Inn med spesialskoler for disse "farlige" barna.

[Anonym bruker]

https://www.nrk.no/trondelag/xl/stine-_12_-ble-spyttet-pa-av-laereren-1.13319221

 

Ja diagnosen er reel, ja det er synn på barna som har denne og disse diagnosene som setter resten av barna i en klasse i fare for ukontrollerte raseriutbrudd.

 

Men som artikkelen sier det er mangelfull og dårlig tilrettelagt på vanlige skoler.

Det er ikke greit at barn med slike diagnoser blir brukt som handlehjelp, vaktmestre, blir godt kjent på alle museer i omerådet.

 

Hadde da ikke vært bedre å ha skoler med rom for variasjon , hvor barna får være sammen andre? Er ikke forståelsen til Kari at Per Desverre har rasert klasserommet i dag for han ble sint. Enn hos Ali som ikke har Slike problemer?

 

 

 

Anonymous poster hash: 081bc...661

[Anonym bruker]

Jeg ville heller sagt inn med personal som har tilstrekkelig fagkompetanse, slik at barn som Stine kan få det opplæringstilbudet de har rett på i den norske fellesskolen, på sin nærskole.

 

Anonymous poster hash: 18dcb...cb5

[Anonym bruker]

I min klasse har jeg seks elever med ulike spesped behov, og 18 vanlige. Kan jo innrømme at jeg blir smurt tynt utover. Tilpasset opplæring er en nøtt. Bekymrer meg også over at det går på bekostning av de flinke elevene. Ingen tvil om at enkelte barn hadde hatt mer utbytte av å ha et opplegg av og med spesialpedagog. Hilen en vanlig pedagog.

 

Anonymous poster hash: b0f23...db1

[Anonym bruker]

Det er jo Netopp det , De vanlige barna blir glemt.

 

Anonymous poster hash: d4e1e...35a

[Anonym bruker]

Et barn i vår klasse slår, sparker, spytter, dytter og truer de andre 25 elevene. Med resultat at mange av de "normale" elevene er livredde for å gå på skolen. Mitt barn gråter hver kveld, har vondt i magen og vil ikke på skolen.

Det utagerende barnet har assistent, men denne klarer ikke å forhindre at andre barn blir utsatt for vold.

Jeg mener det burde være spesialsoler for barn med denne typen problematikk, hvorfor skal alle de andre elevene måtte gå rundt å være livredde fordi et barn har krav på å bære i klassen.

 

Etter vinterferien har jeg tatt ulønnet permisjon og kommer til å holde barnet mitt hjemme til skolen kan garantere for sikkerheten. Håper skolen melder meg til barnevernet pga det.

 

Anonymous poster hash: 3debb...34a

[Anonym bruker]

Et barn i vår klasse slår, sparker, spytter, dytter og truer de andre 25 elevene. Med resultat at mange av de "normale" elevene er livredde for å gå på skolen. Mitt barn gråter hver kveld, har vondt i magen og vil ikke på skolen.

Det utagerende barnet har assistent, men denne klarer ikke å forhindre at andre barn blir utsatt for vold.

Jeg mener det burde være spesialsoler for barn med denne typen problematikk, hvorfor skal alle de andre elevene måtte gå rundt å være livredde fordi et barn har krav på å bære i klassen.

 

Etter vinterferien har jeg tatt ulønnet permisjon og kommer til å holde barnet mitt hjemme til skolen kan garantere for sikkerheten. Håper skolen melder meg til barnevernet pga det.

 

Anonymous poster hash: 3debb...34a

Husk å varsle lokalavisene, hvis ikke kan det bli langvarig ulønnet permisjon.

