ang kjærlighet,synes dere dette er galskap?

[Anonym bruker]

Vi har ett liv sant? En mulighet til å ha et godt liv? Hvem vet hva morgendagen bringer, hvor gammel man blir og når man skal forlate denne verden?!

 

Jeg møtte den mest fantastiske mannen noen sinne for over ett år siden. De neste seks månedene levde vi i ett eventyr. Vi svevde på roser, alt var flott, deilig, vi hadde det magisk sammen. En ting var den generelle kjemien, men alt stemte.. Oss to i måte å leve på, humor, hvordan vi ville bruke penger, tid og energi. Vi ga begge hverandre mye, vi betydde plutselig alt for hverandre. Seks måneder datet vi, holdt det skjult for omverden. I starten tenkte vi at dette var en kort romanse med super god kjemi, ikke minst seksuelt, men så ble vi så brått forelsket og fant ut at vi ville dette for fremtiden - vi snakket om barn og giftemål. Innen et par måneder skulle vi fortelle det til nærmeste familie - så ble vi plutselig oppdaget - av barna hans. Det er 25års alderforskjell mellom oss og de likte det ikke i det hele tatt. Selv om det ikke ble slik vi ønsket det, ønsket han å fortsette forholdet, men da barna ble enda mer forbannet, så vi at det ville bli tøft og at vi ikke ville såre de mer enn nødvendig. Forholdet tok slutt.

Noen måneder gikk uten å ha kontakt. Det viste seg at vi begge hadde skrevet til hverandre uten at det kom frem (mailen la seg i utboksen). Dette la vi ikke merke til, før vi en dag tok opp kontakten pr tlf. Vennskapet fortsatte, men bare som venner. Vennskapet fortsatte der det endte, vi støttet, rådet og var/er hverandres beste venn. Daglig sender vi meldinger, ringer når vi har anledning, men snakker ikke om følelsene for hverandre da vi var bestemt på å respektere den avgjørelsen vi tok. 

 

Nå etter over et halvt år siden det ble slutt, tar jeg meg selv i å tenke ofte på han. Jeg er 30, voksen dame og han en voksen mann - ja, kanskje litt for voksen vil vel noen si. Poenget mitt er bare: Vi har ETT liv, og når man finner en man har det så flott med, hvorfor skal man leve for å finne en ny. 

Flere av mine beste venner har spurt meg om hvorfor vi ikke bare satset på hverandre og lot det skje - hvorfor skal andre bestemme vår skjebne? Jeg respekterer valget vi tok, men kommer nok til å være evig forelsket i denne mannen. Er det galskap å fortsatt gå å tenke på han, håpe på at det skal bli oss. Jeg klarer ikke gå videre.

Anonymous poster hash: 16cf0...9b8

[Anonym bruker]

Han er 55 år! Det er galskap spør du meg...

 

Tenk om dere nå skulle fått barn si om to år. Han ville da vært 77 (!!!) år når barnet er voksen og ute av redet! Du ville vært 52 og hatt en nesten 80 åring som du da skulle starte deres liv sammen med uten barn i hus lenger. Det er jo ofte da man tenker på å reise, kose seg litt som snart pensjonister. Han ville jo vært pensjonist lenge før deg og du skulle gått i jobb mens han gikk hjemme. 

 

Nei altså, et sted går grensen for min del. Det er en superstor sannsynlighet for at han vil bli "gammelmann" og du en som vil ut og reise og oppleve ting. Dette skjedde med min mor, og der var det "bare" 15 års aldersforskjell.

 

 

Anonymous poster hash: 8b8c9...3a9

[Anonym bruker]

Hvorfor ble barna så sinte? Er han fremdeles i et forhold med deres mor?

 

Anonymous poster hash: e750a...7bd

[Anonym bruker]

 

Han er 55 år! Det er galskap spør du meg...

 

Tenk om dere nå skulle fått barn si om to år. Han ville da vært 77 (!!!) år når barnet er voksen og ute av redet! Du ville vært 52 og hatt en nesten 80 åring som du da skulle starte deres liv sammen med uten barn i hus lenger. Det er jo ofte da man tenker på å reise, kose seg litt som snart pensjonister. Han ville jo vært pensjonist lenge før deg og du skulle gått i jobb mens han gikk hjemme.

 

Nei altså, et sted går grensen for min del. Det er en superstor sannsynlighet for at han vil bli "gammelmann" og du en som vil ut og reise og oppleve ting. Dette skjedde med min mor, og der var det "bare" 15 års aldersforskjell.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b8c9...3a9

De eldgamle 55-åringene har nok ikke hørt om prevensjon. Du har helt rett, tenk om de skulle få et barn bare sånn, plopp.

