Pappadalt

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 1 1/2 år som for tiden BARE vil være sammen med pappaen sin. Han har igrunn alltid vært veldig pappa-gutt og ofte valgt pappaen fremfor meg, men det har jeg igrunn bare syntes vært hyggelig. Han har alltid likevel vært kjærlig og god mot meg og har fint kunnet leke/kose/spise og annet med meg selv om pappaen har vært hjemme.

 

Den siste halvannen uken har det derimot blitt helt ekstremt. Når pappaen er tilstede skal han bare være med han. Vil ikke sitte hos meg å lese,leke med meg eller noenting. Han henger på pappaen og står utenfor badet og hamrer på døra når han er der. Han slår og klorer etter meg og viser tydelig at han ikke vil være med meg. Hvis jeg prøver å sette meg sammen med de når de skal lese f.eks. dytter han meg bort og sier "nei" mens han kryper inntil pappaen sin for å kose mens han ser på meg. Når jeg henter i bhg blir han litt glad for å se meg mens han umiddelbart spør etter pappa. Før kom han løpende inn i armene mine når jeg kom. I går var mormoren med og hentet, da løp han rett forbi meg og inn i armene hennes og hele ettermiddagen hjemme gjorde han det samme med henne, skulle sitte på fanget hennes og kose mens han dyttet meg bort.

 

I ettermiddag var jeg og han alene hjemme og da var det litt bedre,men kun fordi han ikke hadde noen andre å velge. Ville heller være alene enn med meg, hvis jeg kom opp i sofaen til han sa han "nei" og tok med seg boka i andre enden av sofaen for å lese alene. Krøyp innimellom bort for å slå meg,liksom for å vise at han var sint på meg.

 

Det har ikke skjedd noe spesielt i det siste, det er over et halvår siden jeg begynte å jobbe,så det er ikke det at jeg har vært mer borte fra han heller. Jeg er mye strengere enn pappaen,men det er jo forsåvidt heller ikke noe nytt. Han har alltid hatt et voldsomt temperament og er kjapp til å slå/kaste leker o.l. Jeg har vært veldig opptatt av å ta dette med en gang og ikke tolerere det,mens pappaen mener at han fortsatt bare er en baby og ikke forstår dette. Jeg syns det er en rar tilnærming når gutten nå er halvannet år,men ser jo samtidig at han ikke er så voldsom mot pappaen sin som ikke er så streng på dette.

 

Uff,langt innlegg,men jeg synes dette er skikkelig vondt og sårt. Savner å kose og leke med den lille gutten min og savner at han blir glad for å se meg. Noen med tips,råd eller erfaringer?Håper på svar!!!

 

Anonymous poster hash: 7ecca...c41

[Anonym bruker]

Har forøvrig prøvd forskjellige tilnærminger til problemet..prøvd å vise at jeg blir lei meg,prøvd å "kreve min plass" og si at jeg også vil være sammen med dem, og prøvd å holde litt avstand for å se om han kanskje kommer til meg da. Han er på samme måte uansett

HI

 

Anonymous poster hash: 7ecca...c41

[Anonym bruker]

Uff, så utrolig vondt :/ her er det stikk motsatt, jenta på 1,5 år er utrolig mammadalt... Men når du sier at du er "streng" og slår hardere ned på oppførselen hans, hva mener du med det? Kan det være han blir skremt av denne irettesettelsen, og skjer dette isåfall hyppig?

 

 

 

Anonymous poster hash: e8cd8...9b6

[Anonym bruker]

Ikke vis at du bli lei deg. Dette snur. Bare en fase 😊

 

Anonymous poster hash: 4dc9d...807

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to. Det ER veldig vondt!Det eneste jeg kan komme på er jo det at jeg er "for streng" ja,men absolutt ikke sånn at det skulle vært noe skremmende for han tror jeg. Jeg bare sier med streng stemme at det ikke er lov å slå og holder hendene hans (ikke hardt). Hvis han ikke gir seg pleier jeg å sette han ned på gulvet og gå et annet sted selv om han gråter. Er dette for voldsomt?Det er jo så mye snakk om at man må ta det med én gang og jeg vil jo ikke at han skal tro at det er greit å holde på sånn

HI

 

Anonymous poster hash: 7ecca...c41

[Anonym bruker]

Nei, så lenge du er rolig og ikke høylytt når du håndterer ham, kan jeg ikke tenke meg at dette skremmer ham. Får satse på at det bare er en fase, som hun over her skriver! Enn så lenge ville jeg bare prøvd å fokusere på det positive og ikke prøvd å spille på dårlig samvittighet ved å vise at du blir lei deg osv, bare vise at du er der for ham, være lyttende og prøve å finne på ting sammen m ham som han liker. Bake, vaske opp eller andre ting- samme hva det er, bare dere gjør det sammen slik at dere får flere positive opplevelser sammen.

 

Anonymous poster hash: e8cd8...9b6