Playdates og motvillige mødre...

[Anonym bruker]

Barnet mitt og en gutt i klassen prøver å få til besøk, de har prøvd mange ganger før. Men moren til gutten har tydeligvis ikke lyst til at det skal skje... Jeg har fått til et besøk en gang, men kun fordi jeg ikke ga henne en mulighet til å "lure seg unna". Hun sa til meg da hun hentet gutten sin etter det ene besøket, at barnet mitt kunne komme til hennes en dag for gutten hennes ville det, men det har aldri skjedd. Hun planlegger besøk på vegne av gutten sin med alle de andre barna i klassen virker det som..

 

Barnet mitt blir alltid bedt i bursdag til gutten, og han kommer alltid i bursdagen til barnet mitt.

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har lyst til å bare la det være, men for barnet mitt sin del klarer jeg ikke å la være.. Skal jeg be barnet mitt blåse i det, og heller leke med de barna hvor det går begge veier? Eller burde jeg spørre moren rett ut hva som er problemet?

 

 

Anonymous poster hash: 9bf09...384

[Anonym bruker]

Det er et hjem for jeg ikke sender barnet mitt. Det er pga. at foreldrene til dette barnet er grenseløse i hva de kommuniserer til barna og setter ingen grenser. Men jeg inviterer barnet til oss da.

 

Skiller du deg ut fra de andre foreldrene? Er kostholdet bra? Oppdragelsen til barnet ditt? Passer du godt på dem?

Anonymous poster hash: e76e7...0c1

[Anonym bruker]

Jeg har to hjem mine barn ikke blir sendt til.

Det ene fordi ungen ikke kan oppføre seg. Det barnet blir helst ikke invitert til oss heller, vil ikke at min sønn skal få dårlige påvirkninger fra dette barnet.

Det andre hjemmet fordi foreldrene er sinnsykt rotete, grøsser når jeg hører at barnet har spist noe der og følger ikke med på hva barna gjør. Dette barnet er ofte hos oss.

 

Anonymous poster hash: 506f9...13b

[Anonym bruker]

Barnet mitt og en gutt i klassen prøver å få til besøk, de har prøvd mange ganger før. Men moren til gutten har tydeligvis ikke lyst til at det skal skje... Jeg har fått til et besøk en gang, men kun fordi jeg ikke ga henne en mulighet til å "lure seg unna". Hun sa til meg da hun hentet gutten sin etter det ene besøket, at barnet mitt kunne komme til hennes en dag for gutten hennes ville det, men det har aldri skjedd. Hun planlegger besøk på vegne av gutten sin med alle de andre barna i klassen virker det som..

 

Barnet mitt blir alltid bedt i bursdag til gutten, og han kommer alltid i bursdagen til barnet mitt.

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har lyst til å bare la det være, men for barnet mitt sin del klarer jeg ikke å la være.. Skal jeg be barnet mitt blåse i det, og heller leke med de barna hvor det går begge veier? Eller burde jeg spørre moren rett ut hva som er problemet?

 

 

Anonymous poster hash: 9bf09...384

I all verden. Du høres jo helt syk ut.

La nå folk være i fred og slutt med den masingen din.

De vil ikke ha ungen din hjemme hos de. 

 

Anonymous poster hash: 36ff7...ccf

[Anonym bruker]

Ok... (Jeg er i samme situasjon som HI, men det er faktisk flere mødre som er sånn mot oss).. er det slik at vi må bare ta hintet, gi opp og ikke hjelpe barna våre å få venner? Fordi det er VELDIG sårt å bli avvist på en slik måte, uten å vite hva som er galt...

Dere som utelukker enkelte barn fra det sosiale miljøet; har det slått dere at disse barna ikke forstår hvorfor de aldri får besøke andre? Hva om det var deres barn? Hva hadde DERE gjort?

 

Anonymous poster hash: 998f2...557

[Anonym bruker]

Ok... (Jeg er i samme situasjon som HI, men det er faktisk flere mødre som er sånn mot oss).. er det slik at vi må bare ta hintet, gi opp og ikke hjelpe barna våre å få venner? Fordi det er VELDIG sårt å bli avvist på en slik måte, uten å vite hva som er galt...

Dere som utelukker enkelte barn fra det sosiale miljøet; har det slått dere at disse barna ikke forstår hvorfor de aldri får besøke andre? Hva om det var deres barn? Hva hadde DERE gjort?

 

Anonymous poster hash: 998f2...557

Du har vel en viss anelse om hvorfor andre ikke vil ha ungen din på besøk?

Ungen blir ikke utelatt fra det sosiale miljøet. De bare blir ikke bedt hjem til andre. I hjemmene bor det også voksne og andre unger som ikke godtar dårlig oppførsel fra andres unger.

Om unger ikke klarer å oppføre seg hjemme hos oss selv etter tilsnakk er de ikke velkommne her.

 

Vi har måttet kutte ut neon her hos oss.

Har hatt unger på besøk som har stjålet, løyet, vært frekke osv Gjenntatte ganger før vi har sagt at de ikke får være inne her mer.

