Sjuåring som er i overkant forsiktig

[Anonym bruker]

Det hemmer han i hverdagen, for han vil ikke være med på noen ting som enten kan sette fokus på han eller han må ga fysisk kontakt med andre.

 

Vil ikke begynne med sport eller musikkinstrument. Vil ikke være med på feks stol-lek eller fremføring på skolen.

Hjemme i stua kan han både synge og danse og tulle med søsken.

 

Jeg har på enkelte ting 'presset' han litt, og da synes han ting er høy. Men vil jo ikke kjøre over han.

Lillesøster på fem er totalt motsatt. Hun er med på både dans og sport og storkoser seg.

 

Jeg vil jo ikke at han skal gå glipp av ting han kan ha moro av fordi han er så beskjeden.

Hva gjør jeg for å hjelpe han, for å snakke hjelper ikke...

noen som har forsiktige barn som kan si hvordan de har gått frem?

 

Anonymous poster hash: 1762c...c8d

[Anonym bruker]

Datteren vår var også redd for veldig mye og ble veldig passiv når noe føltes utrygt. Det vi gjorde var å jobbe masse med å tørre å gjøre ting hun var redd for. Det førte jo til at vi voksne måtte gå forran som gode eksempler og også utfordre oss selv.

Datteren vår hadde et stort gjennombrudd da hun var 8 eller 9. Da kom hun en dag og sa noe sånt som "Jeg er en sånn en som klarer å gjøre ting selv om jeg er redd." Siden har hun nesten ikke sett seg tilbake. Hun er fortsatt redd for noen ting, men hun er ikke redd for å være redd lenger. Nå klarer hun nesten hva det skal være hvis hun bare vil.

 

Anonymous poster hash: f9918...0c5

[Anonym bruker]

Hva med ridning? En sport der man ikke trenger fysisk kontakt med de andre utøverne, men likevel får øvet sin selvtillit og utholdenhet i samspill med dyret. Som jo er menneskets beste venn, og godt kan bli en venn for sjuåringen også?

 

Anonymous poster hash: 16ed8...064

[Anonym bruker]

Svømming?

 

Anonymous poster hash: e9b36...421

[Anonym bruker]

Svømming?

 

Anonymous poster hash: e9b36...421

Vi forsøkte svømming for han elsker å være i vann.

Men det låste seg da han ikke kjente noen av de andre barna og han måtte gjøre som de andre - feks gikk treneren fra den ene til den andre og ville de skulle ta ansiktet ned i vannet. Da så de andre på han og han nektet å gjøre det.

Sto i et hjørne av bassenget resten av timen og var iskald etterpå.

 

Vi snakket mye om det, men han ville ikke tilbake...

Det er så vanskelig, for jeg vet han innerst inne har lyst, men så svikter motet.

 

Håper det blir bedre. Skola har vært bra for han. Går på en liten skole hvor alle kjenner alle, så det har blitt bedre på noen områder.

 

Anonymous poster hash: 1762c...c8d

[Anonym bruker]

Det hemmer han i hverdagen, for han vil ikke være med på noen ting som enten kan sette fokus på han eller han må ga fysisk kontakt med andre.

 

Vil ikke begynne med sport eller musikkinstrument. Vil ikke være med på feks stol-lek eller fremføring på skolen.

Hjemme i stua kan han både synge og danse og tulle med søsken.

 

Jeg har på enkelte ting 'presset' han litt, og da synes han ting er høy. Men vil jo ikke kjøre over han.

Lillesøster på fem er totalt motsatt. Hun er med på både dans og sport og storkoser seg.

 

Jeg vil jo ikke at han skal gå glipp av ting han kan ha moro av fordi han er så beskjeden.

Hva gjør jeg for å hjelpe han, for å snakke hjelper ikke...

noen som har forsiktige barn som kan si hvordan de har gått frem?

 

Anonymous poster hash: 1762c...c8d

Folk er nok litt lei av høysensitiv snakket, men alle kan være litt høysensitive. Det betyr jo bare en måte å være på.

Jeg har lest en bok om høysensitive.

Der står det litt tips og triks om akkurat dette! En bok som alle kan lese.tips om å være sjenert på skolen osv. ❤

 

Anonymous poster hash: 4f57e...0a1

[Anonym bruker]

Folk er nok litt lei av høysensitiv snakket, men alle kan være litt høysensitive. Det betyr jo bare en måte å være på.

Jeg har lest en bok om høysensitive.

Der står det litt tips og triks om akkurat dette! En bok som alle kan lese.tips om å være sjenert på skolen osv. ❤

 

Anonymous poster hash: 4f57e...0a1

Tror ikke han kan kalles høysensitiv, for de er vel var for lyd og inntrykk?