 

 

Anonymous poster hash: d2b0c...6e7

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med adhd og to barn som er skoleflinke og ligger godt over snittet. Barnet med adhd får masse ekstra oppfølging, mange møter, "er det noe mer vi kan gjøre for deg"- holdning og all tilrettelegging som er mulig. De to barna som ligger godt over snittet får ingen ekstra utfordringer og kjeder seg på skolen. Ene barnet løser matteoppgaver to trinn over seg selv og det andre et trinn over (dette har de testet), men de bare tester det, bekrefter det og har så ikke tid til å gjøre noe med det, for det er de som ligger etter og har sosiale og andre problemer som skal prioriteres. Mitt barn med adhd ville nok hatt det best på en spesialskole, men det finnes ikke i området. Dessuten får hun ikke lov å agere slik barnet i artikkelen gjorde, derfor går hun i samtaleterapi ledet av bup hvor hun lærer alternative metoder i stedet for å be om å få gå hjem eller gå amok. Mitt barn er også yngre enn barnet i artikkelen.

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med adhd og to barn som er skoleflinke og ligger godt over snittet. Barnet med adhd får masse ekstra oppfølging, mange møter, "er det noe mer vi kan gjøre for deg"- holdning og all tilrettelegging som er mulig. De to barna som ligger godt over snittet får ingen ekstra utfordringer og kjeder seg på skolen. Ene barnet løser matteoppgaver to trinn over seg selv og det andre et trinn over (dette har de testet), men de bare tester det, bekrefter det og har så ikke tid til å gjøre noe med det, for det er de som ligger etter og har sosiale og andre problemer som skal prioriteres. Mitt barn med adhd ville nok hatt det best på en spesialskole, men det finnes ikke i området. Dessuten får hun ikke lov å agere slik barnet i artikkelen gjorde, derfor går hun i samtaleterapi ledet av bup hvor hun lærer alternative metoder i stedet for å be om å få gå hjem eller gå amok. Mitt barn er også yngre enn barnet i artikkelen.

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med adhd og to barn som er skoleflinke og ligger godt over snittet. Barnet med adhd får masse ekstra oppfølging, mange møter, "er det noe mer vi kan gjøre for deg"- holdning og all tilrettelegging som er mulig. De to barna som ligger godt over snittet får ingen ekstra utfordringer og kjeder seg på skolen. Ene barnet løser matteoppgaver to trinn over seg selv og det andre et trinn over (dette har de testet), men de bare tester det, bekrefter det og har så ikke tid til å gjøre noe med det, for det er de som ligger etter og har sosiale og andre problemer som skal prioriteres. Mitt barn med adhd ville nok hatt det best på en spesialskole, men det finnes ikke i området. Dessuten får hun ikke lov å agere slik barnet i artikkelen gjorde, derfor går hun i samtaleterapi ledet av bup hvor hun lærer alternative metoder i stedet for å be om å få gå hjem eller gå amok. Mitt barn er også yngre enn barnet i artikkelen.

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

Da er du heldig. Veldig mange av oss sloss for at barna med spesielle behov skal få tilretteleggingen og oppfølgingen de har lovfestet rett på! Etter fem år fikk mitt barn endelig plass i spesialklasse. Og har endelig en god hverdag.

Nå var aldri mitt barn utagerende, men man skjønner jo hvor vanskelig det er å få hjelp når til og med de mest utagerende elevene ikke får hjelpen de trenger.

 

Anonymous poster hash: 29e1a...f91

[Anonym bruker]

Husk å varsle lokalavisene, hvis ikke kan det bli langvarig ulønnet permisjon.Anonymous poster hash: d2b0c...6e7

Jeg har tenkt å gå til sak mot skolen for å få dekket tapt inntekt.

 

Anonymous poster hash: 3debb...34a

[Anonym bruker]

Da er du heldig. Veldig mange av oss sloss for at barna med spesielle behov skal få tilretteleggingen og oppfølgingen de har lovfestet rett på! Etter fem år fikk mitt barn endelig plass i spesialklasse. Og har endelig en god hverdag.

Nå var aldri mitt barn utagerende, men man skjønner jo hvor vanskelig det er å få hjelp når til og med de mest utagerende elevene ikke får hjelpen de trenger.

