hva hadde DU gjort om dette var din mann og ditt liv?

[Anonym bruker]

Forholdet er dårlig. Begynte med lat mann som har meldt seg ut av familielivet (gjør ingen ting med barna om natta, aldri henting og levering i bhg, lager aldri middag eller annen mat, osv).

Fortsatte med utroskap noe som gjorde at jeg mistet følelser. Ville ikke gå pga barna er så små. Eldste er 3 år.

 

Jeg har det ikke noe bra, men mannen er manipulerende og jeg frykter at han kan overtale retten til at han er skikket som far. Han skal visst gå rettens vei on jeg går fra han. Jeg vil bare barnas beste, og er redd for at de vil lide siden han ikke kommer til å forholde seg til meg på en ok måte etter et brudd.

 

Tips og råd? Bør jeg snakke med noen før jeg bryter ut av forholdet?

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Kathrine.]

Eg hadde ikkje latt meg true til å bli. Du får nok ungene. Iallefall mest.

[Anonym bruker]

Det er NETTOPP nå når barna er så små du bør gå!

Til nå har du vært hovedomsorgsperson for barna, det er lett å vise til siden du har hatt lengst permisjon og det bare er du som har levert og hentet i barnehage.

Jo eldre barna blir før du går, jo mer omsorg får han.

 

Du lever med en mann som truer deg og manipulerer deg. Du bør komme deg unna så fort som mulig.

Jo lenger du venter, jo verre blir det for deg og barna dine! Nå er barna så små at det er ikke mye samvær han får.

 

Skal du snakke med noen - ring krisesenteret der du bor og be om rådgivning, ev. ring familievernkontoret og be om time for deg selv der.

 

Kom deg bort NÅ!

Anonymous poster hash: 5e396...709

[Anonym bruker]

Det er "i allefall mest" jeg frykter.

Han smører en brødskive til barna når han endelig skjønner at de er sultne. Lager aldri middag. Aldri vasket klær. Slurver veldig med hygiene. Klarer ikke følge opp lege, helsestasjon osv. Veldig rotete økonomi med kredittgjeld.

Og ikke minst, han er typen som kan prøve å sette barna imot meg ved å snakke dritt. Han har sagt rett ut at han skal gjøre livet mitt surt om jeg drar.

 

Å levere ungene til han annenhver helg for overnatting er skremmende, får de mat, tannpuss, omsorg? Vil at barna skal få se han mye, men er redd for å gi han ansvar alene over natta når ha ikke mestrer det. Han hører ikke barna gråte om natta. Han mener en ettåring (13 mnd) kan gå fritt rundt i huset, enda han klsrter, spiser alt, drar ut stikkontakter og smaker på de...

 

Blir jeg har jeg i hvert fall en garanti for at ungene får det de trenger. Jeg derimot holder på å dø innvendig.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Syngensang]

Eg hadde kosta ut den "mannen" der ditt. Skjønnar at det er lettare sagt enn gjort, men det der kan du ikkje finne deg i. (Eg hadde sikkert vore så sur at han hadde flytta av seg sjølv forresten...)

[Anonym bruker]

 

Det er NETTOPP nå når barna er så små du bør gå!

Til nå har du vært hovedomsorgsperson for barna, det er lett å vise til siden du har hatt lengst permisjon og det bare er du som har levert og hentet i barnehage.

Jo eldre barna blir før du går, jo mer omsorg får han.

 

Du lever med en mann som truer deg og manipulerer deg. Du bør komme deg unna så fort som mulig.

Jo lenger du venter, jo verre blir det for deg og barna dine! Nå er barna så små at det er ikke mye samvær han får.

 

Skal du snakke med noen - ring krisesenteret der du bor og be om rådgivning, ev. ring familievernkontoret og be om time for deg selv der.

 

Kom deg bort NÅ!

