Noen som har flyttet fordi MANNEN har mistrives med bosted.

[Anonym bruker]

Vi bor på en plass som er trygg og god for barna. De er 3 min å gå til skolen og bhg, og 5 min å sykle til fotballtrening.. 5 min med bil til byen.. De kan gå til alle venner. Mellomstor skole og eldste har en god lærer. Barna trives. Jeg trives pga barna. Jeg har ingen gode venner i nabolaget, men tenker at jeg fint kan bruke bilen til vennene mine.

 

Men mannen min trives ikke. Har liker ikke naboene, liker ikke huset, liker ikke stedet... Han vil helst flytte nærmere sine foreldre, men da må vi bryte opp og la barna skifte bhg og skole, og bo på et sted hvor de må kjøres til alt, ta buss til skole osv. Jeg vil ikke dette, da jeg ikke tror det er bra for barna..

 

Men hvor mye kan jeg nekte liksom? Hvis mannen virkelig ikke trives er jo heller ikke det bra..

 

Anonymous poster hash: f4807...3bf

[Anonym bruker]

Mannen høres egoistisk ut. Jeg ville tatt mest hensyn til barna.

 

Anonymous poster hash: 69376...943

[Anonym bruker]

Ville handlet på samme måte som jeg ville ønske mannen skulle handle om det var jeg som mistrivdes.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

[Anonym bruker]

Ville handlet på samme måte som jeg ville ønske mannen skulle handle om det var jeg som mistrivdes.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

For et godt svar🤦🏼‍♀️

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

[Anonym bruker]

Dere setter selvfølgelig barna sitt ve og vel først. Ikke en voksen mann som vil bo nær mamma og pappa...

 

Anonymous poster hash: 1c5f5...392

[Yellow Brick Road]

Ville handlet på samme måte som jeg ville ønske mannen skulle handle om det var jeg som mistrivdes.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

 

Nettopp! Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet...  Kanskje er det ikke nødvendig å flytte dit foreldrene hans bor, men det kan være andre løsninger. Så langt det lar seg gjøre bør alle trives. Man trenger ikke å trives så godt at alt er perfekt, men man må trives. Når det er sagt, så bør voksne folk først og fremst ta de grepene man kan for å trives der de bor, for det er sånn barn tilpasser seg. Man må ikke grave seg ned i elendigheten og bare tenke at alt er så mye grønnere andre plasser. Men har han prøvd ordentlig, prøvd å forandre på det som kan forandres på og fremdeles mistrives, da må de voksne i familien se etter andre løsninger. Det er nemlig ikke sånn at "Så lenge ungene har de bra, har de voksne det bra"

[Anonym bruker]

For et godt svar🤦🏼‍♀️

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

Barn er mer tilpasningsdyktige enn voksne. Om barna trives der de er nå, så betyr ikke det at de ikke kommer til å trives noe annet sted. Om far mistrives så fælt at han til slutt går ut av forholdet, så må kanskje begge flytte. Det er jo et mye bedre alternativ.

 

Hvis jeg hadde mistrives på et sted jeg bodde, så hadde jeg flyttet.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

[Nyttårs barn]

Om mannen virkelig ikke trives så bør dere flytte. Men til et sted som fungerer for hele familien, dvs at ungene kan gå til ting.

[Sint naken biltyv]

Ville handlet på samme måte som jeg ville ønske mannen skulle handle om det var jeg som mistrivdes.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

Bra svar!

[Anonym bruker]

Det gjorde vi!!

 

Det gikk fint å flytte ungene, to av tre fikk det kanskje til og med enda bedre!! Siste hadde det vel greit, har det greit nå og. Handler nok også litt om personlighet.

 

Mannen liker seg ennå ikke... Nå vil han flytte igjen, denne gangen sier jeg nei. Jeg er med på at vi to kan selge og flytte når den tid kommer. Det skjer ikke før ungene har flyttet hjemmefra om 10-15 års tid😉. Han ser det selv også.

 

Anonymous poster hash: b4e25...4cf

[Anonym bruker]

Det hadde vært fullstendig uaktuelt. Han høres i grunnen ganske barnslig ut. Liker ikke naboene, og heller ikke huset??

