Er jeg urimelig mot mannen og hans hobby?

[Anonym bruker]

Da vi ble sammen spilte han fotball. På hobbybasis, men det krevde mye tid, flere kvelder hver uke og ofte helger. Siden vi begge har lederstillinger spm krever mye av oss, og to barn som bor hos oss, tok han valget om å slutte. Det kjentes som en befrielse å ikke ha en jetset hverdag. Nå har han tatt på seg trenerverv for et ungdomslag. Like mange kvelder i uken og fulle dager i helgene kreves her, i tillegg til å reise bort på turneringer og cuper.

Jeg er så skuffet over valget hans her. Han rådførte seg med meg før han sa ja, og jeg sa min mening klart og tydelig at jeg ikke syns det var greit med en slik tidstyv. Hobbyer får han ha som han vil, men dette er jo en dugnadsjobb rett og slett. Skal også legges til at jeg er jeg som må skysse han fram og tilbake til nesten hver trening.

Jeg føler jeg er slem mot han når jeg ikke interesserer med noe når han snakker om det, jeg blir sur hver gang jeg må kjøre han, og hver gang han skal på cup eller lignende med dem, er jeg så sur på han at jeg ikke engang gidder å svare på meldingene hans.

Er jeg bare forferdelig urimelig og urettferdig?? Eller er det han som er det etter å ha tatt på seg noe som tar MER tid enn fotballen han sluttet på siden det tok så mye tid?

Han er på cup i dag, jeg er så sinna at det frister å skrive melding til han at han kan gå avsted og ikke komme hjem før jeg har lagt meg.

 

Anonymous poster hash: e0295...aa5

[Anonym bruker]

Forstår deg godt og hadde ikke gått med på det.

Hadde ikke kjørt han og hadde krevd like mye egentid som han og at han tok 50% av alt med ungene.

En kan ikke ta slike avgjørelser som både går ut over partner og unger

 

Anonymous poster hash: 15621...874

[Anonym bruker]

Ehh om det ikke er med egne unger er det jo bare latterlig

 

Anonymous poster hash: cca1f...f8e

[Anonym bruker]

Det som er roten til det onde her er jo at dette ikke var noe dere ble enige om tydeligvis. Visste han at det innebar så mye jobbing?

Slike verv sitter man jo i i vanligvis et år eller to, så det er vel ikke bare å slutte midt i sesongen. Men dere burde jo ta en skikkelig prat om at sånn går det jo ikke ann å ha det. At han har lyst til å drive med noe på fritiden som innebærer idrett er jo greit, men familien gående forran etter min mening.

 

Anonymous poster hash: b3024...d2e

[Anonym bruker]

Hvorfor kjører du han?

 

Anonymous poster hash: ec07c...292

[Anonym bruker]

Har du spurt ham veldig saklig hvorfor han gjorde dette?

Hvorfor han sa fra seg det han gjorde tidligere fordi det tok for mye tid til at det var forenelig med familieliv - og nå velger å ta på seg noe som tar mer tid enn det han gjorde før?

 

Du skriver at det er to barn som bor hos dere - er det dine barn fra før eller felles barn?

 

Dette er jo en avgjørelse han tar som påvirker deg enormt mye også. Jeg vil tro han nå slutter å ta sin del av ansvaret hjemme, eller i hvert fall det meste av det? Dvs. han pålegger deg å gjøre mye mer uten å ta hensyn til dine ønsker eller behov. Videre tar han mye av din tid ellers ved at du må kjøre ham til og fra alle disse aktivitetene. Resultatet er at han fjerner seg fra familien, kvelder og helger.

 

Jeg ville ikke gitt meg før jeg fikk et svar! Når man er i et forhold og gjør noe slik så tror jeg at det nesten alltid ligger noe annet under. Og en mann som gjorde noe slikt når han tidligere frivillig valgte bort noe som tok mindre tid, det er en mann som gir meg inntrykk av er på vei ut av familien, men ikke tør si fra. Eller har en eller annen midtlivskrise og trenger en "lederjobb" for å føle seg viktig, ha folk som ser opp til ham (selv om det bare er tenåringer).

Det er en grunn til at han har tatt på seg dette og at han har gjort det akkurat nå selv om han vet at det er urimelig mtp. familielivet. Du må få ham til å bli ærlig med deg. Jeg tror jeg hadde fått ham med i parterapi.

Anonymous poster hash: 1ea97...7ea

[Anonym bruker]

hadde aldri giddet å kjøre han i hvert fall. 

Anonymous poster hash: 74f71...e53

[Anonym bruker]

Da vi ble sammen spilte han fotball. På hobbybasis, men det krevde mye tid, flere kvelder hver uke og ofte helger. Siden vi begge har lederstillinger spm krever mye av oss, og to barn som bor hos oss, tok han valget om å slutte. Det kjentes som en befrielse å ikke ha en jetset hverdag. Nå har han tatt på seg trenerverv for et ungdomslag. Like mange kvelder i uken og fulle dager i helgene kreves her, i tillegg til å reise bort på turneringer og cuper.

