er en slags form for spøk som jeg ikke forstår. Det er faktisk ikke noe nytt, men har blitt mye verre. Men denne oppførselen mot meg, det er noe nytt. Og det gjør at jeg har blitt sjokkert og ikke visst hva jeg skulle svare, men fremover kommer jeg til å være obs og merker at jeg også kommer til å være på krigsstien. Skjønner ikke hvorfor en forelder skal ha et behov for å rakke ned på barnet sitt (eller andre i familien for den saks skyld), men det er i hvert fall sånn det er :( flere som har opplevd lignende? 



Anonymous poster hash: 7f923...0c8
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke opplevd dette, men her må du ta ansvar å beskytte barnet ditt. Enten sier du fra i klar tale....og så tar du faktisk avstand. Blod er jammen ikke tjukkere enn vann. Slik oppførsel er ikke akseptabelt uansett slektsbånd. Hadde min mamma eller pappa oppført seg slik overfor meg eller mitt barn hadde jeg markert dette helt klart!!

 

Lykke til. Beskytt barnet ditt...og deg selv. Ta en tordentale med moren eller faren din og fortell hvorfor du bryter kontakt...evt for en periode.

Skrevet

Jeg ville absolutt sagt fra. Kanskje du har gjort det. Så ville jeg sagt hvorfor du ikke vil ha kontakt. Er det vanskelig å si..så bare lar du være å ta kontakt, du skal ikke ta i mot slik dritt hverken på vegne av deg selv eller ditt barn. Her må du faktisk ta ansvar. I dag!!!!

 

Anonymous poster hash: d22c9...9f7

Skrevet

Noen harselerer og plager barnet ditt og du synes det er vanskelig å si ifra??? 😨 Skjerp deg, si ifra og bryt kontakten!!

Skrevet

Om denne oppførselen mot deg er ny ville jeg sagt tydelig ofra

 

"Hva er det du står der og sier, man snakker da virkelig ikke sånn til folk. Jeg kjenner jeg blir litt usikker på om jeg skal bli bekymret eller forbannet. Enten går du til legen og snakker om din endrede væremåte, kan du ha en begynnende demens eller svulst på hjernen? Alternativt holder du deg langt unna oss til du kommer på bedre tanker og begynner oppføre deg som folk"

 

Anonymous poster hash: c601b...595

Skrevet

Kan det være begynnende demens?

 

Anonymous poster hash: 1211d...ce7

Skrevet

HI HER

 

Takk for råd. Det ER demens i familien, men det begynte ikke før i 70-års alderen så er jo enda 20 år til! Skulle en tro? Kan selvsagt være noe sånt, men h'n har alltid vært litt hakkete og sur, men ikke på den måten slik det er nå. Sist h'n sa noe til barnet mitt hørte jeg det ikke, var mannen min som reagerte på det og sa det til meg i etterkant. Men som sagt, så har det vært litt sjokkerende så har ikke visst hva vi skulle si. NÅ er vi mer forberedt og kan være obs på det i forkant, slik at dersom det skulle bli noe så kan vi ta tak i det der og da. Barnet mitt er ganske sensitivt, så det er helt klart noe jeg må ha nulltoleranse for. Selv om jeg også vil at barnet skal se besteforelderen slik besteforelderen er, kan det vente til barnet mitt er større og forstår mer. 

 

Så det blir jo andre boller fremover mtp at jeg kommer til å være obs på slik oppførsel, i veldig stor grad. Noe jeg ikke var tidligere, i like stor grad. 



Anonymous poster hash: 7f923...0c8
Skrevet

Kan det være begynnende demens?

 

Anonymous poster hash: 1211d...ce7

Hjernesvulst gir også personlighetsforandringer.

 

Anonymous poster hash: ffd5e...190

Skrevet

 

HI HER

 

Takk for råd. Det ER demens i familien, men det begynte ikke før i 70-års alderen så er jo enda 20 år til! Skulle en tro? Kan selvsagt være noe sånt, men h'n har alltid vært litt hakkete og sur, men ikke på den måten slik det er nå. Sist h'n sa noe til barnet mitt hørte jeg det ikke, var mannen min som reagerte på det og sa det til meg i etterkant. Men som sagt, så har det vært litt sjokkerende så har ikke visst hva vi skulle si. NÅ er vi mer forberedt og kan være obs på det i forkant, slik at dersom det skulle bli noe så kan vi ta tak i det der og da. Barnet mitt er ganske sensitivt, så det er helt klart noe jeg må ha nulltoleranse for. Selv om jeg også vil at barnet skal se besteforelderen slik besteforelderen er, kan det vente til barnet mitt er større og forstår mer.

 

Så det blir jo andre boller fremover mtp at jeg kommer til å være obs på slik oppførsel, i veldig stor grad. Noe jeg ikke var tidligere, i like stor grad.

 

Anonymous poster hash: 7f923...0c8

Være mer forberedt?? Du skal ikke utsette barnet ditt for dette overhodet. Enten tar du oppgjør med vedkommende eller så bare bryter du ut.

Skrevet

Var selv inne på tanken om begynnende demens, men forstod det slik at dette hadde pågått lenge. Er så enig med Julia1984, unger skal ikke bli utsatt for slikt, sykdom eller ikke!

Skrevet

Her skal du ikke trå forsiktig, du skal smelle ned foten så det synger og stoppe dette. En ting er når det går ut over deg, men når det går ut over barnet så må det stoppes umiddelbart. Jeg var selv i en situasjon der en av mine foreldre rakket ned på meg og tråkket på meg og mitt over lang tid. Tilslutt fikk jeg nok og satte vedkommende på plass, jeg tok fullstendig avstand og hadde null kontakt frem til jeg etter 4 mnd med fullstendig stillhet fikk en ektefølt beklagelse. Ved hver anledning etterpå der det er på vei inn i samme spor gir jeg beskjed umiddelbart at det er uaktuelt. Hadde det gått ut over barnet mitt på noe måte hadde jeg kuttet ut mamma eller pappa på sekundet, helt uten tvil. Da så fremt man vet det ikke skyldes alvorlig sykdom. 

Skrevet

Demens kan komme tidlig.

 

Anonymous poster hash: c71d1...a63

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...