jeg er syk..

[Anonym bruker]

I hode mitt.

Ingen kjenner meg 110%.

Ikke mannen min engang. Er ikke 100% ærlig og føler jeg må juge om småting hele tiden. Finnes det hjelp for sånt?

 

Anonymous poster hash: 46177...f89

[Anonym bruker]

Ja, snakk med legen din og få hjelp av en psykolog

Anonymous poster hash: 93c1c...602

[Anonym bruker]

I hode mitt.

Ingen kjenner meg 110%.

Ikke mannen min engang. Er ikke 100% ærlig og føler jeg må juge om småting hele tiden. Finnes det hjelp for sånt?

 

Anonymous poster hash: 46177...f89

Er det ikke sånn for oss alle!?

Min svigermor sier man bør lyve litt hver dag.. Sosial intelligens kalles det!

 

Anonymous poster hash: 654b6...d09

[Anonym bruker]

Er det ikke sånn for oss alle!?

Min svigermor sier man bør lyve litt hver dag.. Sosial intelligens kalles det!

 

Anonymous poster hash: 654b6...d09

 

Det er grenser for det også, og når Hi føler dette er et problem for seg så bør hun søke hjelp for det.

 

 

Anonymous poster hash: 93c1c...602

[Anonym bruker]

Jeg føler hele livet mitt er basert på en løgn. Tanken på å fortelle alt, alle kort på bordet får meg lyst til å ikke leve lenger. Derfor fortsetter jeg å være uærlig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 46177...f89

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg føler hele livet mitt er basert på en løgn. Tanken på å fortelle alt, alle kort på bordet får meg lyst til å ikke leve lenger. Derfor fortsetter jeg å være uærlig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 46177...f89

Huff så leit å høre.

Hvilke ting er det du har løyet om, da?

Kanskje er det ikke så ille som du tror?

 

Du kan jo begynne med å fortelle sannheten anonymt her inne. Kanskje blir det da lettere å åpne seg for noen etterpå?

 

❤️

[Anonym bruker]

Jeg føler hele livet mitt er basert på en løgn. Tanken på å fortelle alt, alle kort på bordet får meg lyst til å ikke leve lenger. Derfor fortsetter jeg å være uærlig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 46177...f89

 

Du er ikke den eneste som har det slik og både lege og psykolog har taushetsplikt, så det du ev. forteller der vil ikke andre få høre.

 

Om det er ting i fortiden din du sliter med kan du få hjelp til å legge det bak deg slik at du ikke bruker så mye energi på det i nåtiden. Husk også at det er viktig å tilgi seg selv og akseptere at valg man tok tidligere som regel ble tatt av mer og mindre gode grunner den gangen. I ettertid ser man kanskje at det ikke var riktig å gjøre det på den måten, men som regel så trodde man at det var det beste den gangen, eller av ulike årsaker ikke greide å gjøre ting anderledes den gangen. Da må man akseptere at det var slik den gangen. Om du mener du burde gjort ting anderledes så viser det trolig bare at du har lært - og det viser jo at du ikke vil gjøre samme ev. dårlige valg på nytt. Ergo er det ikke noe å være flau over i dag, for i dag handler du anderledes.

 

Alle har ting i fortiden man sliter mer eller mindre med. Men om det er noe som påvirker hverdagen i dag i stor grad, da er det lurest å få hjelp til å bearbeide ting og plassere det i fortiden der det hører hjemme.

 

Husk også at det ligger mye styrke i å søke hjelp når man trenger det. Så ring legen din i morgen og bestill en time, så ber du om en henvisning til psykolog der. Hos psykologen forteller du ikke mer enn du greier i slengen, så det trenger du ikke være redd for. Psykologen har garantert hørt langt verre historier enn din.

 

Ring legen din i morgen, du

 

Anonymous poster hash: 93c1c...602