Kjedelig å være gravid!

[Anonym bruker]

Altså, jeg var så spent på hvordan det skulle være å gå gravid - men det er jo så utrolig kjedelig! Er det bare meg? Min bestevenninne er også gravid og har et så romantisk forhold til det, enda hun har hatt en del plager, mens jeg har sluppet ganske lett unna. Er 35 uker på vei og har vært lei lenge, når jeg sier det til andre som har født, sier de "lei allerede?" Det virker som at dette ikke er noe man skal føle, det skal være så koselig og fint. Det er klart det er koselig med bevegelser og liv i magen og jeg føler meg jo veldig fin og kvinnelig, men, jeg bare synes dette var utrolig kjedelig. Håper ikke det gjør noe med tilknytningen til han lille jeg har i magen bare...

 

Anonymous poster hash: 4e944...d5c

[Anonym bruker]

Jeg er dritt lei. Er i uke 31.

Har syns det har vært ganske dritt hele veien.

 

Anonymous poster hash: 2112f...9ce

[Blondzilla]

Det er dødskjedelig. Føler meg alltid trøtt og uvel og feit. Jeg har også mye bekymret for barna når de var i magen. Ikke noe vin eller deilig ost heller😩

[Tipp topp]

Oppskrytt å være gravid, men verdt det. Tror ikke du skal bekymre deg for tilknytningen til den lille. Da skulle det være mange med tilknytningsproblemer.

[Anonym bruker]

De absolutt fleste blir møkkleie. Men det er jo magisk også.

 

Og hvor lei man var, det glemmer man. Men man husker det magiske med spark osv.

 

Anonymous poster hash: a1703...8a8

[Anonym bruker]

For å si det sånn er hele det første året med babyen ganskje kjedelig og stress det og...

 

Anonymous poster hash: b6d2f...4ea

[Anonym bruker]

Bekkensmerter fra uke 6, halsbrann, leggkramper, søvnmangel osv. Men syntes at det var greit å være gravid. Ble så klart lei alle plagene (har ennå bekkensmerter nå 4 år etter), men ble aldri lei å kjenne liv i magen og vite at det var et vesen inni der Jeg hadde ikke et romantisk forhold til det men syntes det var greit. Men var litt heldig og, det er en "tradisjon" at kvinnene i min familie føder lenge etter termin (i disse moderne tider blir man jo satt i gang, men mine bestemødre, oldemødre osv gikk langt over termin) så jeg forventet at det skjedde meg men jeg fødte i uke 39 fordi vannet gikk. Var overhodet ikke forberedt for "planen" min var jo å bli satt i gang 11 dager etter termin. Så det ble feil og nesten et sjokk.

 

Men føl det du føler, det er helt greit! Vi er jo forskjellige og kan da ikke føle det samme, og jeg vet at flertallet (også de uten plager) er lei lenge før termin.

 

Anonymous poster hash: 72f52...c42

[Anonym bruker]

22 uker på vei. Dritt lei

 

Anonymous poster hash: 2d707...3f4

[Anonym bruker]

Ver glad for at dokke er blitt gravide.

 

Hadde dokke ikkje blitt gravid så hadde det dokke skrive her nå trigga dokke. 

Anonymous poster hash: 85b83...176

[Anonym bruker]

For å si det sånn er hele det første året med babyen ganskje kjedelig og stress det og...

 

Anonymous poster hash: b6d2f...4ea

Nettop.

Så ønsker ikke at baby skal komme ut heller.

Hva har jeg gjort? 😢😢😨😨

 

Anonymous poster hash: 2112f...9ce

[Anonym bruker]

Nettop.

Så ønsker ikke at baby skal komme ut heller.

Hva har jeg gjort? 😢😢😨😨

 

Anonymous poster hash: 2112f...9ce

Hva trodde du da du ble gravid da?? At svangerskapet plutselig skulle gjøre livet til en fest hver dag og at et spedbarn ikke er stress? Hvor gammel er du?

 

 

Anonymous poster hash: 4319f...916

[Anonym bruker]

 

Ver glad for at dokke er blitt gravide.

 

Hadde dokke ikkje blitt gravid så hadde det dokke skrive her nå trigga dokke.

 

Anonymous poster hash: 85b83...176

Vi prøvde i 3 år, er gravid nå. Jeg syns det er kjedelig likevel!!

 

Anonymous poster hash: d8bbe...c4c

[Anonym bruker]

Jeg synes det snudde når mini var rundt et halvt år, da begynte det å bli skikkelig morsomt. Vi fikk til gode rutiner med soving, han krabbet og var fornøyd, jeg fikk masse tid til meg selv i permisjon - vi gikk turer i skogen, var på kafé med venninner når han sov i vogna, fikk strikket og puslet hjemme mens han sov/krabbet/endelig ville leke/ligge alene. Hadde deilig vær og mange venner både med/uten barn som også hadde fri/jobbet turnus. Men var veeeeldig klar for barnehagestart han ble 1 år også! Da hadde han gått et par måneder allerede og blitt en liten utfordring, gått over til bare én dagshvil og trengte stadig mer stsimulering og flere utfordringer i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 4e944...d5c

[Anonym bruker]

Hva trodde du da du ble gravid da?? At svangerskapet plutselig skulle gjøre livet til en fest hver dag og at et spedbarn ikke er stress? Hvor gammel er du?

 

 

Anonymous poster hash: 4319f...916

Jeg var vell fjern i gjerningsøyeblikket

 

Har prøvd lenge og tilogmed mistet 1 gang på veien..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2112f...9ce

[Anonym bruker]

Jeg kjeder meg skikkelig. Jeg har masse plager, men ikke det som gjør det kjedelig. Kjedelig er også feil ord, tror jeg. Jeg er utålmodig. Jeg vil treffe babyen, helst i går. Det tar evigheter.

 

Anonymous poster hash: 1f6bc...121

[Anonym bruker]

 

Ver glad for at dokke er blitt gravide.

 

Hadde dokke ikkje blitt gravid så hadde det dokke skrive her nå trigga dokke.

 

Anonymous poster hash: 85b83...176

Jeg er gravid etter prøverør, men gjør meg ikke mindre utålmodig på å treffe babyen. Graviditet er bare venting, og etter lang tids prøving er ventetiden ekstremt lang. Jeg skjønner du er frustrert over at du ikke blir gravid, men det hjelper ikke de som har blitt gravide.

 

Anonymous poster hash: 1f6bc...121

[Anonym bruker]

Det er kjedelig å være gravid, dritkjedelig det første året i permisjon. Så starter barnehagetiden, masse og kjas, grinete, trøtte unger og den eneste klare tanken du har er å få sove. Skoletiden er altoppslukende, foreldremøter, vennegrupper, Fau, 17.mai, avslutninger, lekser....tar aldri slutt. Dyrt er det og! For ikke å snakke om russetiden!

 

Syns det begynte å hjelpe på da minste var 20 og alle var flytta ut!

 

Anonymous poster hash: 3b9ab...d68

[Anonym bruker]

Det er kjedelig å være gravid, dritkjedelig det første året i permisjon. Så starter barnehagetiden, masse og kjas, grinete, trøtte unger og den eneste klare tanken du har er å få sove. Skoletiden er altoppslukende, foreldremøter, vennegrupper, Fau, 17.mai, avslutninger, lekser....tar aldri slutt. Dyrt er det og! For ikke å snakke om russetiden!

 

Syns det begynte å hjelpe på da minste var 20 og alle var flytta ut!

 

Anonymous poster hash: 3b9ab...d68

Det var da voldsomt 😩😩😩

 

Anonymous poster hash: 2112f...9ce