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

Men når barna blir 6-7 år eller eldre, vil min evt daglige omsorg kunne gjøres om til 50/50? Det er grunnen til at jeg har blitt så lenge, jeg frykter fremtiden. Jeg vet jeg får barna med mindre han klarer å lure noen, men hva skjer om 3 år? Om 6 år?

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Det er "i allefall mest" jeg frykter.

Han smører en brødskive til barna når han endelig skjønner at de er sultne. Lager aldri middag. Aldri vasket klær. Slurver veldig med hygiene. Klarer ikke følge opp lege, helsestasjon osv. Veldig rotete økonomi med kredittgjeld.

Og ikke minst, han er typen som kan prøve å sette barna imot meg ved å snakke dritt. Han har sagt rett ut at han skal gjøre livet mitt surt om jeg drar.

 

Å levere ungene til han annenhver helg for overnatting er skremmende, får de mat, tannpuss, omsorg? Vil at barna skal få se han mye, men er redd for å gi han ansvar alene over natta når ha ikke mestrer det. Han hører ikke barna gråte om natta. Han mener en ettåring (13 mnd) kan gå fritt rundt i huset, enda han klsrter, spiser alt, drar ut stikkontakter og smaker på de...

 

Blir jeg har jeg i hvert fall en garanti for at ungene får det de trenger. Jeg derimot holder på å dø innvendig.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

 

Nei, blir du så gir du ham langt bedre sjanser til å få mer samvær! Du bruker barnas beste som en unnskyldning for å slippe å ta tak i det du vet du uansett må gjøre!

 

Nå er barna så små at han ikke vil få særlig mye samvær. Når han er så ansvarsløs som han er så kan du også koble inn barnevernet om han får samvær uten tilsyn.

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

[Anonym bruker]

Er det mulig å få noe bevis på denne "udugeligheten" hans?

Tror jeg ville gått så langt som til kameraovervåkning når han var alene med barna... altså før du flytter fra han...

 

Anonymous poster hash: b6e4e...96b

[Anonym bruker]

Du må bare gå, også ta en ting om gangen

 

Får de ikke oppfølgingen de trenger melder du til barnevernet

 

Men jeg har sett to tilfeller hvor lignende manipulerende menn har truet og krevd 50/50,men når de ser at de ikke lenger kommer noen vei med truslene sine mistet de helt interessen for ungene og gadd ikke følge opp samvær i det hele tatt lenger og hadde de mindre og mindre. Tipper de blir tilfelle for dere også.

 

Anonymous poster hash: 3ee79...1f7

[Anonym bruker]

Eg hadde kosta ut den "mannen" der ditt. Skjønnar at det er lettare sagt enn gjort, men det der kan du ikkje finne deg i. (Eg hadde sikkert vore så sur at han hadde flytta av seg sjølv forresten...)

Jeg er sur dagen lang. Kun glad når barna er tilstede og når jeg er alene med barna. Grøsser når han kommer hjem.fra jobb. Han burde dratt slik jeg behandler han til tider. Men neida

 

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Er det mulig å få noe bevis på denne "udugeligheten" hans?

Tror jeg ville gått så langt som til kameraovervåkning når han var alene med barna... altså før du flytter fra han...

 

Anonymous poster hash: b6e4e...96b

Har tenkt tanken, men leser flere steder at det er ulovlig. Men jeg har bilder av barna som er lagt i vanlige klær (brukt hele dagen i barnehagen, på lekeplassen osv). Bilde av at han sitter på telefonen (men det beviser jo ikke at han sitter med den 24/7). Bilde av at vi spiser frokost mens han sover på sofaen (kan indikere men ikke bevise at han daglig sover på sofaen og jeg tar alt ansvar for ungene på natta). Har bilder av skader på barna (mye gråt pg fall.med far, han passer ikke på, og greier ikke trøste de). Bilde av diverse som viser hans dårlige hygiene.

