Fødselsdepresjon eller faser hun meg ut?

[Anonym bruker]

Jeg er litt usikker på hva jeg skal tenke om en venninne nå.

 

Hun fikk sitt første barn i starten av desember etter år med prøving. Årene før graviditet merket jeg at hun trakk seg litt tilbake mens jeg var gravid og når jeg hadde spedbarn. Det var hun ærlig med handlet om sin egen infertilitet.

 

Så ble hun gravid, og jeg var superglad for henne. Hun fikk hypermesis så under graviditeten var hun lite meddelsom på messenger og hadde ikke ork å treffes. Det hadde jeg ingen problemer med å forstå.

 

Men så etter fødsel er det helt stilt fra henne. Hun fortalte om datteren, men var svært sparsommelig med kommunikasjon. Jeg tenkte det handlet om kaoset som er med nyfødt. Etter to uker spurte jeg om å se et bilde.

 

Så har jeg spurt via messenger hvordan det går, og fått litt generiske svar om at det er koselig, travelt etc. Ingen bilder. Fortalte at barna her har kjøpt en sparkebukse til babyen, og antok hun ville foreslå et tidspunkt som passet å treffes uten at tok initiativet.

 

Synes det er så rart at hun ikke har lyst å fortelle om babyen og vise bilder av henne. Jeg selv var klar til å møte folk med 2 mnd baby..

 

 

Dette ble langt....men jeg lurer på om jeg overfortolker her. Kanskje hun ikke er interessert i vennskapet mer..? Vil ikke mase på henne hvis det er tilfellet.

 

 

Anonymous poster hash: 86ed3...a0e

[Yellow Brick Road]

Hva med et "Du, jeg har en liten ting til babyen her, kan jeg komme innom en liten tur på onsdag? " Hvorfor kan ikke du ta initiativet? Det er spesielt viktig om det nå skulle være sånn at hun har en svangerskapsdepresjon. Er du virkelig bekymret for henne, må du komme opp med en måte å treffe henne på. Føler du at hun trekker litt på det, men ikke direkte avviser deg, får du komme med en liten hvit løgn om at du skal på et eller annet klokka xx, så du stikker bare innom i døra for å levere gaven sånn at babyen ikke har vokst fra den før dere finner en tid det passer å møtes. 

[Anonym bruker]

Det å ha hyperemesis tærer veldig på kreftene, da er ikke halvannen måned lang tid for å komme seg igjen. Det kan være veldig individuelt hvor lang tid man trenger. Hun kan være så lav på div. mineraler og vitaminer at det tar tid å bygge opp igjen, spesielt om hun ammer. Er hun det så kan det også forsterke en ev. fødselsdepresjon. Kanskje har hun problemer med amming, kanskje har hun hatt komplikasjoner etter fødsel. I tillegg vet du ikke (?) hvordan fødselen hennes var, eller hvordan hun og mannen sammen takler det å ha fått barn. Kanskje har hun og/eller mannen vært syke (har gått mye magesjau og influensa siste halvannen måned).

Poenget er at jeg mener det kan være mye du ikke vet, og at det tross alt ikke har gått så veldig lang tid etter fødselen, og i mellomtiden har det også vært jul/nyttår som kan ha tæret ekstra på henne.

Selv om det vanlige ville vært å sagt det som det er, så kan det være hun er for sliten til å orke å forholde seg særlig til andre.

 

En annen ting er at det kanskje kan virke litt uoverkommelig for henne nå å få besøk av andre barn. Ikke fordi hun ikke vil, men fordi hun ikke har nok energi enda?

 

Jeg foreslår at du gjør som nr. to sier. For er det slik at hun har fødselsdepresjon så er det jo viktig at hun får hjelp til å forstå det selv og at hun får hjelp for det.

Anonymous poster hash: 5eb1c...07f

[Yellow Brick Road]

 

 

 

En annen ting er at det kanskje kan virke litt uoverkommelig for henne nå å få besøk av andre barn. Ikke fordi hun ikke vil, men fordi hun ikke har nok energi enda?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5eb1c...07f

 

 

Enig.