Tåler jeg lite eller?

[Anonym bruker]

Først av alt: jeg vet det er en bagatell, og jeg er ikke langsint eller noe men sånne ting skjer så ofte og jeg begynner å bli litt lei av det. Er det meningen jeg skal tåle dette av kjæresten min eller er han uhøflig?

 

Jeg har et stort prosjekt jeg snart skal begynne på som er veldig spennende og litt skummelt. Men gleder meg til å komme i gang.

 

Han (med en interessert tone): blir det noe av "prosjektet", skal du virkelig begynne på det?

Jeg (entusiastisk og klar til å fortelle): ja, men vi har bearbeidet det en del, for eksempel skal vi legge inn "blablabla" ved å...

Han avbryter: dere kan jo "blablabla"

Jeg: ja det var akkurat det jeg skulle fortelle, at vi gjør sånn men vi skal gjøre det på en litt morsom måte da, vi skal liksom... (imens jeg forteller kikker han rundt, ser irritert ut i blikket som om han er lei av å høre på meg selv om santalen til sammen har vart 40 sekunder)

Han avbryter: jeg skulle hatt litt kaffe jeg (med sur stemme, klar til å gå)

Jeg: du er tydeligvis ikke i å høre likevel..

Han himler med øynene og går...

 

Altså dere får ikke med dere toneleiet når vi snakker men det var en god tone mellom oss og jeg forsto i første omgang som han var interessert i å høre om prosjektet. Jeg reagerte ikke på sur måte når han første gang avbrøt meg med "forslag" til hva bi kan gjøre men når jeg forteller videre at det var sånn vi hadde tenkt men skal fortelle hvordan så blir han avvisende, hi mer med øynene og avbryter med noe annet som om han ikke vil høre på meg..

 

Er det rart jeg blir lei meg? For når han blir sur på meg når jeg blir lei meg så begynner jeg å lure på hva JEG har gjort galt??

 

Anonymous poster hash: 43821...955

[Anonym bruker]

Du skulle bedt ham ta med en kopp kaffe til deg også og fortsatt samtalen etterpå. Han blir sur fordi du overfortolker ham.

 

Anonymous poster hash: 16be8...05a

[Anonym bruker]

Kanskje du svarer litt for langt og detaljert? Enkelte har en tendens til det.

 

Anonymous poster hash: ccbcd...398

[Anonym bruker]

Kanskje du svarer litt for langt og detaljert? Enkelte har en tendens til det.

 

Anonymous poster hash: ccbcd...398

Absolutt ikke. Der jeg har skrevet "blablabla" er en setning sagt på 9 ord jeg ville bare ikke fortelle om "prosjektet" her.

Og det jeg skulle si etterpå som han avbrøt meg så jeg ikke fikk sagt ferdig er en setning på 20 ord (ja jeg telte inni hodet nå). Ellers er det det som er blitt skrevet nå. Det var derfor jeg skrev at samtalen varte bare 40 sekunder til sammen fra han begynte å spørre. Jeg er vant til å si ting kort for å ikke bli uinteressant.

 

Og til første Om svarte: vi satt ved bordet og drakk kaffe. Kaffen sto rett forsn han. Han kunne fyllt på kaffekoppen mens jeg snakket ferdig. Var som om han bare måtte si noe for at jeg ikke skulle snakke mer. Forstår ikke hvorfor. Etterpå sa han forresten at han satt og tenkte på noe st det var derfor. Er ikke det uhøflig da? Å tenke på noe annet når andre snakker? I stedet for å høre etter? Som sagt, dette skjer ofte er derfor jeg spør om jeg blr tåle sånt?

Jeg blir jo såret hver gang.

Har tatt opp med han før at han må bli en bedre lytter for om jeg snakker om noe så sier han ingenting.. er jo normalt å nikke, svare mhm.. ja... av og til. Han er helt stille. Ogsånår jeg er ferdig å fortelle. Da føler jeg jo han ikke hører, og når jeg sier han må svare får jeg tilbake "du spurte ikke om noe" men han har jo ikke vist at han følger samtalen heller.. føles som han sitter og tenker på helt andre ting hver gang jeg snakker.

