Hvorfor er SKAM så fantastisk?

[Anonym bruker]

Har ikke sett noe av serien, men hører jo mye snakk...

 

Hva går serien egentlig ut på? Hvorfor er den så bra?

Anonymous poster hash: 41048...cb3

[Anonym bruker]

Den er bra pga. gjenkjennbare historier, og de er gjenkjennbare på tvers av generasjoner, godt og troverdig skuespill, og pga det nye formatet den gis ut i. 

Anonymous poster hash: 0b5ce...824

[Anonym bruker]

Den er meget troverdig og du få innblikk i hvordan livet er på den aktuelle aldersgruppen. Anbefales virkelig!

 

Hilsen lærer på videregående

Anonymous poster hash: 81dd0...063

[Anonym bruker]

 

Har ikke sett noe av serien, men hører jo mye snakk...

 

Hva går serien egentlig ut på? Hvorfor er den så bra?

 

Anonymous poster hash: 41048...cb3

 

 

Det er en serie som tar opp viktige problemstillinger. Skuespillerne er fatastiske, manus og regi er utrolig godt. Så det føles ikke som en serie, men som realitet.

 

Det som er spesielt er publiseringskonseptet. Det å kunne følge serien i "real time" Det rett og slett fucker med hodet ditt. Det legges ut små klipp gjennom hele uken, samtidig som det publiseres bilder på Instagram, Facebook chatter og sms. Det gjør at man blir gående og oppdatere nettsiden for å se om det har kommet noe nytt.. og det føles etter hvert helt ekte. jeg har aldri vært med på noe liknende.

 

Den gangen Isak sendte en melding til Even.. og Even ikke svarte på 3 dager er et godt eksempel. Det føles som om at det var JEG som ikke fikk svar. Jeg tenkte på det hele tiden. Og jeg skal liksom være en voksen, oppegående person. Det er akkurat som om man opplever det fra hovedpersonens synsvinkel, for alt ses gjennom hovedpersonens øyne- En n hovedperson hver sesong. Det er aldri scener hvor hovedpersonen ikke er med.

 

I sesong 3 var det kjærligheten mellom to gutter som var tema.. og etter hvert også psykisk helse. Det var mange perioder hvor det var en fortvilt situasjon for hovedpersonen, og ved færre publikasjoner av klipp, stillhet, vakuum, så fikk de oss til å føle på depresjonen. Det var helt sykt.

 

Jeg ble forelsket i forelskelsen. Gikk rundt og smilte av forelskelsen til to unge gutter. Måtte minne meg selv på at det ikke var JEG som var forelsket.. det var det. I mitt liv var det visst like kjedelig som før.

 

Jeg ble lei meg av depresjonen. Følte meg nedtrykt når hovedpersonen Isak hadde det vanskelig..

 

Julie Andem legger mye symbolikk inn i handlingene, og mye rom for tolkning i scenene. Det er derfor uttallige teorier om hva som kommer til å skje videre, hva scenen egentlig mente.. Det er hint om videre handling i tidspunktene klippet legges ut på, det er hint i sms'er, det er hint i musikken de bruker, billedtekstene på Instagram, t-skjortene og capsene de har på seg..

 

Det er rett og slett ren genialitet.. Og jeg tror at de som ser bare episodene går glipp av mye. Men for min del kommer jeg ikke til å følge nettsiden neste sesong, for det er ikke sunt for meg. Men jeg tror ikke jeg klarer å la være hvis det blir Even som får sesongen

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Luksusdyret]

Jeg har sett noe av serien og tror det er en poppis-ting. På lik linje med onepiece, BB-cream, Atkinsbarer og lignende. Folk ser på det fordi det er forventet at de skal se det og fordi alle sier det er så bra. Bææææ.

[Anonym bruker]

Jeg har sett noe av serien og tror det er en poppis-ting. På lik linje med onepiece, BB-cream, Atkinsbarer og lignende. Folk ser på det fordi det er forventet at de skal se det og fordi alle sier det er så bra. Bææææ.

Hvis du har sett noe av serien, så tror jeg det er derfor du ikke skjønner hva greia er.