Barnehagen og nettverket ellers kan jo gå gode for at jeg gjør alt med barna. Henter og leverer, sørger for at de har varme klær i bhg, kun jeg som følger til legetime (og en operasjon av 1,5 åringen!!), at jeg er veldig kjærlig og omsorgsfull, mens han er "den kalde typen".

 

Men er likevel redd. Han er en kverulant, manipulerer lett.

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Du må bare gå, også ta en ting om gangen

 

Får de ikke oppfølgingen de trenger melder du til barnevernet

 

Men jeg har sett to tilfeller hvor lignende manipulerende menn har truet og krevd 50/50,men når de ser at de ikke lenger kommer noen vei med truslene sine mistet de helt interessen for ungene og gadd ikke følge opp samvær i det hele tatt lenger og hadde de mindre og mindre. Tipper de blir tilfelle for dere også.

 

Anonymous poster hash: 3ee79...1f7

Akkurat det tror jeg ikke, han kommer aldri til å miste interressen. Han er så utrolig glad i de og stolt av de, selv om han ikke viser det på en normal måte. Vanskelig å forklare. Men han kunne ikke forlatt de på noen måte.

 

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Gå NÅ.

Han har jo bevist at han ikke greier med dem. Han tar jo ingen av arbeidsoppgavene med dem.

 

Anonymous poster hash: 484f2...fe2

[Anonym bruker]

Har tenkt tanken, men leser flere steder at det er ulovlig. Men jeg har bilder av barna som er lagt i vanlige klær (brukt hele dagen i barnehagen, på lekeplassen osv). Bilde av at han sitter på telefonen (men det beviser jo ikke at han sitter med den 24/7). Bilde av at vi spiser frokost mens han sover på sofaen (kan indikere men ikke bevise at han daglig sover på sofaen og jeg tar alt ansvar for ungene på natta). Har bilder av skader på barna (mye gråt pg fall.med far, han passer ikke på, og greier ikke trøste de). Bilde av diverse som viser hans dårlige hygiene.

Barnehagen og nettverket ellers kan jo gå gode for at jeg gjør alt med barna. Henter og leverer, sørger for at de har varme klær i bhg, kun jeg som følger til legetime (og en operasjon av 1,5 åringen!!), at jeg er veldig kjærlig og omsorgsfull, mens han er "den kalde typen".

 

Men er likevel redd. Han er en kverulant, manipulerer lett.

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

Du trenger ikke bilder. Før dagbok f eks en uke

 

Anonymous poster hash: 484f2...fe2

[Anonym bruker]

Gå NÅ.

Han har jo bevist at han ikke greier med dem. Han tar jo ingen av arbeidsoppgavene med dem.

 

Anonymous poster hash: 484f2...fe2

Jeg vet men hvordan bevise? Blir jo ord mot ord. Han er så sta og ekkel. Hvis jeg setter meg ned og rolig ber han om å legge bort telefonen de 2-3 timene vi har med barne om ettermiddagen blir han sur og svarer "du ser like mye på tlf", "jeg har ikke sett mye på den i dag" osv.

 

Han er vanskelig å prate med, diskutere med. Til og med broren hans klager over dette. Men om jeg går så kommer broren til å lyve for han, for broren ble sur og kuttet kontakten med meg etter at jeg ville ta med barna og flytte når mannen min hadde værr utro. Vi hadde et nært forhold som ble ødelagt pga det mannen gjorde. Vet ikke hvorfor broren ble sur da jeg krevde daglig omsorg.

 

Jeg har sagt til han at han ikke bidrar i dagliglivet med barna, men han sier at det er bare tull. Han gjør mye sier han. Han klarer ikke å se seg selv riktig, og selv om flere sier at han er sta og vanskelig så har alle feil. Han har rett og er IKKE sta. Jeg blir så sliten.

