Noen andre som har en vill og gal baby? Bekymret.

[Anonym bruker]

Jenta mi er 11 mnd, og totalt uberegnelig. Hun er en søt og blid jente - når hun får utforske verden som hun vil - men hun har et temperament jeg aldri har sett i en baby før. Hun hyler og knurrer om noe går mot henne, hun høres ut som en slags dinosaur! Hun kan finne på å sitte på gulvet og kaste seg bakover med voldsom kraft, slik at hun ville slått seg ordentlig om vi ikke tilfeldigvis hadde klart å reagere raskt og fange henne. Hun er dritsterk, og har en gang klart å vri seg ut av armene mine og falt på gulvet (heldigvis ikke fra full høyde!) Hun har alltid blåmerker. Jeg er rett og slett livredd for at noe skal skje henne, det går bare ikke an å sikre henne ordentlig. (Lekegrind er HELT uaktuelt for denne frøkna). Jeg er livredd når vi går i trapper, knuger henne inntil meg og går sidelengs mot veggen. Hva er dette, hvorfor er hun slik?! Hun er ellers blid, glad, energisk og veldig knyttet til både mor, far og søsken. Noen som har hatt en slik?

 

Anonymous poster hash: 8b304...967

[Anonym bruker]

Følger

 

Anonymous poster hash: 1ff84...dfa

[Anonym bruker]

Jenta mi var litt sånn også. Det var rett og slett sånn at hun trenger masse fysiske utfordringer, og å få lov å møte grensene sine. Vi hadde noen måneder der vi måtte fotfølge henne men så ble det gradvis bedre.

 

Mottoet her har vært: mest mulig konsekvenser, minst mulig skade. Når hun sitter på fanget og hiver seg bak tar vi henne ikke opp men senker henne kontrollert ned med hodet først til hun tilslutt ligger på gulvet for eksempel.

 

Helsestasjonen bør kunne rådgi deg.

 

Anonymous poster hash: bd7f0...c09

[Mumua]

Vi har ei som er akkurat lik. Hun har veldig stort behov for stimuli og utfordringer å bryne seg på. Vi gjør som hun over her nevner og det fungerer tålig greit. Bhg og helsestasjon mistenker at hun er født med svært høy iq så hun vil få ekstra oppfølging fremover da dette har begynt å gi en del tilpasningsvansker. Men jenta di er slettes ikke unormal, hun er nok bare viljesterk og kjeder seg fort

[Anonym bruker]

Vi har ei som er akkurat lik. Hun har veldig stort behov for stimuli og utfordringer å bryne seg på. Vi gjør som hun over her nevner og det fungerer tålig greit. Bhg og helsestasjon mistenker at hun er født med svært høy iq så hun vil få ekstra oppfølging fremover da dette har begynt å gi en del tilpasningsvansker. Men jenta di er slettes ikke unormal, hun er nok bare viljesterk og kjeder seg fort

Hvor gammel er jenta di da? Og hva får dem til å tenke at hun har høy iq?

 

Anonymous poster hash: 8b304...967

[Mumua]

Hvor gammel er jenta di da? Og hva får dem til å tenke at hun har høy iq?

 

Anonymous poster hash: 8b304...967

Hun er 15 mnd nå. Jeg vet ikke nøyaktig hva som har fått de til å tenke i de baner, men hun har skilt seg ut litt helt fra starten. Mest med at hun var tidlig ute med mye, mistet nyfødtrefleksene etter bare 8-9 uker. Viste tegn til langtidshukommelse da hun var 11 uker gammel (undersøkt på sykehuset). Motorisk er hun tidlig ute, men ikke ekstremt på noe vis. Hun begynte å snakke i setninger for to uker siden, kan i overkant av 50 ord nå såvidt jeg har telt. Slet voldsomt med søvn frem til hun var 9 mnd, sov nesten ingenting på dag og lite på natt. Ekstremt viljesterk og nå veldig utagerende i bhg spesielt, så de skal observere i noen uker for å finne trigger-situasjoner så evt få inn PPT.  Både vi og bhg sliter med å aktivisere nok, hun kjeder seg veldig fort og krever mye av omgivelsene sine. Samtidig er hun veldig kjærlig og forstår mye. De var en stund bekymret for autisme, men det er ingenting annet som tyder på det, så de vil foreløpig iq-teste henne rundt 2-årsalder (hvordan vet jeg ikke).  Hun er i mine øyne verdens flotteste selvfølgelig, men jeg forstår at det er utfordrende for mange rundt (og oss for den del).  Vi har valgt å ikke tenke så mye på dette og heller ta ting litt som de kommer siden hun er så liten enda, så vi har bevisst valgt å ikke oppsøke mye informasjon enda. Nå som hun blir større må vi nok begynne å finne ut av ting for å gjøre ting best mulig for henne, men vi ønsker jo helst at hun skal få utvikle seg i sitt eget tempo og uten for mye inngripen. 

[Anonym bruker]

Høres ut som min. Vært veldig tidlig ute hele veien. De ekstreme raserianfallene begynte rett før hun ble ett. Hun er til tider svært krevende og tar ingen hensyn. Kaster seg hit og dit, og har voldsomme raserianfall. Hun er snart to år. Det blir tøffere og tøffere fordi hun blir større, tyngre, sterkere og smartere.

 

Anonymous poster hash: 1ff4e...010

[Anonym bruker]

Min var sånn.. Hang litt sammen med at han sov dårlig, og lunten var ekstra kort.