 

Jeg tenkte det samme i sesong 1 og 2 da jeg så en episode her og der. Men når jeg fulgte serien i real time så sto det veldig klart for meg hva dette var for noe.. Det er ikke en hype. Det er fantastisk godt håndverk som det ikke finnes maken til i Norge, og også langt utover Norge..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Anonym bruker]

 

Det er en serie som tar opp viktige problemstillinger. Skuespillerne er fatastiske, manus og regi er utrolig godt. Så det føles ikke som en serie, men som realitet.

 

Det som er spesielt er publiseringskonseptet. Det å kunne følge serien i "real time" Det rett og slett fucker med hodet ditt. Det legges ut små klipp gjennom hele uken, samtidig som det publiseres bilder på Instagram, Facebook chatter og sms. Det gjør at man blir gående og oppdatere nettsiden for å se om det har kommet noe nytt.. og det føles etter hvert helt ekte. jeg har aldri vært med på noe liknende.

 

Den gangen Isak sendte en melding til Even.. og Even ikke svarte på 3 dager er et godt eksempel. Det føles som om at det var JEG som ikke fikk svar. Jeg tenkte på det hele tiden. Og jeg skal liksom være en voksen, oppegående person. Det er akkurat som om man opplever det fra hovedpersonens synsvinkel, for alt ses gjennom hovedpersonens øyne- En n hovedperson hver sesong. Det er aldri scener hvor hovedpersonen ikke er med.

 

I sesong 3 var det kjærligheten mellom to gutter som var tema.. og etter hvert også psykisk helse. Det var mange perioder hvor det var en fortvilt situasjon for hovedpersonen, og ved færre publikasjoner av klipp, stillhet, vakuum, så fikk de oss til å føle på depresjonen. Det var helt sykt.

 

Jeg ble forelsket i forelskelsen. Gikk rundt og smilte av forelskelsen til to unge gutter. Måtte minne meg selv på at det ikke var JEG som var forelsket.. det var det. I mitt liv var det visst like kjedelig som før.

 

Jeg ble lei meg av depresjonen. Følte meg nedtrykt når hovedpersonen Isak hadde det vanskelig..

 

Julie Andem legger mye symbolikk inn i handlingene, og mye rom for tolkning i scenene. Det er derfor uttallige teorier om hva som kommer til å skje videre, hva scenen egentlig mente.. Det er hint om videre handling i tidspunktene klippet legges ut på, det er hint i sms'er, det er hint i musikken de bruker, billedtekstene på Instagram, t-skjortene og capsene de har på seg..

 

Det er rett og slett ren genialitet.. Og jeg tror at de som ser bare episodene går glipp av mye. Men for min del kommer jeg ikke til å følge nettsiden neste sesong, for det er ikke sunt for meg. Men jeg tror ikke jeg klarer å la være hvis det blir Even som får sesongen

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

Jeg fatter ikke at det er mulig å bli opphengt i sesong 3, den er jo elendig på alle områder.

 

 

Anonymous poster hash: 50803...c6a

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke at det er mulig å bli opphengt i sesong 3, den er jo elendig på alle områder.

 

 

Anonymous poster hash: 50803...c6a

Nå er jo mennesker forskjellige da.

 

Jeg har alltid vært veldig opptatt av homofiles rettigheter, og har levd i miljøer hvor homofil kjærlighet er like dagligdags som heterofil kjærlighet - men hvor jeg har sett hvor mye dritt homofile fortsatt i dag møter i hverdagen. Derfor kan det være at denne sesongen traff meg ekstra.

 

men jeg tror også det har med å gjøre at jeg syns serien filmteknisk, regimessig og skuespillermessig har utviklet seg med syvmilsstøvler. Jeg så noen episoder av sesong 1 her en dag, og ble overrasket av kvalitetsforskjellen.

 

Det at du mener at det er dårlig, det er jo bare å forvente, det er vel neppe en serie elelr film eller noe annet som er prousert som ALLE liker

 

Men med tanke på den appellen SKAM nå har på verdensbasis (med blant annet 1.8 millioner nedlastninger av sesong 3 i Kina) så er det tydelig at sesongen har hatt blitt svært godt likt av andre. Norge har aldri før eksportert kultur på denne måten..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Luksusdyret]

 

Hvis du har sett noe av serien, så tror jeg det er derfor du ikke skjønner hva greia er.