 

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Du trenger ikke bilder. Før dagbok f eks en uke

 

Anonymous poster hash: 484f2...fe2

Hvorfor skal min dagbok være sann? Det kan være oppspinn fra min side ifølge han. Det er ikke meningen å være vanskelig for jeg forstår det dere sier, at jeg må gå, og jeg setter pris på det dere tipser meg om. Men jeg er så redd!!!!! En ukes notater, hva er det som gjør noen skriblerier fra meg til bevis? Hvis han sier at alt er jug, hvorfor skal noen tro meg? herregud, for et liv

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Flere? Ikke bli skremt av svarene mine, jeg må bare ha forståelse for situasjonen før jeg tørr å ta tak i dette.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen det du skriver, Hi. Du har hatt flere tråder om denne mannen. Tror jeg i din forrige tråd sa at hvis du ikke tar ansvar så vil du snart komme med neste tråd her inne.

 

Du kommer med alle mulige forklaringer for at du skal slippe å ta tak i dette. Men du MÅ ta tak i det om du og barna dine skal få det bra. Du har også tidligere fått råd om å skrive ned alt han gjør og ikke gjør. Men du gjør ingenting. Det å ha ting nedskrevet samme dag de skjer, eller dagen etterpå, i en form for dagbok vil kunne være til hjelp, selv om du selv ikke tror det. Det er ikke uten grunn folk gir deg disse rådene!

 

Jeg forstår at du er redd, men du er blitt og vil bli enda mer nedpsyket jo lengre du er sammen med denne mannen. Dette vet du selv!

 

Du spør over her hva du bør gjør og hvem du bør kontakte.

Kontakt krisesenteret som er nærmest der du bor!

http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/

 

Der vil du få hjelp og rådgivning. De er vant med kvinner som lever i slike forhold som det du lever i. Psykisk vold er noe av det vanskeligste å komme seg ut av, og de kjenner til alle de følelsene du har nå og de vet alle triks slike menn bruker for å kontrollere kvinnene de lever sammen med.

 

Det er ingen andre som kan gjøre dette for deg, DU må gjøre det.

Jo mindre barna dine er når du går fra mannen, jo enklere vil det være for deg å få barna mest.

 

DU bestemmer hvordan livet ditt skal bli videre. DU bestemmer hvordan du best kan beskytte barna dine - og du beskytter dem best om du kommer deg fra denne mannen NÅ mens barna er så små som du er.

 

Alle har fortalt deg det samme i alle trådene du har hatt, Hi.

Hvorfor da vente til det blir lettere for mannen din å få mer samvær?

Ved å vente gir du bort samvær til mannen og gjør det vanskeligere for deg selv og barna.

Går du nå så blir det enklere for deg og barna.

 

Som jeg har skrevet i alle trådene - du MÅ komme deg bort. Du har ikke råd til den luksusen det er å utsette dette enda et halvt år eller år eller to. Jo eldre barna blir, jo vanskeligere blir det for deg mtp. å kreve det meste av omsorgen for barna.

Hvorfor gjør det vanskeligere for deg selv og barna enn du må?

 

Vær så snill - ta kontakt med krisesenteret i morgen!

 

Eller vil du bare vente et halvt år, et år, flere år... inntil far nærmest automatisk vil få langt mer samvær? Vil du virkelig gi denne mannen mye samvær? I så fall gjør du det du har gjort, du blir i forholdet så lenge som mulig. Imens får barna dine mer skader av å bo med far, de vil bli mer påvirket av en mor som stadig blir mer nedpsyket, og de får større problemer når de må ha langt mer samvær med far. Går du nå vil du - fordi barna er så små - få hovedomsorgen for barna! Og siden far er så uegnet til å ta ansvar så får du koble inn alle innstanser du må for at han f.eks. får barna med tilsyn, oppfølging av barnevernet eller lignende.

 

Det er INGEN unnskyldninger for ikke å gå fra denne mannen NÅ, HI.

Ring krisesenteret i morgen, for du trenger all hjelpen og støtten du kan få!

