Noen som ble uplanlagt gravide og ikke ble glad for det?

[Anonym bruker]

Har noen her vært i situasjonen at de ble unplanlagt gravid (med første!) og reagerte med å bli fortvilet men bestemt seg for å beholde til tross? Hvordan gikk det med svangerskap og hva skjedde da du fødte barnet? Forsvant all frykt og tvil/anger?

Anonymous poster hash: 28026...f34

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid i en fæl situasjon. Var helt i kjelleren

 

Har ALDRI angret 1 sekund. Nå er barnet noen år

 

Anonymous poster hash: aff50...7e0

[Anonym bruker]

Dette var nr 3 da.. men ja.. jeg ble ikke glad da jeg hadde ei på 2 og en på 7 mnd.. grein og var hysterisk.. bestilte t.o.m time til abort.. men feiga ut da jeg var på sykehuset..

 

Er ufattelig glad for det den dag i dag

 

Første månedene var fæle.. gråt mye og var hormonell og dautrøtt og dårlig.. men etter at vi tok en tur til 3d ul så ble jeg så utrolig forelsket i den lille i magen, og kunne ikke annet enn glede meg:)

 

I dag er barnet 10 år og kunne ikke sett for meg en tilværelse uten denne fantastiske personen utrolig musikalsk og intelligent ❤

 

Anonymous poster hash: 06ce7...552

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid, og vi var begge studenter. Liten bolig osv. Nå er barnet 6 år og det har gått sååå bra:) Nå er vi begge ferdige med studier, i jobb, lillesøster er 2,5 og vi bor nå i egen romslig bolig. Jeg følte meg ikke klar, men tenkte at når jeg ble gravid så var det en mening med det. Det viktigste for meg var at jeg visste at min samboer var den jeg ville gifte meg med og få barn med. Alt annet falt på plass underveis i svangerskapet. Klart det var skummelt, men jeg gledet meg mer og mer og var superklar da magen begynte å bli stor. For meg var ikke abort aktuelt bare fordi svangerskapet kom noe få år før planlagt, man kan ikke planlegge alt her i livet. Og tanken på at jeg alltid ville tenke på hvor gammelt barnet hadde vært, om det var gutt eller jente, hvordan livet ville blitt osv. Jeg visste bare at jeg ikke kunne gjennomføre en abort. Det er fantastisk med barn, mye jobb men virkelig en utrolig reise.

Anonymous poster hash: 54e0f...f1e

[Anonym bruker]

Ja, ble uplanlagt gravid med første. Var veldig ung, og hadde ingen fast partner. Ble veldig fortvilet og visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Vurderte abort, men visste at jeg ikke kom til å klare å gjennomføre.

Begynte å glede meg så snart jeg hadde bestemt meg for å beholde, selv om jeg visste at jeg kom til å bli alene med barnet. Han er i dag 16 år. Jeg er utrolig gla i han, og har ikke angret et sekund på den avgjørelsen jeg tok, selv om det til tider har vært tungt.

Anonymous poster hash: 1bf73...a16

[Anonym bruker]

Ja, eller vi hadde snakka om born, og vore uforsiktige, men då det var eit faktum var eg visst ikkje heilt klar for det likevel. Gjekk nokre rundar med meg sjølv (mannen var klar), og i byrjinga var dei eg fortalde det til meir glad enn meg.

Det kom seg betrakteleg utover i svangerskapet, og no er han snart 6 år og storebror til 3 😊.

 

Anonymous poster hash: 70738...38c