 

Jeg tenkte det samme i sesong 1 og 2 da jeg så en episode her og der. Men når jeg fulgte serien i real time så sto det veldig klart for meg hva dette var for noe.. Det er ikke en hype. Det er fantastisk godt håndverk som det ikke finnes maken til i Norge, og også langt utover Norge..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

 

 

 

Men nå har jeg heller ikke for en vane å leve meg så inn i fiksjon i filmer og serier at jeg blir forelsket i rollene og opplever det som rollene opplever. Jeg tror heller ikke at det er vanlig å identifisere seg slik med fiktive karakterer i en film at man går rundt og er nedtrykt og deprimert, forelsket eller tenker på at en karakter har kjærlighetssorg, gjennom hele dagen. Hvordan fungerer slik besettelse sammen med jobb og familieliv?

[Anonym bruker]

Jeg har sett noe av serien og tror det er en poppis-ting. På lik linje med onepiece, BB-cream, Atkinsbarer og lignende. Folk ser på det fordi det er forventet at de skal se det og fordi alle sier det er så bra. Bææææ.

 

 

 

Akkurat nå slår deg meg mer at du er SÅ opptatt av å ikke gjøre det "alle andre gjør" at du bare har forhåndsbestemt deg for å ikke like dette, og egentlig ikke gir serien en sjanse overhodet. Og så benytter du sjansen til å slenge hentydninger om at alle andre er sauer samtidig. Bra oppførsel det, MrsRiddick! 

 

Anonymous poster hash: 0b5ce...824

[Anonym bruker]

Men nå har jeg heller ikke for en vane å leve meg så inn i fiksjon i filmer og serier at jeg blir forelsket i rollene og opplever det som rollene opplever. Jeg tror heller ikke at det er vanlig å identifisere seg slik med fiktive karakterer i en film at man går rundt og er nedtrykt og deprimert, forelsket eller tenker på at en karakter har kjærlighetssorg, gjennom hele dagen. Hvordan fungerer slik besettelse sammen med jobb og familieliv?

 

Oiii.. for en sylskarp edge i den kommentaren..

 

Jeg har aldri før gjort det jeg heller. Det kom helt uventet på. Og det forteller meg litt om hvor kraftfull denne måten å publisere er. Jeg ser ikke tv, den siste serien jeg så var Six feet under, og den var dritbra, men jeg levde meg ikke inn i den annet enn at jeg syntes den var morsom.

 

Her i huset så har familien fått både mat og vann.. men det har tatt alt for mye tid. Og derfor holder jeg meg unna en ny sesong på nett. Da ser jeg heller episoder som tidligere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Anonym bruker]

 

Nå er jo mennesker forskjellige da.

 

Jeg har alltid vært veldig opptatt av homofiles rettigheter, og har levd i miljøer hvor homofil kjærlighet er like dagligdags som heterofil kjærlighet - men hvor jeg har sett hvor mye dritt homofile fortsatt i dag møter i hverdagen. Derfor kan det være at denne sesongen traff meg ekstra.

 

men jeg tror også det har med å gjøre at jeg syns serien filmteknisk, regimessig og skuespillermessig har utviklet seg med syvmilsstøvler. Jeg så noen episoder av sesong 1 her en dag, og ble overrasket av kvalitetsforskjellen.

 

Det at du mener at det er dårlig, det er jo bare å forvente, det er vel neppe en serie elelr film eller noe annet som er prousert som ALLE liker

 

Men med tanke på den appellen SKAM nå har på verdensbasis (med blant annet 1.8 millioner nedlastninger av sesong 3 i Kina) så er det tydelig at sesongen har hatt blitt svært godt likt av andre. Norge har aldri før eksportert kultur på denne måten..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

Jeg er totalt uenig med deg. Regi, skuespiller presentasjoner mm var betraktelig bedre i sesong 2 enn sesong 3. Sesong 1 ble litt preget av å være første sesong, men med sesong 3 tapte alt seg.

 

 

Anonymous poster hash: 50803...c6a

[Luksusdyret]

 

Akkurat nå slår deg meg mer at du er SÅ opptatt av å ikke gjøre det "alle andre gjør" at du bare har forhåndsbestemt deg for å ikke like dette, og egentlig ikke gir serien en sjanse overhodet. Og så benytter du sjansen til å slenge hentydninger om at alle andre er sauer samtidig. Bra oppførsel det, MrsRiddick! 

