Om inkludering og sosiale koder i voksen alder

[Anonym bruker]

Inspirert av tråden om å være utenfor på jobb.

 

Jeg er også utenfor i noe grupper på min jobb. Jeg har et samarbeid på tvers av avdelinger, mens de som sitter på hovedkontoret er flere og samarbeider i flere konstellasjoner. Jeg sliter nok litt med å trenge meg på folk fordi jeg har hatt mange negative opplevelser og en oppvekst der jeg flyttet mye og alltid var den nye.

 

For en tid tilbake var det fest for en av samarbeidsgruppene og jeg sto i en gruppe på fire stykk og pratet. Det var god stemning, praten gikk lett. Så kommer en femte person bort som jeg også kjenner litt, hun hilser på de tre andre og sier noe ala "skal ikke vi gå bort hit". De gikk, midt i en samtale og hun som hentet dem så ikke på meg en ensete gang. Jeg opplevde at jeg ikke var inkludert i "vi". Ingen unnskyldte seg eller anerkjente at jeg sto der enda. Veldig pinlig for meg som plutselig sto igjen alene.

 

Slike ting opplever jeg ofte. Jeg er utadvendt og prater med de fleste, men slike klarer jeg ikke å la være å ta personlig. 

 

Burde jeg har fulgt etter dem? 

Anonymous poster hash: 57f15...549

[Anonym bruker]

Jeg blir helt matt! Folk er så frekke!

 

Anonymous poster hash: ca463...e4d

[Anonym bruker]

De var oppsiktsvekkende frekke. 

Hvis dere snakket om valget i USA og damen som hentet dem ville snakke om noe faglig så var det helt ok at de gikk, men de burde jo selvsagt ha sagt "vi snakkes" eller "nå er visst lunsjen vår over" eller lignende.  Damen som hentet dem burde som et minimum ha sagt "hei".

Hvis dere snakket om noe faglig burde damen som et minimum ha sagt som sånt som "beklager at jeg bryter inn, jeg trenger akutt hjelp, kan jeg få låne de av dere som jobber med xxx?".  

Du gjorde ingenting galt, ikke rart du ble målløs.  Hvis dere snakket om noe faglig så kunne du svart damen med "vi holder faktisk på med noe her" eller lignende, men det ville sannsynligvis ikke ha hjulpet :-( 

Anonymous poster hash: 72321...bc5

[Anonym bruker]

Enig i at det er frekt. Jeg opplever ikke at vedkommende er negativ til meg, men jeg var vel ikke en del av gjengen hun ville henge med den kvelden. Kanskje hun bare var ubetenksom slik at det hadde vært uproblematisk å henge seg på. Likevel blir jeg såpass usikker at jeg ikke risikerer det. 

 

Jeg lurer på hvordan folk som syns sosiale sammenkomster er uproblematiske tolker sånt. 

 

Anonymous poster hash: 57f15...549

[Anonym bruker]

 

De var oppsiktsvekkende frekke. 

Hvis dere snakket om valget i USA og damen som hentet dem ville snakke om noe faglig så var det helt ok at de gikk, men de burde jo selvsagt ha sagt "vi snakkes" eller "nå er visst lunsjen vår over" eller lignende.  Damen som hentet dem burde som et minimum ha sagt "hei".

Hvis dere snakket om noe faglig burde damen som et minimum ha sagt som sånt som "beklager at jeg bryter inn, jeg trenger akutt hjelp, kan jeg få låne de av dere som jobber med xxx?".  

Du gjorde ingenting galt, ikke rart du ble målløs.  Hvis dere snakket om noe faglig så kunne du svart damen med "vi holder faktisk på med noe her" eller lignende, men det ville sannsynligvis ikke ha hjulpet :-( 

 

Anonymous poster hash: 72321...bc5

 

Dette var en fest, i velkomstfasen. De hadde ikke noe ærend, hun syns bare det var bedre å stå et annet sted å prate. Jeg opplever lignende ting relativt ofte.