 

Anonymous poster hash: e100f...b11

[Anonym bruker]

Om han er singel og du er singel og dere kjenner at dette er bra nå og en stund fremover, så går dere selvsagt for det.

Anonymous poster hash: 073d5...9b4

[Anonym bruker]

30 og 55 er ikke så skog forskjell. 55 og 80 er stor forskjell. Hva ville du tenkt om han ble sammen med en dame på 80 nå?

 

Anonymous poster hash: c611a...c9f

[Anonym bruker]

Om han er 55 år er vel barna ganske voksne, hva har de med om far har ny kjæreste? Unner de ikke far lykke?

 

Anonymous poster hash: c1400...b09

[Nyttårs barn]

Jeg synes ikke det er galskap HI, om dette er mannen for deg så satser du.

 

Men det er to ting.

Om du vil ha barn så må dere bare kjøre på, og han  blir selvsagt en gammel far.

Og som flere har sagt, han vil bli gammel mye før deg. Ønsker du og ta deg av en eldre mann når du er 50 år?

[Anonym bruker]

Synes barna hans er egoistiske som ikke unner sin far å være lykkelig.

Ja, så er det 25 år aldersforskjell. So what?? Kanskje kan dere være sammen resten av livet, kanskje tar det slutt om ett par år. Det vet man aldri UANSETT hvor gamle man er!!! Jeg synes absolutt dere skal satse på hverandre!!

Anonymous poster hash: f4388...bce

[Anonym bruker]

Ungene hans må da være voksne? De har ikke noe med hvem faren deres ligger med! Og evnt får barn med!

Hvis dette er en frisk og rask 55-åring må dere bare peise på! Synes nå jeg! Det blir ingen overskrift i vg akkurat, om dere velger å få barn heller..

 

Anonymous poster hash: 1f994...ce6

[Anonym bruker]

Jeg syns det er galskap at dere lot andre bestemme at dere skulle avslutte et så bra forhold.

Hans barn har ingenting med det, og selv om aldersforskjellen er stgor er dere begge voksne mennesker.

Og du har helt rett: man har kun ett liv.

Anonymous poster hash: 8af75...2b0

[Anonym bruker]

Selv om han er 55 trenger ikke barn være voksne. Min yngste vil være 11 når mannen er 55. Foreldre bør prioritere barns inn, spessielt hvis is de ikke har flyttet hjemmefra enda, forran nye kjærester.

 

Anonymous poster hash: c611a...c9f

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare latt det gli unna, ikke fordi barna er sure men fordi 25 er mange år.

 

Nå når dere er 30 og 55 fungerer det sikkert greit, men det er nok ikke like spennende om en del år og du blir mer pleieren hans framfor kjæresten.

JA ting kan skje slik at det ender omvendt før den tid, han kan også ende uvanlig sprek og løpe maraton når han er 100, men hva er oddsen?

 

Anonymous poster hash: 31795...669

[Anonym bruker]

Se på forholdet Beate Eriksen og Thoralv Maurstad har (jeg kjenner dem personlig). Der er det stor aldersforskjell, men jeg kjenner ingen andre som har hatt ett så godt forhold som dem. Ja det blir noen andre utfordringer enn vanlig når den ene er eldre enn den andre, men alt i alt har alle par utfordringer. Og ikke minst så vet man ikke hva som skjer, og jeg ville heller levd 30 år sammen med en mann jeg elsker enn å leve med en mann på min alder som jeg har det greit med. Hvis dette er din store kjærlighet så må du kjempe for den og vise mannen og barna hans at du mener alvor.

Anonymous poster hash: 5ae68...4b8

[Anonym bruker]

Om han er 55 år er vel barna ganske voksne, hva har de med om far har ny kjæreste? Unner de ikke far lykke?

 

Anonymous poster hash: c1400...b09

Mange synes det er veldig kleint og rart å få en stemor som er like gammel som seg....

 

Jeg husker pappaen til en venninne av meg fikk ny kjæreste, vi var i midten av 20-årene og hans nye kjæreste var 2 år yngre enn min venninne. Hun reagerte med sinne hun også, syntes det var ekkelt og grusomt at hennes "gamle" far siklet på jenter som var yngre enn datteren sin...

 

Men denne pappaen gav ikke opp sin nye kjæreste, de flyttet sammen og fikk to barn. Han døde dessverre ganske tidlig av kreft, så den nye kona ble enke mens de to barna fremdeles gikk i barnehagen. Men forholdet mellom min venninne og stemoren gikk seg til, de har et godt forhold i dag og venninnen min er veldig glad i sine to "babysøsken" som nå er ganske store og flotte barnevakter og forbilder for min venninnes barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: d1a12...ae9