Anonymous poster hash: 5e396...709

[Anonym bruker]

Flere? Ikke bli skremt av svarene mine, jeg må bare ha forståelse for situasjonen før jeg tørr å ta tak i dette.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

 

Jeg har svart deg i alle trådene dine, Hi. Jeg og de aller, aller fleste andre har støttet deg 100 % i at du må gå fra denne mannen. Å bli i dette forholdet videre vil ikke bare skade deg, men også barna dine som du bryr deg så om.

 

Men fordi du er blitt så nedpsyket av denne mannen så trenger du hjelp. Den hjelpen får du bare om du ber om den.

 

Bestem deg HER OG NÅ - i morgen ringer du krisesenteret og ber om hjelp.

Og i morgen ettermiddag/kveld snakker du med familien din og en venninne som du stoler 100 % på og forteller hva du faktisk lever med.

Da er du i gang.

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

[Anonym bruker]

Det er uansett hvordan du snur og vender på det mer skadelig for barna dine å være 100% sammen med dere i det elendige forholdet dere er med en mann som psykisk holder mammaen deres nede og tråkker på henne, enn være mest hos en frisk og sterk mamma og på samvær hos sin "rare" far.

Anonymous poster hash: 3ee79...1f7

[Anonym bruker]

 

Jeg har svart deg i alle trådene dine, Hi. Jeg og de aller, aller fleste andre har støttet deg 100 % i at du må gå fra denne mannen. Å bli i dette forholdet videre vil ikke bare skade deg, men også barna dine som du bryr deg så om.

 

Men fordi du er blitt så nedpsyket av denne mannen så trenger du hjelp. Den hjelpen får du bare om du ber om den.

 

Bestem deg HER OG NÅ - i morgen ringer du krisesenteret og ber om hjelp.

Og i morgen ettermiddag/kveld snakker du med familien din og en venninne som du stoler 100 % på og forteller hva du faktisk lever med.

Da er du i gang.

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

Hei. Tusen takk for fine svar. Du forveksler meg med en annen, for jeg har skrevet om han kun 1 gang før, og det vsr i sommer. Men jeg har lest mye lignende her inne. Men det du skriver er riktig, for det har gått både ett og to år for mye.

Jeg visste ikke om krisesenter, det skal jeg sjekke allerede nå og ringe i morgen tidlig.

Jeg har snakket med venninner myyye, så de er klare over min situasjon.

 

Takk for spark i rævva. I morgen ringer jeg, og starter å føre dagbok. Dette skal jeg greie.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Hva kjennetegner egentlig psykisk mishandling?

Jeg har aldri tenkt at det er det han gjør, har bsre tenkt at han er en sta, egoistisk kverulant. Godt å få opp øynene!!

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

[Anonym bruker]

Hei. Tusen takk for fine svar. Du forveksler meg med en annen, for jeg har skrevet om han kun 1 gang før, og det vsr i sommer. Men jeg har lest mye lignende her inne. Men det du skriver er riktig, for det har gått både ett og to år for mye.

Jeg visste ikke om krisesenter, det skal jeg sjekke allerede nå og ringe i morgen tidlig.

Jeg har snakket med venninner myyye, så de er klare over min situasjon.

 

Takk for spark i rævva. I morgen ringer jeg, og starter å føre dagbok. Dette skal jeg greie.

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10

 

Jeg håper du gjør det - gi oss en oppdatering etterpå!

 

Ang. psykisk mishandling så finnes det i mange varianter og grader, men når mannen du lever med manipulerer deg som han gjør og også truer deg om du gjør det slutt, da tenker jeg at det ikke er noen tvil i at du lever i et forhold som er psykisk svært skadelig for deg og barna. I tillegg kommer alle hans andre negative sider, det at han ikke bidrar med noe i hjemmet eller med barna. Bare måten han ignorerer barna hver dag nå kan gi barna skader følelsesmessig. Flytter du fra ham vil dette reduseres i svært stor grad, og kanskje helt også.

