Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #1 Skrevet 24. januar 2017 Har du opplevd å bli utestengt av foreldrene dine?Jeg sitter her med ei venninne av meg som lurer på hva andre ville gjort.Jeg har sagt hva jeg ville gjort, men tipsa henne om denne siden.Hun har tatt en avgjørelse som har fått foreldrene hennes til å bryte kontakten med henne.Moren er sur fordi hun ikke får det som hun vil og drar faren med på lasset.Han tør ikke komme mellom de.De har ikke snakket sammen på 3 mnd.foreldrene hilser heller ikke på henne når de møter henne.Hun vet ikke sine arme råd...dette går jo utover barnet hennes også som tidligere har hatt mye kontakt med besteforeldrene.Hun har tatt en avgjørelse i livet sitt(ikke noe ekstremt altså)og jeg synes det er hun selv som må få bestemme over livet sitt💕Så da lurer hun på om det er noen som har opplevd liknende?Eller har noen tips? Anonymous poster hash: 1899e...e7d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #2 Skrevet 24. januar 2017 Det kommer an på hva hun har gjort. Man må nesten få vite det, for å komme med en kommentar. Det er litt forskjell på å farge håret rødt, eller å konvertere til Islam.. Anonymous poster hash: cb6fb...751
TinaK 1990 Skrevet 24. januar 2017 #3 Skrevet 24. januar 2017 Ikke opplevd noe lignende, men en kollega som opplevde det. Hun gikk gjennom et register av følelser da foreldrene brøt med henne pga hun valgte "feil" kjæreste. Etter noe tidspunkt sorg valgte hun å tenke: "deres tap osv" De som gikk glipp av datteren, 3 barnebarn osv...
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #4 Skrevet 24. januar 2017 Hun har ikke konventert til islam eller noe ekstremt.Vil ikke si for mye slik at hun blir avslørt her.Det er snakk om samme grad som å velge"feil"type....ikke noe kriminelt eller noe.Moren har alltid vært slik at hvis hun ikke fikk viljen sin(eks hvis datter ikke kom på middag etc)så ble hun sur i dagevis.... Anonymous poster hash: 1899e...e7d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #5 Skrevet 24. januar 2017 Hun kan velge selv og de kan velge selv. Og det har de nå gjort. Anonymous poster hash: fe1e0...3a2
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #6 Skrevet 24. januar 2017 Ja, klarer bare ikke å skjønne at noen velger bort barnet sitt pga en voksen avgjørelse som ikke skader noen Anonymous poster hash: 1899e...e7d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #7 Skrevet 24. januar 2017 Ja, klarer bare ikke å skjønne at noen velger bort barnet sitt pga en voksen avgjørelse som ikke skader noen Anonymous poster hash: 1899e...e7d Jeg vil jo tro foreldrene mener avgjørelsen skader noen selv om barnet ikke mener det. Anonymous poster hash: 2ce70...d3f
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #8 Skrevet 24. januar 2017 Det gjør overhodet ikke det.Det er en positiv avgjørelse☺️ Anonymous poster hash: 1899e...e7d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #9 Skrevet 24. januar 2017 Det gjør overhodet ikke det.Det er en positiv avgjørelse☺️ Anonymous poster hash: 1899e...e7d Sansynlig vis ikke for alle. De høres litt merkelig ut at foreldrene skal bryte kontakten på grunn av en avgjørelse de mener er god. Anonymous poster hash: 2ce70...d3f
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #10 Skrevet 24. januar 2017 Det gjør overhodet ikke det.Det er en positiv avgjørelse☺️ Anonymous poster hash: 1899e...e7d Tydeligvis mener ikke de det. Anonymous poster hash: fe1e0...3a2
Sint naken biltyv Skrevet 24. januar 2017 #11 Skrevet 24. januar 2017 Hun har ikke konventert til islam eller noe ekstremt.Vil ikke si for mye slik at hun blir avslørt her.Det er snakk om samme grad som å velge"feil"type....ikke noe kriminelt eller noe.Moren har alltid vært slik at hvis hun ikke fikk viljen sin(eks hvis datter ikke kom på middag etc)så ble hun sur i dagevis.... Anonymous poster hash: 1899e...e7d Like greit å bli kvitt kreket
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2017 #12 Skrevet 24. januar 2017 Min mamma og pappa ble skilt da jeg var 21 år. Jeg hade flytter hjemmefra og levde herrens glade dager som singel student Pappa mente at siden jeg var ute med venner, han hadde sett meg le på byen osv så sørget jeg ikke over skilsmissen og det betydde at jeg hadde tatt mammas parti. Han sluttet å hilse på meg og kuttet meg ut. Vi har fremdeles ingen kontakt. Pappa er psykisk syk. Da han fikk ny kjæreste kuttet han ut søsknene mine også. Det er bare familien til hun nye som gjelder nå, gamlefamilien er ikke en del av livet hans lenger. Jeg vet ikke om det er foreldrene som er gale eller veninnen din som er gal, men noen ganger må man bare gi slipp og slutte prøve. Hun får leve sitt liv og foreldrene sitt. Kanskje kan hun strekke ut en arm og høre om de har ombestemt seg om en stund. Anonymous poster hash: 33797...4a1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå