Ja, damer... hvordan skal jeg forholde meg til svigermor da?

[Anonym bruker]

Vært gift med mannen i 8 år. Svigermor er forsåvidt en ok dame, men hun har blitt verre og verre med åra... hun har aldri jobbet og hun er KUN opptatt av sykdom og helse. Når vi møtes snakker hun kun om hvor hun har vondt nå, hvilke diagnoser hun har nå (som hun har funnet frem til selv), hvem andre i familien som har vært syke i det siste og om noen av oss er syke.... og at mannen kommer til å bli syk med masse "kronisk" som hun har. Også snakker hun om dietter og kosthold... plutselig er hun vegetarianer pga helse, og to uker etter er det lavkarbo som gjelder... så 3 uker etterpå skifter hun til highfat... 

 

Jeg prøver virkelig å snakke med henne altså, men alle samtaletemaer jeg starter som er om noe annet går fort over i at "da var hun syk", "det kan ikke hun pga sykdom" osv osv....

 

Synes det er så vanskelig, og merker jeg får et dårligere og dårligere forhold til henne pga dette... synes det er vanskelig å snakke med henne... mannen har allerede tatt mye avstand for han hater det sykdoms pratet og særlig ettersom det ikke er reelle sykdommer...

Anonymous poster hash: ac687...661

[Anonym bruker]

Hvorfor er det ikke reelle sykdommer?

 

Anonymous poster hash: 46f71...6b3

[Anonym bruker]

Hvorfor er det ikke reelle sykdommer?

 

Anonymous poster hash: 46f71...6b3

Fordi hun selv sier at hun har prøvd å få diagnosene hos lege, men at legen(e) sier det ikke stemmer... hun blir sint hver gang og bytter lege.... Det er ting hun leser på Internett, eller noe andre sier.... eks: "om du er sliten kan det jo være tegn på......." også sier hun at hun har det. Om hun synes at hun føler seg litt sånn som en eller annen diagnose er, så sier hun at hun helt sikkert har det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ac687...661

[Anonym bruker]

Før het det hypokonder, nå heter det helseangst, og det er en reel sykdom.....

 

Men jeg skjønner hva du mener, jeg har en mamma som er sånn. Jeg bare jatter med jeg.

Anonymous poster hash: 6e49b...990

[Anonym bruker]

Altså, her hadde jeg faktisk vært litt direkte. Når hun for nte gang penser samtalen inn på sykdom så sier du "vet du hva...jeg synes det er litt travelt at vi alltid skal ende opp med å snakke om sykdom, diagnoser og livsstil. Det virker som om det rett og slett får oppta litt for mye plass i livet ditt. Kanskje det er bedre å ikke ha så mye fokus på det?" og så skifter du tema.

 

Om det blir tatt ille opp, så må du rett og slett si til henne at denne overfokuseringen på sykdom gjør at du faktisk ender opp med å ta avstand fra henne fordi du opplever det som veldig slitsomt. Og at hennes egen sønn gjør det samme. Spør henne om hun faktisk ønsker å ha det slik at vondter skal få dominere livet hennes så mye som det gjør per nå. Og foreslå å snakke med helsepersonell om dette overdrevne fokuset, psykolog, psykiater osv.

 

 

Anonymous poster hash: 7a788...c35

[Anonym bruker]

Hvor mye er du sammen med henne i løpet av en uke?

Anonymous poster hash: 05aab...4cf