 

Jeg tror du må innse at mannen din utnytter deg grovt. Han har ingen kontroll med egen økonomi, og det er praktisk for ham å bo på hotell hos deg hvor han også kan få se barna det lille han selv orker å ha med dem å gjøre. Mulig han bryr seg om barna, men det er i så fall på en veldig egoistisk måte som ikke har noe med at han ønsker sine barns beste. Det å overse barna sine så totalt som han gjør, det å ikke sørge for barnas grunnleggende behov, det å ikke bry seg når barnet var gjennom operasjon, det å aldri ta ansvar for egne handlinger og alltid skylde på deg, det viser enten en syk og/eller en følelsesmessig avstumpet person. Uansett årsak til hans adferd og behandling av deg og ungene så er det av en slik grad at det ikke er forenelig med å bo sammen med ham.

Ironisk nok vil du ved å gå fra ham også gi ham en sjanse i livet, hvis han ønsker den. Hvis du går fra ham så må han ta tak i seg selv, sin egen økonomi, og sine egne problemer. Er han ikke skikket til å ha særlig samvær med barna sine, da vil han - hvis han er så glad i barna som han påstår - skaffe seg den hjelpen han trenger for å bli en bedre omsorgsperson. Går du fra ham må han ta tak i dette om han vil få det bedre. Eller han kan selvfølgelig velge å ikke gjøre noe som helst, men det er hans valg. Ved å gå fra ham kommer han i hvert fall i den situasjonen at han må ta et oppgjør med eget liv. Det trenger han ikke så lenge han bor sammen med deg og barna og du tar deg av alt.

 

Søk hjelp der du kan få det, HI. For når du har levd i et slikt forhold i flere år så blir man nedpsyket, man slutter å stole på seg selv og det man egentlig vet er riktig - fordi du er blitt manipulert til å miste troen på deg selv, begynne å tro at du ikke kan greie deg, at du ikke vet best for barna, at ingen vil tro deg, at alle vil tro ham osv. Det er naturlig å bli nedbrutt og miste troen på seg selv når man lever med en manipulerende og utnyttende mann. Men eneste måten å få det bra igjen er å komme seg ut av forholdet!

Og det kan du få hjelp til!

 

Skriv ned alt han sier og gjør og ikke gjør fremover inntil dere har flyttet fra hverandre. Fortsett å skrive ned hva han sier og gjør etter det. Alle detaljer om hvordan han er med barna, både grunnleggende hygiene, mat, klær, vask, tannpuss, men også det at han overser dem, at han ikke hører dem om natten, at han ikke passer på dem, osv.

 

Håper du tar tak i det i morgen. Jeg tror du vil føle en enorm lettelse når du kommer deg unna den mannen. Og jeg tror barna dine også får det bedre.

 

Ta kontakt med krisesenteret i morgen og ta det derfra

Familievernkontoret kan også hjelpe deg.

Det kan også være en fordel om du snakker med legen din om dette, og også at du tar en prat med helsestasjonen om hvordan situasjonen egentlig er hjemme.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en mann som truet meg på samme måte, HI. Kontakt familievernkontoret for en time kun for deg selv i starten. Så forlanger du senere at mannen skal være med. Det er ekstremt viktig med dokumentasjon for dine påstander vdr din mann FØR dere evt havner i en rettsak.

Vi kom ikke så langt som til en rettsak, selv om eksen truet med dette hele tiden, for han viste nemlig sitt sanne jeg på fmvk. Fmvk ville stille som vitner hvis det ble en sak, noe det aldri ble.

Eksen har samvær med tilsyn, noe som også ble avklart på meklingsmøtet hos fmvk. Og jeg har også en eks som ikke snakker til med på disse samværene, han har behandlet meg som luft siden lenge før det ble slutt, for mange år siden..