 

Anonymous poster hash: 29e1a...f91

Vet ikke om jeg vil kalle det heldig. De to andre får ikke opplæringen de har krav på. Her i området har de fått så på pukkelen fordi de ikke tar vare på barn med spesielle behov og ikke tar tak i mobbing, så da satt de inn alle midler på det og glemte alle de barna som trenger mer oppfølging fordi de er smarte

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

[Iiiiik]

Vet ikke om jeg vil kalle det heldig. De to andre får ikke opplæringen de har krav på. Her i området har de fått så på pukkelen fordi de ikke tar vare på barn med spesielle behov og ikke tar tak i mobbing, så da satt de inn alle midler på det og glemte alle de barna som trenger mer oppfølging fordi de er smarte

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

 

Men de smarte barna klarer seg jo. Du som mamma klarer kanskje også å tilpasse utfordringene i hverdagen slik at de får noe å bryne seg på? Jeg var selv et av de smarte barna, en som var ferdig med oppgavene lenge før de andre, og som brukte ventetiden enten på å hjelpe en medelev eller på selv å jobbe med noe annet i boka. Hva fikk jeg ut av det? En opplevelse av å være heldig som klarte ting så lett, og gleden av å hjelpe andre. 

[Anonym bruker]

Men de smarte barna klarer seg jo. Du som mamma klarer kanskje også å tilpasse utfordringene i hverdagen slik at de får noe å bryne seg på? Jeg var selv et av de smarte barna, en som var ferdig med oppgavene lenge før de andre, og som brukte ventetiden enten på å hjelpe en medelev eller på selv å jobbe med noe annet i boka. Hva fikk jeg ut av det? En opplevelse av å være heldig som klarte ting så lett, og gleden av å hjelpe andre.

De er ikke så store at de kan hjelpe andre enda. De kan gjerne få utfordringer her hjemme, men hvorfor skal de gå på skole om de ikke får adekvat læring der? Har vi ikke skoler og skoletvang for at barna skal lære noe? Jeg er ikke lærer, så da mener jeg det er skolen sin jobb å lære barna mine de de skal på det nivået de er.

 

Hadde en som deg i klassen på ungdomsskolen. Likte ikke henne noe særlig. Brautende og ovenpå. Jeg var skolesliter hele grunnskolen, så kanskje derfor jeg så henne slik😜

 

Anonymous poster hash: 71b10...035

[Anonym bruker]

Vår datter har hatt et helvete på ungdomsskolen i 2,5 år. Et par elever i klassen som aldri burde vært i en normal klasse. De får all oppmerksomhet og ødelegger for de andre. Vi har hatt utallige møter med skolen men det er det samme hver gang; vi må forstå de vanskelige elevene. Men hva med de normale da?

 

Anonymous poster hash: e7cd8...68e

[Anonym bruker]

Normale barn har også lovfestet rett på undervisning og trygge forhold på skolen. Hvorfor er foreldre som har barn med diagnoser så redde for spesialklasser? Tror tilrettelagte klasser med spesialpedagoger og likesinnede ville vært det beste for alle parter.

Anonymous poster hash: 7d4a5...4b1

[Anonym bruker]

Det normale barn får i dag er en skolehverdag hvor de risikerer å bli slått sparket, skreket til, ødelagt ting.

Et klasserom fult av kaos. Pga barn med diagnoser.

 

Anonymous poster hash: d4e1e...35a

[Anonym bruker]

Barn burde være ute i skogen og springe. Kateterundevisning er ikke for alle. La adhd-barna og de som er interessert få fange fisk og bygge hytte og hugge trær. Kan trekke inn masse læring i dette også. Hvordan regner vi ut riktig vinkel på taket? Hva lir prisen på materialet?Hva heter delene på en båt på engelsk? Hva skiller denne myra fra naturtypen der oppe på høyden?

 

Anonymous poster hash: 0af46...f54

[Anonym bruker]

Men de smarte barna klarer seg jo. Du som mamma klarer kanskje også å tilpasse utfordringene i hverdagen slik at de får noe å bryne seg på? Jeg var selv et av de smarte barna, en som var ferdig med oppgavene lenge før de andre, og som brukte ventetiden enten på å hjelpe en medelev eller på selv å jobbe med noe annet i boka. Hva fikk jeg ut av det? En opplevelse av å være heldig som klarte ting så lett, og gleden av å hjelpe andre.