 

Anonymous poster hash: 01fdf...e8f

[Anonym bruker]

Barn er mer tilpasningsdyktige enn voksne. Om barna trives der de er nå, så betyr ikke det at de ikke kommer til å trives noe annet sted. Om far mistrives så fælt at han til slutt går ut av forholdet, så må kanskje begge flytte. Det er jo et mye bedre alternativ.

 

Hvis jeg hadde mistrives på et sted jeg bodde, så hadde jeg flyttet.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

Det er mye mulig. Hva har den voksne som ikke trives gjort for å bedre situasjonen?

 

At en voksen mann vil flytte nærmere mamma og pappa når barna har det som plommen i egget(?) er ikke god nok grunn, altså!

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

[Anonym bruker]

Barn er mer tilpasningsdyktige enn voksne. Om barna trives der de er nå, så betyr ikke det at de ikke kommer til å trives noe annet sted. Om far mistrives så fælt at han til slutt går ut av forholdet, så må kanskje begge flytte. Det er jo et mye bedre alternativ.

 

Hvis jeg hadde mistrives på et sted jeg bodde, så hadde jeg flyttet.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

 

Det stemmer ikke. Men barn er flinkere til å resignere og til å være lojale mot det de voksne bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 81829...6ac

[Nyttårs barn]

 

Det stemmer ikke. Men barn er flinkere til å resignere og til å være lojale mot det de voksne bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 81829...6ac

 

Ja flytting og skolebytte er mye hardere for et barn enn vi voksne tror.

[Anonym bruker]

 

Det stemmer ikke. Men barn er flinkere til å resignere og til å være lojale mot det de voksne bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 81829...6ac

Enig.

 

Anonymous poster hash: 41a15...e6e

[Anonym bruker]

Ja flytting og skolebytte er mye hardere for et barn enn vi voksne tror.

Har du erfaring eller tror du? Har selv flyttet mange ganger som liten, alltid hatt venner, og kjenner folk mange steder. Mitt hjem er alltid der familien min er, ikke så farlig hvilket hus. Trygg og normal voksen ble jeg og 😊

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

[Anonym bruker]

Ville handlet på samme måte som jeg ville ønske mannen skulle handle om det var jeg som mistrivdes.

 

Anonymous poster hash: bc699...7eb

Perfekt svar 👌

 

Anonymous poster hash: 89970...562

[Anonym bruker]

Har du erfaring eller tror du? Har selv flyttet mange ganger som liten, alltid hatt venner, og kjenner folk mange steder. Mitt hjem er alltid der familien min er, ikke så farlig hvilket hus. Trygg og normal voksen ble jeg og 😊

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

Din opplevelse er ikke akkurat overførbar til alle andre. Mange barn som flytter opplever det som ødeleggende for trygghet, tilhørighet og trivsel. Noen får det jo også bedre, men skal man ta sjansen dersom barna har det utmerket der man er?

 

Er det garantert at en voksen mann vil trives bedre om han flytter nærmere mamma og pappa? Om han er misfornøyd med hus og nabo kan man faktisk kjøpe et hus i samme skolekrets, så slipper i hvert fall barna å starte på nytt. Er det andre ting mannen kan prøve og gjøre noe med før man tar det drastiske steget og flytter?

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

[Anonym bruker]

Din opplevelse er ikke akkurat overførbar til alle andre. Mange barn som flytter opplever det som ødeleggende for trygghet, tilhørighet og trivsel. Noen får det jo også bedre, men skal man ta sjansen dersom barna har det utmerket der man er?

 

Er det garantert at en voksen mann vil trives bedre om han flytter nærmere mamma og pappa? Om han er misfornøyd med hus og nabo kan man faktisk kjøpe et hus i samme skolekrets, så slipper i hvert fall barna å starte på nytt. Er det andre ting mannen kan prøve og gjøre noe med før man tar det drastiske steget og flytter?

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

Mitt svar var kun rettet mot den som hadde svart over meg, hvor hun mente at flytting var hardt for barn punktum. Så det var for å påpeke at det var en bastant påstand. Betyr ikke at det ikke preger enkelte, men ser også på skolen til ungene, det har kommet nye til underveis, og de er godt inkludert i både klasse og med venner. Flytting er ikke barnemishandling.