 

Han har vokst det av seg da 😃

 

Anonymous poster hash: de69b...21e

[Anonym bruker]

Til Mumua: Det er en forening som heter lykkelige barn. Der kan du sikkert få noen gode tips eller i det minste likemannshistorier. Mitt forslag er å kjøpe bøker og leker som egentlig er for litt større unger og se hvor hun ligger ved å prøve seg frem. Mitt andre forslag er å benytte anerkjennende kommunikasjon samt og nekte/avvise å underholde for å få i gang egen lek. Intelligente barn er ofte (men ikke alltid) svært kreative og kan gjerne leke alene i timesvis hvis de bare kommer i gang. Jeg lærte meg anerkjennende kommunikasjon av å høre på podcasten "unruffled" av Janet Lansbury og det hjelper enormt i hverdagen. Jeg hadde nok hatt min andel av raserianfall uten bruk av annerkjennende kommunikasjon - det er mer eller mindre magisk. Så snart barnet føler seg helt forstått roer de seg ofte umiddelbart ned.

 

Anonymous poster hash: bd7f0...c09

[Anonym bruker]

Til Mumua: Det er en forening som heter lykkelige barn. Der kan du sikkert få noen gode tips eller i det minste likemannshistorier. Mitt forslag er å kjøpe bøker og leker som egentlig er for litt større unger og se hvor hun ligger ved å prøve seg frem. Mitt andre forslag er å benytte anerkjennende kommunikasjon samt og nekte/avvise å underholde for å få i gang egen lek. Intelligente barn er ofte (men ikke alltid) svært kreative og kan gjerne leke alene i timesvis hvis de bare kommer i gang. Jeg lærte meg anerkjennende kommunikasjon av å høre på podcasten "unruffled" av Janet Lansbury og det hjelper enormt i hverdagen. Jeg hadde nok hatt min andel av raserianfall uten bruk av annerkjennende kommunikasjon - det er mer eller mindre magisk. Så snart barnet føler seg helt forstått roer de seg ofte umiddelbart ned.

 

Anonymous poster hash: bd7f0...c09

Alle våre barn har vært ville og gale, tidlig ute både språklig og motorisk, én har slitt med søvn osv osvosv. Stimuli er det eneste tipset jeg også kommer med her, å finne balansen mellom under- og overstimuli. Yngste

på 18 mnd bruker nå ettermiddagene på å bygge lego. Tror ikke hun er gryende mensamedlem akkurat, men hun trenger utfordringer tilpasset sitt nivå for å begrense andre "påfunn".

 

Anonymous poster hash: 715bc...ea3

[Mumua]

Til Mumua: Det er en forening som heter lykkelige barn. Der kan du sikkert få noen gode tips eller i det minste likemannshistorier. Mitt forslag er å kjøpe bøker og leker som egentlig er for litt større unger og se hvor hun ligger ved å prøve seg frem. Mitt andre forslag er å benytte anerkjennende kommunikasjon samt og nekte/avvise å underholde for å få i gang egen lek. Intelligente barn er ofte (men ikke alltid) svært kreative og kan gjerne leke alene i timesvis hvis de bare kommer i gang. Jeg lærte meg anerkjennende kommunikasjon av å høre på podcasten "unruffled" av Janet Lansbury og det hjelper enormt i hverdagen. Jeg hadde nok hatt min andel av raserianfall uten bruk av annerkjennende kommunikasjon - det er mer eller mindre magisk. Så snart barnet føler seg helt forstått roer de seg ofte umiddelbart ned.

 

Anonymous poster hash: bd7f0...c09

Takk for tips Jeg prøver meg litt frem, men ser at hun responderer svært godt på å få lov å vise meg alt hun kan og at jeg virkelig tar meg tid til å se henne og ha lange samtaler med henne. Selv om det er mye babling har hun veldig mye på hjertet som hun åpenbart trenger å få ut og nå i helgen har hun vært en fryd, sett bort i fra noen raserianfall og tannfrembrudd. Jeg begynner så smått å se konturene av hva som fungerer nå så jeg skal gi tilbakemelding til bhg med tips imorgen. Hun er veldig flink til å leke alene mye av tiden, det som krever mye er at hun er ekstremt nysgjerrig og må naturligvis passes på til enhver tid (men det gjelder de fleste 1-åringer ) og at hun vil være med å delta på det jeg gjør, som matlaging, vasking osv. Jeg ser at hun blir et annet menneske når vi bare tar oss nok tid til å virkelig se henne og høre på henne. Det holder ikke med 5 minutter her og der, hun trenger at vi setter oss ned og virkelig har en slags dialog der hun "fordøyer" inntrykk. Hun har siden hun var 10 mnd sovet veldig godt bare vi har gjort ting riktig i løpet av dagen og følger hennes behov. Hun kan ikke sove ute i vogn eller når vi er ute på ting, da kun små dupper. Men rommet er hennes fristed og der får hun hvilt skikkelig. Hun er ekstremt glad i bøker og kan sitte veldig lenge å se selv eller sammen med meg. Men 90% av alt må skje med meg, for pappaen forstår ikke behovene og tar seg ikke tid mer enn noen minutter av gangen. Hun har en god del leker for eldre barn som hun bryner seg på og leker like godt med 5-åringen sine leker som sine egne. Nå som omgivelsene endelig begynner å forstå at dette faktisk må tas alvorlig og ikke bare tror at jeg "skryter" så tror jeg dette vil løsne. Vi har hatt en utrolig fin helg sammen nå som har gitt meg mye mer troen på at dette vil gå seg til, skal innrømme at jeg kjente på mange vanskelige følelser før helga når bhg nevner PPT og alle problemene i bhg. Nå de siste 3 dagene har det også kommet 10-15 nye ord så jeg håper jo den språklige utviklingen vil bidra til at hun får utløp på bedre måter.  Skal sette meg inn i tipsene du kom med, tusen takk for at du tok deg tiden. Og beklager avsporingen HI!