Sånn var jeg også. Og hva fikk jeg ut av det? Ikke noe positivt. Vennet meg til at mine behov ikke var verd å ta hensyn til, at jeg alltid kom i siste rekke, at det viktigste på skolen var å ta hensyn til alle de andre.

 

Anonymous poster hash: bc41b...489

[Anonym bruker]

Folk flest forstår ikke hvor utrolig krevende det er å være lærer.

Jeg har klasser, aldri på færre enn 25 elever. Det betyr at foran meg sitter det 25 svært ulike mennesker. De har helt ulike ballast. Noen skjønner ting raskt, andre skjønner det ikke uansett hvor mange ulike måter man forklarer det på. Noen har dysleksi, noen har dyskalkuli, noen har ADHD, noen har Asberger, noen har foreldre som holder på å skille seg, noen har en pappa som har kreft, noen er utålmodige og noen kan bare samarbeide med bestekompisen. Noen synes det er greit å rope ut alt de tenker og føler til en hver tid: Jeg er så trøtt. Dette er ikke noe gøy! Er timen snart ferdig? Kan vi ikke gå ut? 

 

Jeg har gjerne 5 ulike undervisningstimer jeg skal gjennomføre med disse elevene. (De fleste av dem vil helst være et helt annet sted og spilt dataspill eller sett på Netflix...)

Jeg skal være spennende, engasjerende, motiverende, kunnskapsrik og rettferdig.

Neste dag er det nye timer som skal planlegges og gjennomføres.

Slik går dagene, ukene og månedene.

 

Når vi får elever som er så spesielle at de er en fare for andre rundt seg, da har skolen lite å stille opp med.

Å ha en slik elev i klassen kan ødelegge veldig mye. Hver time forstyrres av denne elven. Elever blir truet og plaget med blikk og kommentarer. 

I verste fall har vi hatt kriminelle psykopater der politi og barnevern er inne i bildet (jobber på u. skolen), men eleven ender allikevel opp i klassen for der er ikke noe annet sted for han å være.

 

En vanlig lærer har ikke kompetanse til å hjelpe slike elever.

Andre instanser må inn. 

Det er veldig trist. 

Knappe ressurser og press på rektorene gjør at de ikke ønsker at det skal se ut som om skolen ikke klarer å løse problemene.

Vi ender opp med at du er heldig om du har barnet ditt i en "grei" klasse, og ikke i klassen med han som ikke kan oppføre seg.  

 

Ja, det er skolens ansvar å legge til rette for læring. Har du flinke barn, skal de selvsagt få utfordringer. Men å være flink er også å ville jobbe med oppgaver selv om du får de til. 

Argument: Oppgavene var så enkle at han ikke gadd gjøre dem er idiotisk. I det virkelige liv kan du ikke bare sitte å løse "nye og spennende problemer". 

Anonymous poster hash: 5a2d6...829

[Anonym bruker]

Da er du heldig. Veldig mange av oss sloss for at barna med spesielle behov skal få tilretteleggingen og oppfølgingen de har lovfestet rett på! Etter fem år fikk mitt barn endelig plass i spesialklasse. Og har endelig en god hverdag.

Nå var aldri mitt barn utagerende, men man skjønner jo hvor vanskelig det er å få hjelp når til og med de mest utagerende elevene ikke får hjelpen de trenger.

 

Anonymous poster hash: 29e1a...f91

Mitt barn har spesialpedagogiske behov, men er ikke utagerende, tvert i mot. Hun er forsiktig og engstelig og liker best å være usynlig. Så hun blir glemt. Ingen spør hva hun trenger, vi må mase om absolutt alt.

 

Anonymous poster hash: cfa49...2d5

[Anonym bruker]

Barn burde være ute i skogen og springe. Kateterundevisning er ikke for alle. La adhd-barna og de som er interessert få fange fisk og bygge hytte og hugge trær. Kan trekke inn masse læring i dette også. Hvordan regner vi ut riktig vinkel på taket? Hva lir prisen på materialet?Hva heter delene på en båt på engelsk? Hva skiller denne myra fra naturtypen der oppe på høyden?