 

Anonymous poster hash: 0b5ce...824

 

 

 

Ja, selvfølgelig, hvis det er noe man ikke liker, så er det kun fordi man er "opptatt av å ikke gjøre det alle andre gjør" og "ikke gir det en sjanse". Det går ikke an å bare ikke like noe som er populært og forventet at man liker? Jeg har for øvrig ikke behov for at folk skal vurdere min oppførsel. Det har jeg hatt behov for på skolen og hjemme under oppveksten

Endret 25. januar 2017 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig, hvis det er noe man ikke liker, så er det kun fordi man er "opptatt av å ikke gjøre det alle andre gjør" og "ikke gir det en sjanse". Det går ikke an å bare ikke like noe som er populært og forventet at man liker? Jeg har for øvrig ikke behov for at folk skal vurdere min oppførsel. Det har jeg hatt behov for på skolen og hjemme under oppveksten

 

Det jandler om måten man argumenterer på. Argumenterer man i en nedlatende tone så blir man gjerne tolket deretter. Det kan være å antyde at de som ser SKAM er en del av en saueflokk (den kommentaren fikk meg for øvrig til å tenke på en kultursnobb.. selv kultursnobbene ironisk nok ser ut til å ha omfavnet SKAM).

 

Eller det kan være å antyde at den som har skrevet innlegget du svarer på ikke klarer å prioritere familien sin.. så oppleves det veldig nedlatende og det er uheldig for din del hvis du ønsker å nå frem med budskapet ditt..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Luksusdyret]

 

Det jandler om måten man argumenterer på. Argumenterer man i en nedlatende tone så blir man gjerne tolket deretter. Det kan være å antyde at de som ser SKAM er en del av en saueflokk (den kommentaren fikk meg for øvrig til å tenke på en kultursnobb.. selv kultursnobbene ironisk nok ser ut til å ha omfavnet SKAM).

 

Eller det kan være å antyde at den som har skrevet innlegget du svarer på ikke klarer å prioritere familien sin.. så oppleves det veldig nedlatende og det er uheldig for din del hvis du ønsker å nå frem med budskapet ditt..

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

 

 

 

Hun skriver jo selv at det har tatt alt for mye tid og det har "fucket med psyken hennes", noe som kan tyde på det. Hun skriver også at hun måtte kutte det ut fordi det tok for mye tid. Tyder ikke dette på at tiden hun brukte på serien går utover hennes virkelige liv? Klarer du å konsentrere deg på jobb når du opplever kjærlighetssorg og venter på en melding om aldri kommer? Hvis hun føler det like sterkt som om det var i virkeligheten, må det jo nødvendigvis forstyrre henne i hennes daglige gjøremål. Det er som jeg sier ikke vanlig å bli så opphengt i fiksjon som HI gjør, i hvert fall ikke når man er voksen.

 

Og ja, jeg har sett flere ganger på forumet at folk som ikke synes Skam er noe spesielt får til svar at joda, det ER fantastisk, du har bare ikke gitt det en sjanse, du er ikke i målgruppen, du forstår det ikke osv. Det er på en måte ikke akseptert at SKAM er noe man ikke liker. Da er det som regel en grunn til det som ligger hos den som ikke liker, og ikke i selve serien. Da mener jeg at "bæææ" er på sin plass, altså når folk nekter å godta at alle er forskjellige. På samme måte som mange mener at lavkarbo passer til alle og hvis man ikke mener det, så har man ikke fått prøvd ordentlig lavkarbo, smakt ordentlig lavkarbomat eller gjør det feil.

 

Når det gjelder "kultursnobberi", så ja, jeg liker klassisk musikk, lesing av skjønnlitteratur, teater og ballett. De fleste jeg kjenner mener at opera og ballett er kjedelig snobberi, og mener at Ole Ivars er kultur. Samtidig som mange mener at kiosklitteratur og 50 Shades kan regnes med i vurderingen om man er belest og kulturell.

[Anonym bruker]

Hun skriver jo selv at det har tatt alt for mye tid og det har "fucket med psyken hennes", noe som kan tyde på det. Hun skriver også at hun måtte kutte det ut fordi det tok for mye tid. Tyder ikke dette på at tiden hun brukte på serien går utover hennes virkelige liv? Klarer du å konsentrere deg på jobb når du opplever kjærlighetssorg og venter på en melding om aldri kommer? Hvis hun føler det like sterkt som om det var i virkeligheten, må det jo nødvendigvis forstyrre henne i hennes daglige gjøremål. Det er som jeg sier ikke vanlig å bli så opphengt i fiksjon som HI gjør, i hvert fall ikke når man er voksen.