Han kan støye og herje uten problem her hjemme. Og det er MYE lyd med han og søster.

 

Men har så lyst å få han inn på en aktivitet som han mestrer og får selvtillit av.

Ridning var et bra tips, men det er han for det første ikke interessert i og så må vi kjøre veldig langt for slikt tilbud.

 

Anonymous poster hash: 1762c...c8d

[Anonym bruker]

Har dere noen teatergrupper for barn i nærhetene? Datteren vår var veldig sosial, men samtidig veldig sjenert. Vi så for oss at hun ville komme opp i mange situasjoner der hun hadde lyst til å være med, men ikke turde. Det er en veldig sår følelse for barnet. Hun løp og gjemte seg om hun ble usikker (og det var ofte). Da hun ble 5 år var hun gammel nok til å begynne på teater. Snakket med dem i forkant slik at de var klar over utfordringen. De hadde god erfaring med slike barn og tok seg god tid. Var veldig flinke til å se hvert barn, deres behov og trygge det der det var. Det var helt utrolig hvor de klarte å tilpasse lekene og aktivitetene til å få med alle. Etterhvert gikk det bedre og bedre og da hun begynte på skolen løp hun ikke lengre å gjemte seg. Hun går fortsatt på teater og elsker det. På skolen har hun ingen problemer med fremføringer og hun tør være med på alt hun ønsker. Nå er alle barn forskjellig og det at teater virket for oss betyr jo ikke at det virker for andre. Men er det en teatergruppe for barn i nærheten av dere ville jeg nok prøv det og snakket med dem i forkant slik at de er forberedt og kan tilrettelegge)    

Anonymous poster hash: 9e471...8fa

[Anonym bruker]

Hvis hanoen ikke selv har veldig lyst til å begynne med en aktivitet ville jeg heller ventet med det. Bruk heller tid på å være aktive sammen dere i familien. Jeg tror ikke dere bør ha noe fokus på at han eller andre er flink til noe. Ikke gi ham ros for å være flink til å gå på ski eller løpe fort eller få alt riktig på en prøve på skolen. Ros ham heller for å være modig som forsøkte å stå ned bakken, for å ikke gi opp selv om han var langt bak eller for å tørre å spørre om det han lurer på. Husk også å sldri kritisere andre eller le av andre som mislykkes i noe.

 

Anonymous poster hash: f9918...0c5

[Anonym bruker]

Vi har en som var mindre tatt av engstelighet enn din gutt. Redd sykdommer/sprøyter, redd for å klatre i trær(kunne falle ned), redd for å være ute i mørket, redd for å være alene, likte ikke sove alene osv. Han fikk angstdiagnose OCD hos bup, og mistanke om add.

 

Ting endret seg når han ble 15-16 år. Nå er han ikke redd for noe, en helt normal gutt! Har likevel add, men det går på skoleprestasjon.

 

Jeg ville ha kontaktet bup, der kan du få hjelp(eller..kan ikke si det var mye hjelp da) du kan iallefall forstå gutten mer og akseptere det. Prøve å legge til rette for at han skal klare seg likevel.

 

Anonymous poster hash: 5a4b1...473

[Anonym bruker]

Vi har en som var mindre tatt av engstelighet enn din gutt. Redd sykdommer/sprøyter, redd for å klatre i trær(kunne falle ned), redd for å være ute i mørket, redd for å være alene, likte ikke sove alene osv. Han fikk angstdiagnose OCD hos bup, og mistanke om add.

 

Ting endret seg når han ble 15-16 år. Nå er han ikke redd for noe, en helt normal gutt! Har likevel add, men det går på skoleprestasjon.

 

Jeg ville ha kontaktet bup, der kan du få hjelp(eller..kan ikke si det var mye hjelp da) du kan iallefall forstå gutten mer og akseptere det. Prøve å legge til rette for at han skal klare seg likevel.

 

Anonymous poster hash: 5a4b1...473

Takk for svar.

 

Det er då merkelig, for innenfor husets fire vegger (og blant nær familie) merker vi ikke noe spesielt. Han er ikke redd for å klatre i trær, sprøyter er vel vanlig å være litt redd, og han er ikke mørkeredd. Kan gå i kjelleren hjemme på kvelden for meg uten problem.

 

Skoleflink er han også. Sliter ikke i noen fag. Veldig flink i både lesing, skriving og matematikk.

 

Kanskje jeg må kontakte lege/bup...

 

Anonymous poster hash: 1762c...c8d