 

Anonymous poster hash: 0af46...f54

Dette er nok de fleste enige i. Men hvem skal gjennomføre denne undervisningen? Ressursmangel i mange norske skoler... Som lærer har jeg blitt slått, sparket, kloret, lugget, blitt spyttet på, dyttet og sist, men ikke minst, blitt truet med kniv. Den tøffeste klassen jeg noengang har hatt hadde 4 elever med Autisme-diagnoser, og to elever med ADHD. Jeg var rimelig tynnslitt etter 3 år med denne klassen. Spesialpedagoger? Ingen her hos oss ihvertfall... Litt veiledning nå og da, masse møter og rapporter osv, men til syvende og sist ble jeg stående mye alene. Assistent ? Mangelvare på mellomtrinn på vår skole, med mindre du har en ekstremt utagerende elev.

 

Vi trenger spesialskolene tilbake og/eller flere yrkesgrupper inn i skolen! Feks spesialpedagoger og vernepleiere... Sukk...

 

Anonymous poster hash: 40c67...995

[Nullstress;)]

Syntes disse to sier masse.

 

 

https://www.google.no/search?q=the+way+we+teach&source=lnms&tbm=isch#imgrc=xbEJuLi0GzJujM%3A

 

 

https://www.google.no/search?q=the+way+we+teach&source=lnms&tbm=isch#imgrc=_NK8upxYSAWVNM%3A

 

 

Jeg har en gutt med adhd. Han liker seg godt på skolen, har mange venner, klarer seg ok i fagene, men får veldig gode karakterer i muntlig 😉

 

Han er ikke voldelig, og ikke frekk. Han har ikke assistent eller tilrettelagt læring. Han har nå fått ta noen av prøvene muntlig, og det ved at en lærer skriver ned svarene hans og leverer prøven til faglærer. Dette er det sosiallærer som gjør 😍

Vi har ett fantastisk samarbeid med skolen, uten de ville nok skoledagen vært annerledes for han...

 

Hjemme har vi faste rammer og regler. Positiv atferd belønnes, negativ atferd får konsekvenser. Oppmuntring, Oppmuntring, Oppmuntring. Det lønner seg.

Konsekvens prat er også nødvendig.

 

Ikke alle barn emd diagnoser klarer seg like godt i normalskolen, men alle barn skal ha det bra på skolen.

Det er en kvalitet så er vanskelig å løse, men sammen kan man klare masse.

Istedenfor å takke ned og baksnakket,man man samarbeide og fremsnakke.

Jeg forstår veldog godt foreldre som har barn som er redde for skolen. Hva med å be om møte? Flere kan samarbeide med å skrive brev til distansene som kan hjelpe, f. Eks ppt eller bupa.

Sammen med foreldre og lærere kan man lage ett større bilde av utfordringene barnet med diagnosen har, og hvordan skolehverdagen til de andre elevene er.

 

Samarbeid er utrolig viktig!

[Anonym bruker]

Jeg bor i Danmark, og her er det spesialskoler. Jeg synes det et helt OK!

Mer tilrettelagt forløp, mer kompetente voksne/assistenter, og det er på et nivå de kan følge.

Og: Det forstyrrer ikke en alminnelig klasse.

 

Win-win!

 

Anonymous poster hash: a0b6b...2a1

[Anonym bruker]

Jeg jobber på en spesialskole. Er en grunn til at vi har en til en bemanning. Utfordringene er store, forandringene er enda større 😍

 

Anonymous poster hash: 7bbd5...332

[Anonym bruker]

Men de smarte barna klarer seg jo. Du som mamma klarer kanskje også å tilpasse utfordringene i hverdagen slik at de får noe å bryne seg på? Jeg var selv et av de smarte barna, en som var ferdig med oppgavene lenge før de andre, og som brukte ventetiden enten på å hjelpe en medelev eller på selv å jobbe med noe annet i boka. Hva fikk jeg ut av det? En opplevelse av å være heldig som klarte ting så lett, og gleden av å hjelpe andre. 