 

Anonymous poster hash: 43821...955

[Mostly Harmless]

At han avbryter og avslutter samtalen han startet med en gang, er uhøflig, men jeg synes ikke du skal hakke på at han ikke nikker og "mhm"-er hvis han faktisk hører etter (altså husker hva du har sagt etterpå).

 

Jeg hadde blitt ganske sur om noen sa til meg at "du må si mhm eller så vet jeg ikke om du hører etter". Jeg liker nemlig ikke selv at andre mhm-er i munnen på meg.

[Anonym bruker]

Kjæresten din er uhøflig, veldig uhøflig, og uinteressert. I hvert fall er det det inntrykket han gir. Hadde det vært et enkelttilfelle, at kanskje mye skjer i livet hans som bekymrer han, da hadde det vært greit å være litt fjern. En gang iblant kan det være greit - men de fleste vil da unnskylde seg til partneren når de blir oppmerksom på det. "Åh, beklager, nå var jeg helt fjern, tenkte på sånn og sånn, du vet hvor mye det opptar meg for tiden. Det var ikke meningen, men nå hører jeg på deg! Hva var det du sa om prosjektet igjen?" Og så faktisk lytte aktivt til det som blir sagt.

 

Mostly Harmless sier hun ikke liker at noen mhm'er når hun snakker. Men det er helt normalt å på en eller annen måte vise den som snakker at man lytter og følger med på det som blir sagt, og også gi en eller annen form for tilbakemelding i samtalen. Noe annet er både arrogant og uhøflig.

 

Hi, du skriver at dette er noe som stadig skjer. Da tenker jeg at du og kjæresten trolig er for forskjellig mtp. kommunikasjon.

Har dere barn sammen, eller egentlig virkelig ønsker å holde sammen - gå i parterapi og lær dere (ham) å kommunisere.

Hvis ikke, bare dropp det. Min erfaring er at personer som er slik som det der sjelden endrer seg.

Å ta det opp med ham vil trolig også bare føre til at han skylder alt på deg.

 

Forhold er helt avhengig av god kommunikasjon om begge skal ha det godt. Er ikke kommunikasjonen god nok må man enten lære seg å kommunisere bedre - eller gå fra hverandre og heller finne noen som man kommuniserer bedre med.

 

En mann som viser så liten interesse hadde jeg ikke kastet bort mye tid på.

Han gjør overfladisk "det riktige" når han spør deg hvordan prosjektet går, men han er jo egentlig ikke interessert i å høre om det. Sier du noe om det til ham vil han si at selvfølgelig er han interessert, for han spurte jo. Men det hjelper ikke å spørre når han ikke er interessert i å høre svaret.

 

Ikke bli i et forhold hvor du stadig blir lei deg, enten jobb med forholdet sammen i terapi, eller gå.

Anonymous poster hash: 0eece...1e2

[Anonym bruker]

Dette er menn i et nøtteskall. De nyter ikke den taletiden de ikke selv står for.

 

Anonymous poster hash: 1de9f...e0f

[Anonym bruker]

Dette er menn i et nøtteskall. De nyter ikke den taletiden de ikke selv står for.

 

Anonymous poster hash: 1de9f...e0f

 

Jeg er ikke enig med deg. Det kan nok stemme for en god del menn, men jeg synes ikke det er ok å generalisere slik, for det er med på å normalisere at menn behandler kvinner dårlig, at man bare må finne seg i det.

 

Menn som oppfører seg slik bør man unngå, ikke gå inn i forhold til. Man må kunne forvente en gjensidig interesse i forholdet, en interesse som ikke bare går på tenning, men også på ren interesse for den andre som individ og dennes interesser, tanker og følelser.

 

Jada, slik "menn" finnes, og det finnes for mange av dem. Men de trenger ikke endre seg så lenge kvinner tror dette er det de må finne seg i. Selv har jeg stort sett bare vært i forhold til menn det går an å prate med, menn som virkelig interesserer seg for meg og mitt, menn som virkelig bryr seg. De som ikke er slik avslører seg som regel så raskt at jeg sjelden har kommet så langt som til et forhold med dem.