 

 

Anonymous poster hash: eb10b...8b5

[Anonym bruker]

 

Jeg håper du gjør det - gi oss en oppdatering etterpå!

 

Ang. psykisk mishandling så finnes det i mange varianter og grader, men når mannen du lever med manipulerer deg som han gjør og også truer deg om du gjør det slutt, da tenker jeg at det ikke er noen tvil i at du lever i et forhold som er psykisk svært skadelig for deg og barna. I tillegg kommer alle hans andre negative sider, det at han ikke bidrar med noe i hjemmet eller med barna. Bare måten han ignorerer barna hver dag nå kan gi barna skader følelsesmessig. Flytter du fra ham vil dette reduseres i svært stor grad, og kanskje helt også.

 

Jeg tror du må innse at mannen din utnytter deg grovt. Han har ingen kontroll med egen økonomi, og det er praktisk for ham å bo på hotell hos deg hvor han også kan få se barna det lille han selv orker å ha med dem å gjøre. Mulig han bryr seg om barna, men det er i så fall på en veldig egoistisk måte som ikke har noe med at han ønsker sine barns beste. Det å overse barna sine så totalt som han gjør, det å ikke sørge for barnas grunnleggende behov, det å ikke bry seg når barnet var gjennom operasjon, det å aldri ta ansvar for egne handlinger og alltid skylde på deg, det viser enten en syk og/eller en følelsesmessig avstumpet person. Uansett årsak til hans adferd og behandling av deg og ungene så er det av en slik grad at det ikke er forenelig med å bo sammen med ham.

Ironisk nok vil du ved å gå fra ham også gi ham en sjanse i livet, hvis han ønsker den. Hvis du går fra ham så må han ta tak i seg selv, sin egen økonomi, og sine egne problemer. Er han ikke skikket til å ha særlig samvær med barna sine, da vil han - hvis han er så glad i barna som han påstår - skaffe seg den hjelpen han trenger for å bli en bedre omsorgsperson. Går du fra ham må han ta tak i dette om han vil få det bedre. Eller han kan selvfølgelig velge å ikke gjøre noe som helst, men det er hans valg. Ved å gå fra ham kommer han i hvert fall i den situasjonen at han må ta et oppgjør med eget liv. Det trenger han ikke så lenge han bor sammen med deg og barna og du tar deg av alt.

 

Søk hjelp der du kan få det, HI. For når du har levd i et slikt forhold i flere år så blir man nedpsyket, man slutter å stole på seg selv og det man egentlig vet er riktig - fordi du er blitt manipulert til å miste troen på deg selv, begynne å tro at du ikke kan greie deg, at du ikke vet best for barna, at ingen vil tro deg, at alle vil tro ham osv. Det er naturlig å bli nedbrutt og miste troen på seg selv når man lever med en manipulerende og utnyttende mann. Men eneste måten å få det bra igjen er å komme seg ut av forholdet!

Og det kan du få hjelp til!

 

Skriv ned alt han sier og gjør og ikke gjør fremover inntil dere har flyttet fra hverandre. Fortsett å skrive ned hva han sier og gjør etter det. Alle detaljer om hvordan han er med barna, både grunnleggende hygiene, mat, klær, vask, tannpuss, men også det at han overser dem, at han ikke hører dem om natten, at han ikke passer på dem, osv.

 

Håper du tar tak i det i morgen. Jeg tror du vil føle en enorm lettelse når du kommer deg unna den mannen. Og jeg tror barna dine også får det bedre.

 

Ta kontakt med krisesenteret i morgen og ta det derfra

Familievernkontoret kan også hjelpe deg.

Det kan også være en fordel om du snakker med legen din om dette, og også at du tar en prat med helsestasjonen om hvordan situasjonen egentlig er hjemme.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 5e396...709

 

Takk ❤

 

 

Anonymous poster hash: ddb63...d10