 

Jeg var også en av disse smarte barna. Ikke fikk jeg lov å gjøre noe videre i boka - da ble det jeg gjorde trukket inn og destruert, for jeg skulle kun gjøre ting i samme fart som de andre. Ikke fikk jeg lov å hjelpe noen andre heller etter jeg var ferdig med oppgavene mine. Ergo var det å jobbe i fem-ti minutter og kjede seg de resterende 35-40 minuttene til neste friminutt.

 

Min beste venninne hadde spesialundervisning etter skolen sammen med et par andre. En spesialpedagog som var dårlig til å lære fra seg. Min venninne syntes det var vanskeligere å forstå ham enn læreren på det meste. Jeg ventet på henne når hun hadde disse timene, satt utenfor vinduet og fulgte med. På vei hjem spurte jeg henne om hun hadde forstått, og når hun ikke hadde det så forklarte jeg henne hva det var, men på en enklere måte - før vi var kommet hjem hadde hun forstått, men hun forstod ikke hvorfor både lærer og spesiallærer gjorde ting som var så enkle så vanskelige. På ungdomsskolen var jeg så luta lei av å kjede meg så mange timer daglig at jeg fort kunne endt som en av de som hoppet ut av skolen. Ikke en gang fra første klasse til jeg var ute av ungdomsskolen fikk jeg noen utfordringer. Gikk videregående også, men også der kjedet jeg meg, om enn litt mindre enn i grunnskolen.

 

I dag har jeg mange år med høyere utdanning, men det begynte jeg først med som godt voksen, for skolesystemet hadde tatt fra meg all lyst til skolegang og studier. Min erfaring var at det kun var kjedelig og at jeg lærte minimalt.

 

I byen jeg bor i finnes det fremdeles en egen liten skole for "trøblete" elever, elever som ikke har passet inn i vanlig skole, ikke har hatt det noe bra i vanlig skole og ofte vært utagerende og farlige på vanslig skole. Der får de både den roen og den tette oppfølgingne de trenger, og der får de også ofte være mer aktive og få mer utfordringer enn de gjorde. Har snakket med noen som har gått der, og de har sagt at uten den skolen hadde de endt som kriminelle og trolig skadet andre alvorlig.

Flere har også sagt at det var deilig å komme inn i et lite miljø hvor de ikke lenger ble sett på som han eller hun som bare laget bråk, den som ingen hadde forventninger til annet enn at de kom til å lage problemer. De slapp å fylle rollen som urokråka, den farlige, den som alltid laget problemer for andre og var slem. De kunne begynne å finne en annen identitet. Noen kunne gå tilbake i vanlig skole etter noen år der, andre gikk ut skole der. Flere fant tilbake til "vanlige" miljøer gjennom idrett etter å ha gått på den skolen en god stund, og dermed kunne de også få venner utenom skolen. Flere av de som har gått der sier at den skolen reddet livet deres.

 

Det skal liksom være tilrettelegging for alle i den norske skolen, men det er bare en illusjon, etter min mening. Meningen om å inkludere alle er kjempegod, men den fungerer ikke når inkludering ofte fører til at ingen får god nok hjelp. Unntak finnes selvfølgelig, men problemet er at det varierer fra skole til skole hvor mye de setter inn av spesialtiltak, og det varierer fra kommune til kommune hvilken økonomi de har og dermed også hva de kan gi skolene. Risikoen med å tviholde på full inkludering er at også de som trenger det mest får for dårlig oppfølging. Dessverre så blir de med "dårligst" oppførsel da også gjerne "stemplet", noe som gjør det vanskeligere for dem å bli reelt inkludert blant de andre ungene, med alle de vonde opplevelsene og følelsene det medfører - og ofte mer problematisk adferd også pga. dette utenforskapet i den såkalte inkluderingen.

Det er utrolig flott de stedene de får dette til å fungere for alle, men dessverre så er virkeligheten til altfor mange - de fleste? - at det ikke fungerer bra nok.

 

Anonymous poster hash: 25e0f...6df