 

 

Anonymous poster hash: 36ff7...ccf

[Anonym bruker]

Ok... (Jeg er i samme situasjon som HI, men det er faktisk flere mødre som er sånn mot oss).. er det slik at vi må bare ta hintet, gi opp og ikke hjelpe barna våre å få venner? Fordi det er VELDIG sårt å bli avvist på en slik måte, uten å vite hva som er galt...

Dere som utelukker enkelte barn fra det sosiale miljøet; har det slått dere at disse barna ikke forstår hvorfor de aldri får besøke andre? Hva om det var deres barn? Hva hadde DERE gjort?

 

Anonymous poster hash: 998f2...557

Sårt å bli avvist, for hvem? Deg eller barnet?

 

Jeg kan virkelig ikke huske at det i min oppvekst var foreldres jobb å hjelpe barna å få venner. Vi løp til hverandre og ringte på og spurte om ungene kom ut.

 

Anonymous poster hash: fa89c...ed2

[aanonym]

Sårt å bli avvist, for hvem? Deg eller barnet?

 

Jeg kan virkelig ikke huske at det i min oppvekst var foreldres jobb å hjelpe barna å få venner. Vi lø til p hverandre og ringte på og spurte om ungene kom ut.

Anonymous poster hash: fa89c...ed2

 

Mange steder er det ikke mulig å bare "løpe til hverandre", der må foreldre kobles inn. Og så er det en del barn som ikke får venner så lett, av ulike årsaker. Der er det også viktig at foreldrene hjelper til. I klasser med f.eks. mobbeproblematikk er det helt sentralt at foreldrene er med. osv osv..

 

Det er altså ikke så enkelt som du vil ha det til bestandig.

[Anonym bruker]

Mange steder er det ikke mulig å bare "løpe til hverandre", der må foreldre kobles inn. Og så er det en del barn som ikke får venner så lett, av ulike årsaker. Der er det også viktig at foreldrene hjelper til. I klasser med f.eks. mobbeproblematikk er det helt sentralt at foreldrene er med. osv osv..

 

Det er altså ikke så enkelt som du vil ha det til bestandig.

Nei, men hvem er det som sitter med de såre følelsene her? Mor som husker sin egen gråtkvalte skoletid, eller barnet?

 

Anonymous poster hash: fa89c...ed2

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt med språkvansker og som er litt utrygg i sosiale settinger. Han leker med andre på skolen, men det er få som spør om å få leke med ham på fritiden. Dette skyldes nok også at vi bor et stykke fra byggefeltet der de andre springer rundt, men det er faktisk min jobb som mor å legge rammene til rette for at sønnen min kan skape relasjoner til andre! De er bare små barn.

 

Dette var til hun som mente at foreldrene ikke hadde noe med å ordne opp for ungene ang hvem de leker med på fritiden.

 

Anonymous poster hash: 12b73...1f5

[Anonym bruker]

Barnet mitt og en gutt i klassen prøver å få til besøk, de har prøvd mange ganger før. Men moren til gutten har tydeligvis ikke lyst til at det skal skje... Jeg har fått til et besøk en gang, men kun fordi jeg ikke ga henne en mulighet til å "lure seg unna". Hun sa til meg da hun hentet gutten sin etter det ene besøket, at barnet mitt kunne komme til hennes en dag for gutten hennes ville det, men det har aldri skjedd. Hun planlegger besøk på vegne av gutten sin med alle de andre barna i klassen virker det som..

Barnet mitt blir alltid bedt i bursdag til gutten, og han kommer alltid i bursdagen til barnet mitt.

Hva skal jeg gjøre? Jeg har lyst til å bare la det være, men for barnet mitt sin del klarer jeg ikke å la være.. Skal jeg be barnet mitt blåse i det, og heller leke med de barna hvor det går begge veier? Eller burde jeg spørre moren rett ut hva som er problemet? Anonymous poster hash: 9bf09...384

Seriøst, det gjelder kun ett barn, og det er uansett kun moren som utestenger ham, ikke gutten selv. Jeg ser ikke problemet i å bli mislikt av en enslig helt perifær figur. Litt sårt for deg sikkert, men ikke egentlig noe å bry seg om.

 

Anonymous poster hash: 64e8f...30c

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt med språkvansker og som er litt utrygg i sosiale settinger. Han leker med andre på skolen, men det er få som spør om å få leke med ham på fritiden. Dette skyldes nok også at vi bor et stykke fra byggefeltet der de andre springer rundt, men det er faktisk min jobb som mor å legge rammene til rette for at sønnen min kan skape relasjoner til andre! De er bare små barn.

Dette var til hun som mente at foreldrene ikke hadde noe med å ordne opp for ungene ang hvem de leker med på fritiden.Anonymous poster hash: 12b73...1f5

Men din situasjon ligner overhodet ikke HI sin. Barnet har masse venner, alle de andre i klassen. Så min situasjon og mitt eksempel er mye mer relevant. Det er mora selv som er skuffa, ikke barnet.

 

Anonymous poster hash: fa89c...ed2

[Anonym bruker]

Har den andre gutten en far ? Jeg har erfart at det ofte er bedre å spørre fedrene om lekebesøk.

 

Anonymous poster hash: 932fe...744

[Anonym bruker]

Har den andre gutten en far ? Jeg har erfart at det ofte er bedre å spørre fedrene om lekebesøk.

 

Anonymous poster hash: 932fe...744