 

Anonymous poster hash: 57f15...549

[Anonym bruker]

Hadde egentlig ventet en strøm av svar fra folk som syns jeg er pysete og har offermentalitet. Jeg føler meg jo som en tiåring i skolegården når slikt skjer. Tilbakemeldinger jeg har fått tidligere er at jeg må endre meg. Enten de har ment jeg er for hårsår eller at jeg trekker meg tilbake for tidlig.

 

Egentlig var håpet at andre opplever slikt også. Jeg kan aldri huske at slikt har skjedd med andre enn meg i voksen alder. Samtidig er en jo kanskje ikke så bevisst hvordan andre opplever ting. 

Anonymous poster hash: 57f15...549

[Anonym bruker]

 

Dette var en fest, i velkomstfasen. De hadde ikke noe ærend, hun syns bare det var bedre å stå et annet sted å prate. Jeg opplever lignende ting relativt ofte.

 

Anonymous poster hash: 57f15...549

Jeg er blant dem som har uttalt ganske tydelig at jeg ikke synes "alle skal med"-tankegangen er noe som behøver å styre voksnes fritid.

 

Men det hun dama gjorde i ditt eksempel, er milevidt unna hva som passer seg. Veldig uhøflig. Hun skulle ha hilst på alle, og gjort det klart at spørsmålet gjaldt dere alle. Dere var jo på samme fest, og man har et gjensidig ansvar for at alle trives på festen.

 

Anonymous poster hash: 4da9c...89e

[Anonym bruker]

Jeg er blant dem som har uttalt ganske tydelig at jeg ikke synes "alle skal med"-tankegangen er noe som behøver å styre voksnes fritid.

 

Men det hun dama gjorde i ditt eksempel, er milevidt unna hva som passer seg. Veldig uhøflig. Hun skulle ha hilst på alle, og gjort det klart at spørsmålet gjaldt dere alle. Dere var jo på samme fest, og man har et gjensidig ansvar for at alle trives på festen.

 

Anonymous poster hash: 4da9c...89e

Men om de fleste mener dette er uholdbart, hvorfor er det ingen som reagerer når det skjer? Det var tidlig på festen, ingen var fulle. 

 

Anonymous poster hash: 57f15...549

[Anonym bruker]

 

Men om de fleste mener dette er uholdbart, hvorfor er det ingen som reagerer når det skjer? Det var tidlig på festen, ingen var fulle.

 

Anonymous poster hash: 57f15...549

Vet ikke om "alle" mennesker syns det. Mitt inntrykk er at mange, mange (litt yngre folk enn meg) ikke kan basal "cocktailparty"-etikette.

Men jeg er litt gammeldags da. Jeg vet f eks til punkt og prikke hvordan man lager en bordplan til et selskap. Hvis du er under 35, tror du garantert at du må sette ektepar ved siden av hverandre, men det er feil.

 

Jeg vet også hvordan man presenterer folk for hverandre - unge mennesker, eller sosialt uerfarne, skjønner ikke at man må si "dette er Unni, og vi har studert juss sammen. Du kjenner forresten mange av Unnis venner, for hun spiller høyreback på Pila fotballklubb" el lign. Det holder ikke å si navn, man MÅ finne et fellespunkt eller en samtaleåpner som begge kan delta i. (Derfor kan man ikke si "dette er Unni, og datteren hennes er blitt fotomodell, er ikke det fantastisk?" Begge vil føle det pinlig.)

 

Man kan heller ikke bevege seg inn i en gruppe uten å hilse på alle - med mindre gruppen er 15 personer. Da er det ok å si "hei alle sammen" og så fokusere på noen få. De du forteller om skulle ha prøvd å holde dere 5 samlet, og prøvd å finne felles samtaleemner som også du kunne delta i.

 

Men hvorfor dine kolleger ikke praktiserer kutyme og folkeskikk, vet jeg ikke. De er unge? De er uinformerte? De var lei av deg fordi du sto og snakket på innpust og utpust? De har en hemmelig klubb? De er alle på samme avdeling og ønsker å holde andre utenfor? Vet ikke. Men der og da, i situasjonen, var deres opptreden feil.

 

Anonymous poster hash: 4da9c...89e