Fy faen. Kjærlighetssorg

[Anonym bruker]

Herregud så jævlig. Det verker i kroppen, jeg spiser ikke, sover ikke. Føles som om hele livet mitt er ødelagt og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

Kan noen som har hatt det skikkelig jævlig please si at det blir bedre? :-(

 

Anonymous poster hash: d0bd5...2bf

[Anonym bruker]

Herregud så jævlig. Det verker i kroppen, jeg spiser ikke, sover ikke. Føles som om hele livet mitt er ødelagt og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

Kan noen som har hatt det skikkelig jævlig please si at det blir bedre? :-(

 

Anonymous poster hash: d0bd5...2bf

Kan legge til at jeg ikke har fått noen ordentlig grunn. Han ble plutselig bare skikkelig sur, og vil ikke møte meg eller snakke med meg. Vi bodde ikke sammen og ingen felles barn. Barnet mitt er veldig knyttet til han og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er så frustrert og knust. Barnet er hos besteforeldre nå.

 

Anonymous poster hash: d0bd5...2bf

[Anonym bruker]

Jeg kastet opp i 4 døgn en gang da det ble slutt med kjæresten. Gikk i svime i flere uker, men det gikk over.

 

Anonymous poster hash: 88428...498

[Anonym bruker]

Det er noe av det verste vi mennesker kan oppleve. Husker jeg følte hele verden bare var annerledes. Den var plutselig gråere. Ingenting luktet det samme eller så likt ut. Jeg spiste heller ikke, raste ned i kilo. Jeg gråt krampegråt i fosterstilling i sengen... jeg føler virkelig med det for det er så jævlig VONDT! Men vet du, hold ut!!!det BLIR bedre. Jeg lover... prøv å kom deg ut i frisk luft. Gå tur med høy musikk i ørene. Hør på musikk som bygget deg opp. Ikke dyrk sorgen med å høre på musikk som minner om han/henne? Snakk med gode venner... husk at du er perfekt akkurat slik du er ❤️ Klem

 

Anonymous poster hash: a85b6...855

[Anonym bruker]

Uff vet hvordan det er

Har selv kjærlighetssorg for en mann som ikke behandler meg skikkelig,på en måte har lyst å bare forsette med han fordi det føles så bra men det er bare ødeleggende for meg selv når ikke han behandler sånn som han burde.

Her får jeg ut sinne med å rydde leiligheten faktisk

Ellers hjelper det ofte for meg å gå på en skikkelig lang tur,føler meg faktisk bedre når jeg kommer hjem da.

Har også hjelpet å få snakket om kjærlghetssorgen med en vennine,hjelper ofte å bare få det ut.

Anonymous poster hash: 6115e...2ba

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg ikke har fått noen ordentlig grunn. Han ble plutselig bare skikkelig sur, og vil ikke møte meg eller snakke med meg. Vi bodde ikke sammen og ingen felles barn. Barnet mitt er veldig knyttet til han og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Er så frustrert og knust. Barnet er hos besteforeldre nå.

 

Anonymous poster hash: d0bd5...2bf

Uff det høres ut som en sånn umoden drittsekk som jeg har holdt på med nå,kan ikke skjønne at det er så vanskelig å ta litt ansvar å i det minste gi deg en grunn til hvorfor han gjør dette.

 

Anonymous poster hash: 6115e...2ba

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Men det tar tid... for meg hjalp det å gå mye tur med musikk på øret, møte venner, unngå snoking på sosiale medier (vanskelig) og etter hvert begynne å flørte igjen. ;-)

 

Anonymous poster hash: 2da35...62c

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Helt jævlig å ikke få tak i han for å høre hva jeg har gjort "galt". Klarer ikke å begynne på tenke på å gå videre før jeg har fått et skikkelig svar, hvis dere skjønner. 

Vi har vært sammen i 3 år, og hatt det kjempefint. Hadde fint forrige uke og plutselig bare forsvant han. Jeg føler meg helt hjelpesløs :-( 

Anonymous poster hash: d0bd5...2bf

[Anonym bruker]

Det går over! 

 

Gråt deg ferdig og så må du gjøre noe som får tankene over på noe annet. Se en film, treff en venninne eller aller helst gjør noe fysisk. Trening utløser endorfiner som får deg til å føle deg bedre.

Anonymous poster hash: 66926...727

[Anonym bruker]

Heldigvis blir det bedre med tiden, men det er helt jævlig en stund. Synes absolutt du burde få vite hva som er grunnen, det kan hjelpe deg i sorgen. Om du ikke får vite grunnen, så ikke la det hemme deg i gå videre for det. Dette handler om han og ikke om deg.

 

Gi deg selv tid til å sørge, ligg i fosterstilling og gråt. Tror det er viktig å få det ut. Når du får noen dager/uker på deg så kommer du i nye faser i sorgen. Det beste du kan gjøre er å sørge for søvn, næring og frisk luft. Gjør ting som gjør deg godt, ta hårkur, ansiktsmaske, lakk negler etc. Det hjelper faktisk litt og idet minste føle seg fresh selv om alt er kaos på innsiden.

Ser jo du har barn og det kan være en velsignelse i sorgen fordi livet stopper ikke opp med barn, da må man bare ta seg sammen og gjøre det beste ut av det.

 

Stor klem <3

Anonymous poster hash: 97c1c...e02