 

Gode menn er ikke slik - personer med lite sosial intelligens og empati er slik.

 

Anonymous poster hash: 0eece...1e2

[Anonym bruker]

Jeg får inntrykk av at han entusiastisk kom med et innspill, og at du avskjærte/ avbrøt ham før han var ferdig. Kan det stemme?

Anonymous poster hash: ce1ef...299

[Anonym bruker]

Selv om du uttrykte deg i korte setninger nå kan det tenkes han er dritt lei hvis det har blitt snakket om ofte.

Hans reaksjon høres ut som min når guttungen begynner å snakke om Minecraft igjen....

 

 

Anonymous poster hash: 0ca56...205

[Anonym bruker]

 

Kjæresten din er uhøflig, veldig uhøflig, og uinteressert. I hvert fall er det det inntrykket han gir. Hadde det vært et enkelttilfelle, at kanskje mye skjer i livet hans som bekymrer han, da hadde det vært greit å være litt fjern. En gang iblant kan det være greit - men de fleste vil da unnskylde seg til partneren når de blir oppmerksom på det. "Åh, beklager, nå var jeg helt fjern, tenkte på sånn og sånn, du vet hvor mye det opptar meg for tiden. Det var ikke meningen, men nå hører jeg på deg! Hva var det du sa om prosjektet igjen?" Og så faktisk lytte aktivt til det som blir sagt.

 

Mostly Harmless sier hun ikke liker at noen mhm'er når hun snakker. Men det er helt normalt å på en eller annen måte vise den som snakker at man lytter og følger med på det som blir sagt, og også gi en eller annen form for tilbakemelding i samtalen. Noe annet er både arrogant og uhøflig.

 

Hi, du skriver at dette er noe som stadig skjer. Da tenker jeg at du og kjæresten trolig er for forskjellig mtp. kommunikasjon.

Har dere barn sammen, eller egentlig virkelig ønsker å holde sammen - gå i parterapi og lær dere (ham) å kommunisere.

Hvis ikke, bare dropp det. Min erfaring er at personer som er slik som det der sjelden endrer seg.

Å ta det opp med ham vil trolig også bare føre til at han skylder alt på deg.

 

Forhold er helt avhengig av god kommunikasjon om begge skal ha det godt. Er ikke kommunikasjonen god nok må man enten lære seg å kommunisere bedre - eller gå fra hverandre og heller finne noen som man kommuniserer bedre med.

 

En mann som viser så liten interesse hadde jeg ikke kastet bort mye tid på.

Han gjør overfladisk "det riktige" når han spør deg hvordan prosjektet går, men han er jo egentlig ikke interessert i å høre om det. Sier du noe om det til ham vil han si at selvfølgelig er han interessert, for han spurte jo. Men det hjelper ikke å spørre når han ikke er interessert i å høre svaret.

 

Ikke bli i et forhold hvor du stadig blir lei deg, enten jobb med forholdet sammen i terapi, eller gå.

 

Anonymous poster hash: 0eece...1e2

Takk for svaret ditt. Det hjelper ❤

 

Anonymous poster hash: 43821...955

[Anonym bruker]

 

Jeg får inntrykk av at han entusiastisk kom med et innspill, og at du avskjærte/ avbrøt ham før han var ferdig. Kan det stemme?

 

Anonymous poster hash: ce1ef...299

Jeg hadde så vidt startet å fortelle om hva vi skulle gjøre og det vi skulle gjøre var nemlig det hans forslag var. Jeg smilte og sa "ja akkurat det er det vi skal! Mne vi skal gjøre det på en litt sånn morsom måte der vi... og der avbrøt han meg igjen...

 

Så ser faktisk ikke at jeg gjorde noe galt der. Det var han som avbrøt meg da jeg begynte å fortelle, og jeg reagerte bare med et smil og ville fortelle videre på den setningen jeg hadde begynt på. Det var måten han avbrøt der jeg reagerte på og ble lei meg for.

 

Anonymous poster hash: 43821...955