Jeg er så skuffet over valget hans her. Han rådførte seg med meg før han sa ja, og jeg sa min mening klart og tydelig at jeg ikke syns det var greit med en slik tidstyv. Hobbyer får han ha som han vil, men dette er jo en dugnadsjobb rett og slett. Skal også legges til at jeg er jeg som må skysse han fram og tilbake til nesten hver trening.

Jeg føler jeg er slem mot han når jeg ikke interesserer med noe når han snakker om det, jeg blir sur hver gang jeg må kjøre han, og hver gang han skal på cup eller lignende med dem, er jeg så sur på han at jeg ikke engang gidder å svare på meldingene hans.

Er jeg bare forferdelig urimelig og urettferdig?? Eller er det han som er det etter å ha tatt på seg noe som tar MER tid enn fotballen han sluttet på siden det tok så mye tid?

Han er på cup i dag, jeg er så sinna at det frister å skrive melding til han at han kan gå avsted og ikke komme hjem før jeg har lagt meg.

 

Anonymous poster hash: e0295...aa5

Skjønner deg godt. Spiller selv fotball, men har kuttet det kraftig ned etter jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 19910...4a1

[Anonym bruker]

Er det deres felles barn? Om barna kun er dine tenker jeg at du ikke kan stoppe han fra å leve sitt liv..

 

Er det felles barn er det en annen sak.. da hadde jeg blitt forbanna.. mannen her i huset har engasjert seg i lokalpolitikken og tok på seg verv uten å spørre meg først.. helt ærlig så har en del av følelsene mine for han forsvunnet etter det. Jeg syntes det var så respektløst at jeg ikke har ord..

 

Anonymous poster hash: b1c81...ec3

[Anonym bruker]

Hvorfor kjører du han? det hadde jeg sagt nei til. Han kan jo ikke forvente det. Hvis han ikke har lappen, så burde han jo tenkt på det før han sa ja.

Anonymous poster hash: 8f4a3...c5c

[Anonym bruker]

Er det deres felles barn? Om barna kun er dine tenker jeg at du ikke kan stoppe han fra å leve sitt liv..

 

Er det felles barn er det en annen sak.. da hadde jeg blitt forbanna.. mannen her i huset har engasjert seg i lokalpolitikken og tok på seg verv uten å spørre meg først.. helt ærlig så har en del av følelsene mine for han forsvunnet etter det. Jeg syntes det var så respektløst at jeg ikke har ord..

 

Anonymous poster hash: b1c81...ec3

 

Jeg er uenig i at hvis barna kun er His så kan hun ikke stoppe ham fra å leve sitt liv. Når han valgte å leve med Hi så valgte han også å skape en familie som består av Hi og hennes barn. Da kan han ikke late som om de ikke er der og fortsette å leve som om han var singel.

Velger man en partner med barn, da må man også velge familielivet.

Vil man leve et tilsvarende singelliv, da går man fra partneren og lever singellivet.

 

Det din mann har gjort er ikke mer respektløst enn det mannen til Hi har gjort - uansett om det er felles barn eller ikke.

Hi og mannen har et forhold og en familie, om han plutselig begynner å leve singellivet og er borte de fleste kvelder og helger, da er han ikke særlig tilstede i forholdet lenger. His mann spurte Hi og fikk høre hennes mening, og valgte likevel å gå for denne interessen som fjerner ham fra familien. Det er ikke mindre respektløst enn det din mann har gjort.

 

Anonymous poster hash: 1ea97...7ea

[Anonym bruker]

 

Forstår deg godt og hadde ikke gått med på det.

Hadde ikke kjørt han og hadde krevd like mye egentid som han og at han tok 50% av alt med ungene.

En kan ikke ta slike avgjørelser som både går ut over partner og unger

 

 

Anonymous poster hash: 15621...874

Dette.

 

Man er TO i et forhold.

 

Anonymous poster hash: 5ffd5...102

[Anonym bruker]

Litt av et jetsetliv fotball er 😜

 

Det jeg reagerer mest på er at han er avhengig av deg for å gjennomføre dette. Hvis han ikke kan komme seg til å fra på egenhånd, burde gan innsett alt der at vervet var urimelig.

 

Hvis man har tid, er det jo flott at enkelte påtar seg slike frivillige verv. Det er ikke alle fotballag der noen av foreldrene har kompetansen til å trene laget, men dette må selvfølgelig passe inn i familien.

 

Hvor gamle barn bor i huset? Når man gifter seg inn i en familie som består sv flere familiemedlemmer, gir jo dette forpliktelser. Poenget med å gifte seg og bo sammen forsvinner jo hvis man skal leve separate liv innad i husholdningen.

 

Kan han være involvert i fotballen uten st det beslaglegger noe av din tid, men også mindre av hans? Hva er grunnen til at han valgte å gå i mot dine ønsker?

 

Anonymous poster hash: 97daa...3c1