 

Og ja, jeg har sett flere ganger på forumet at folk som ikke synes Skam er noe spesielt får til svar at joda, det ER fantastisk, du har bare ikke gitt det en sjanse, du er ikke i målgruppen, du forstår det ikke osv. Det er på en måte ikke akseptert at SKAM er noe man ikke liker. Da er det som regel en grunn til det som ligger hos den som ikke liker, og ikke i selve serien. Da mener jeg at "bæææ" er på sin plass, altså når folk nekter å godta at alle er forskjellige. På samme måte som mange mener at lavkarbo passer til alle og hvis man ikke mener det, så har man ikke fått prøvd ordentlig lavkarbo, smakt ordentlig lavkarbomat eller gjør det feil.

 

Når det gjelder "kultursnobberi", så ja, jeg liker klassisk musikk, lesing av skjønnlitteratur, teater og ballett. De fleste jeg kjenner mener at opera og ballett er kjedelig snobberi, og mener at Ole Ivars er kultur. Samtidig som mange mener at kiosklitteratur og 50 Shades kan regnes med i vurderingen om man er belest og kulturell.

Vel..

 

Det var jeg som skrev dette, og jeg er ikke HI

 

Men jeg skal se mine egne feil. Jeg har brukt overdrivelse på samme måte som du har brukt hersketeknikk og det har i begge tilfeller tilslørt budskapet.

 

 

Anonymous poster hash: 9a7c2...e98

[Anonym bruker]

Hun skriver jo selv at det har tatt alt for mye tid og det har "fucket med psyken hennes", noe som kan tyde på det. Hun skriver også at hun måtte kutte det ut fordi det tok for mye tid. Tyder ikke dette på at tiden hun brukte på serien går utover hennes virkelige liv? Klarer du å konsentrere deg på jobb når du opplever kjærlighetssorg og venter på en melding om aldri kommer? Hvis hun føler det like sterkt som om det var i virkeligheten, må det jo nødvendigvis forstyrre henne i hennes daglige gjøremål. Det er som jeg sier ikke vanlig å bli så opphengt i fiksjon som HI gjør, i hvert fall ikke når man er voksen.

 

Og ja, jeg har sett flere ganger på forumet at folk som ikke synes Skam er noe spesielt får til svar at joda, det ER fantastisk, du har bare ikke gitt det en sjanse, du er ikke i målgruppen, du forstår det ikke osv. Det er på en måte ikke akseptert at SKAM er noe man ikke liker. Da er det som regel en grunn til det som ligger hos den som ikke liker, og ikke i selve serien. Da mener jeg at "bæææ" er på sin plass, altså når folk nekter å godta at alle er forskjellige. På samme måte som mange mener at lavkarbo passer til alle og hvis man ikke mener det, så har man ikke fått prøvd ordentlig lavkarbo, smakt ordentlig lavkarbomat eller gjør det feil.

 

Når det gjelder "kultursnobberi", så ja, jeg liker klassisk musikk, lesing av skjønnlitteratur, teater og ballett. De fleste jeg kjenner mener at opera og ballett er kjedelig snobberi, og mener at Ole Ivars er kultur. Samtidig som mange mener at kiosklitteratur og 50 Shades kan regnes med i vurderingen om man er belest og kulturell.

Burde man ikke klare å holde styr på hvem hi er og har sagt i en tråd på under en side. Du blander jo i øst og vest. Hi er jo ikke opphengt, hun har jo ikke sett den engang. Har du ikke lest tråden før du lirer av deg?

 

Anonymous poster hash: ea82b...207

[februarprins2013]

fordi de tar opp veldig viktige temaer ,skulle virkelig ønske det hadde gått når jeg var ung

[Anonym bruker]

fordi de tar opp veldig viktige temaer ,skulle virkelig ønske det hadde gått når jeg var ung

Var ikke det sånn ca i går?

 

Anonymous poster hash: e563e...3e4

[februarprins2013]

Var ikke det sånn ca i går?

 

Anonymous poster hash: e563e...3e4

 

 

er 11 år siden jeg var tenåring