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

[Anonym bruker]

Mitt svar var kun rettet mot den som hadde svart over meg, hvor hun mente at flytting var hardt for barn punktum. Så det var for å påpeke at det var en bastant påstand. Betyr ikke at det ikke preger enkelte, men ser også på skolen til ungene, det har kommet nye til underveis, og de er godt inkludert i både klasse og med venner. Flytting er ikke barnemishandling.

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

Men for noen barn er det helt forferdelig å flytte. Noen blir ikke godt integrert, noen savner nettverket/vennene sine så mye at det oppleves omtrent likt som skikkelig kjærlighetssorg. Hvorfor skal man ta sjansen om man ikke må. Man vet ikke om det blir bedre for verken voksne eller barn om man flytter.

 

Anonymous poster hash: 16064...93b

[LilleVilje]

Hvor mye har mannen prøvd, da? Hva er det som gjør at han mistrives?

 

Å bo slik du skisserer at dere må gjøre hvis dere flytter dit han ønsker, ville vært et mareritt for meg. Drive og kjøre på unger, langt til alt, skolebuss og da også stor sjanse for at det er langt til venner... Det hadde ikke vært noe for meg (selv om jeg forstår at vi ikke alle er like), og det er godt mulig at jeg hadde mistrivdes et slik sted. Så da er dere jo like langt, hvis du begynner å mistrives i stedet for ham. Og det er ofte hardere for barn å flytte enn vi tror.

 

Jeg hadde i hvert fall diskutert mye med mannen om det var noe han kunne gjøre selv for å trives bedre, og hvis alt var prøvd og eneste løsning var å flytte, ville jeg i hvert fall sett meg om etter et sted der sjansen var stor for at alle ville trives.

 

For hvis han virkelig har prøvd alt, gjort en kjempeinnsats for å få et nettverk/venner/omgangskrets/OK jobb og ingenting har fungert, da syns jeg man skal vurdere å flytte. Men ikke bare dit han vil, fordi hans foreldre bor der - leste du tråden om de som hadde flyttet til mannens oppvekstbygd og både kona og barna mistrivdes ordentlig? Fordi mannen ville tilbake dit han bodde som barn, men så ble ingenting slik de hadde trodd? Det var ikke en god situasjon å være i!

 

Så hvis alt er prøvd og dere må flytte, så flytt til et sted som gir alle en sjanse!

[Anonym bruker]

Jeg bytta skolekrets som åtteåring, etter at de andre hadde etablert nære vennskap. Ble akseptert, men ingen hadde plass til en ny bestevenn.

 

Jeg ville bedt mannen om å ta seg sammen.

 

Anonymous poster hash: 4a41a...075

[Nyttårs barn]

Mitt svar var kun rettet mot den som hadde svart over meg, hvor hun mente at flytting var hardt for barn punktum. Så det var for å påpeke at det var en bastant påstand. Betyr ikke at det ikke preger enkelte, men ser også på skolen til ungene, det har kommet nye til underveis, og de er godt inkludert i både klasse og med venner. Flytting er ikke barnemishandling.

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

Jeg utrykte meg bastant ja.

Det betyr ikke at ikke mange barn som flytter får det helt utmerket og at du også kan ha taklet dette fint.

Men vi voksne har så lett for og si at barn et tilpasningsdyktige, barn glemmer fort, får nye venner osv.

Det viser seg at det å flytte er en stor påkjenning for et barn og det ikke er så lett som vi kanskje tror.

men såklart, hele familien må sees under ett, og om mor eller far ikke trives så er det ikke en god situasjon det heller.

[Anonym bruker]

Har du erfaring eller tror du? Har selv flyttet mange ganger som liten, alltid hatt venner, og kjenner folk mange steder. Mitt hjem er alltid der familien min er, ikke så farlig hvilket hus. Trygg og normal voksen ble jeg og 😊

 

Anonymous poster hash: 962aa...df6

Jeg har tre barn. De to yngste kunne jeg rykket opp og flyttet hvor som helst og de ville klarte seg bra og funnet seg til rette etter kort tid. Den eldste kan jeg ikke flytte. Hun er forsiktig, bruker lang tid på å bli trygg og har jobbet hardt for å finne sin plass i sitt miljø både på skolen og i fritiden.

 

Anonymous poster hash: da65e...acb

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en familie som flyttet til Drammen fordi mannen ville bo nærmere Oslo så han kunne gå på flere konserter...

 

Anonymous poster hash: 3e7cc...97d