Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #1 Skrevet 19. januar 2017 Jeg har tre på 2,6 og 7 år.Jeg kjenner noen ganger at jeg bare har lyst å sende de bort, få meg en pause!😥Jeg bor sammen med barnas far som er mye borte.Jeg har enda ikke fått barnehageplass til minstemor og har ikke noen til å sitte barnevakt.Har i tilleg bare ei venninne her på plassen så det er liksom jeg og unga hele tiden....ja, jeg burde være overlykkelig over at jeg har tre flotte barn, men det er jeg ikke....har dere aldri det slikt? Anonymous poster hash: 0f1ca...757
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #2 Skrevet 19. januar 2017 Rett som det er! Og jeg har bare ett... Anonymous poster hash: f4d9b...754
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #3 Skrevet 19. januar 2017 Godt å høre,på en måte....jeg føler jeg finner så lite glede i det å være mamma Anonymous poster hash: 0f1ca...757
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #4 Skrevet 19. januar 2017 Jo, det blir jeg titt og ofte! Men jeg sier det jo ikke høyt😉 Men det er jo ikke uvanlig å føle det sånn i blant, når ting røyner på, unger gråter, krangler og maser. Noen ganger fantaserer jeg om å bare stikke fra hele skiten, men gjør jo selvfølgelig ikke det 😂 Har to hormonelle tenåringer og en 2 åring som sutrer mye, og det kan bli mye selv for en supermamma i blant 😂 Anonymous poster hash: 725e6...012
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #5 Skrevet 19. januar 2017 Jeg kjenner meg så godt igjen! Ytterst sjelden at jeg trives som mamma i den hektiske hverdagen med trass og utslitte barnehagebarn som alltid krangler... Ser frem til at de er litt større så det går an å gjøre litt mer sammen enn perler, Lego og modelleire. Likevel smelter jeg fullstendig når de kommer med en tegning de har laget i barnehagen, som når de med kråkeskrift har skrevet mamma og tegnet et hjerte ♥ Eller når de sier "du er den beste, snilleste mammaen og jeg elsker deg". Å se de mestre noe nytt gjør meg stolt av at de er mine. Men jeg liker bare ikke små barn... Anonymous poster hash: ff0bb...cc8
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #6 Skrevet 19. januar 2017 Uff.. Ser alle klager over at de ikke takler barnehagebarn... Jeg har det dessverre omvendt.. Eldste går i andre trinn på barneskolen og dette er en fase jeg takler svært dårlig! Savner tiden med bare barnehagebarn og baby! For dere som mistrives med barnehagetiden kan dere ihvertfall trøste dere med at den tiden raser forbi. For meg som tydeligvis mistrives med store barn blir det vel mere langdrygt... Anonymous poster hash: 46842...76f
MJ<3 Skrevet 19. januar 2017 #7 Skrevet 19. januar 2017 Jeg er kjempelei innimellom. Er i en fase nå hvor alt skal kveruleres på, og det gjør meg gaaaal! Uansett hva jeg sier så skal det diskuteres og kveruleres. Her er lillemann 9 år og tydeligvis i en slags opposisjon. Har hørt at det gir seg rundt 10 års alderen og at de da blir mer harmoniske. Men min følger ikke alltid boka for å si det sånn
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #8 Skrevet 19. januar 2017 Jeg er kjempelei innimellom. Er i en fase nå hvor alt skal kveruleres på, og det gjør meg gaaaal! Uansett hva jeg sier så skal det diskuteres og kveruleres. Her er lillemann 9 år og tydeligvis i en slags opposisjon. Har hørt at det gir seg rundt 10 års alderen og at de da blir mer harmoniske. Men min følger ikke alltid boka for å si det sånn Sånn er min 5-åring også! Håper virkelig det blir bedre før han blir 10. Anonymous poster hash: f4d9b...754
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #9 Skrevet 19. januar 2017 Jada, lei blir jeg av og til. De er virkelig flotte unger og jeg er både stolt og veldig glad i dem. Men jeg har en mann som jobber mye og kan både titt og ofte føle meg litt låst til barn og hus. Drømmer om å bare kunne forlate huset akkurat når jeg vil innimellom. Drømmer også om pensjonerte besteforeldre med litt mer tid til barnebarnkos. Skal ikke klage så mye da for i all hovedsak liker jeg jo å være mor. Anonymous poster hash: d8807...397
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #10 Skrevet 19. januar 2017 Sorry, jeg blir aldri lei, og liker virkelig ikke å være uten barna. Men det er sikkert fordi jeg har full jobb, trener og har et slags sosialliv uten barn innimellom, så jeg har fritid dekket... Anonymous poster hash: 92bcd...cf7
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #11 Skrevet 19. januar 2017 Jeg føler meg også litt låst med barn og hus.Særlig siden jeg ikke har særlig omgangskrets...er aldri ute sammen med noen andre på min alder...litt trist Anonymous poster hash: 0f1ca...757
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #12 Skrevet 19. januar 2017 Nei Anonymous poster hash: cccc6...267
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #13 Skrevet 19. januar 2017 Ja absolutt det blir jeg! Har bare ett barn men så klart jeg blir lei innimellom. Men så koser jeg meg med film og bare slapper av etter han er lagt seg,å da er jeg ikke lenger lei av han Er småen inne i en dårlig periode der han er ekstra vanskelig å ha med å gjøre så har jeg gjerne barnevakt en kveld å koser meg skikkelig med venner,også er fullt klar til småen dagen etterpå igjen Men ja skulle ofte ønske vi var to om å ta seg av barnet så den andre kan ta over FØR jeg blir lei han og utolmodig med han. Anonymous poster hash: 5d7e2...7fc
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #14 Skrevet 19. januar 2017 å jeg drømmer også om å kunne forlate huset når jeg ønsker,å kunne komme hjem så sent jeg vil. Drømmer om å kunne sove til jeg våkner av meg selv. Samtidig så fins det jo ikke noe bedre måte å bli vekket på enn at småen kommer oppi sengen min å ligger seg innntil meg og koser Anonymous poster hash: 5d7e2...7fc
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #15 Skrevet 19. januar 2017 Jeg har bare en, og selv jeg går lei altså. Det er lov det! :-) Anonymous poster hash: 12a94...6f0
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #16 Skrevet 19. januar 2017 Ja visst faen gjør jeg det! Det tror jeg alle foreldre har kjent på ;-) Anonymous poster hash: ac5c4...ed8
Daquiry Skrevet 19. januar 2017 #17 Skrevet 19. januar 2017 Jepp! Kunne av og til betalt folk for å overta dem 😩.
Sint naken biltyv Skrevet 19. januar 2017 #18 Skrevet 19. januar 2017 Yes😬🙊 Er vanlig det. De blir lei av oss også
Von Hertelhofen Skrevet 19. januar 2017 #19 Skrevet 19. januar 2017 Selvfølgelig! Men allikevel har jeg lyst på ett til
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2017 #20 Skrevet 19. januar 2017 Nei ❤ Har enda til gode å være lei. 2 år og 4 år. Men det kommer vel Anonymous poster hash: 0994b...7da
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2017 #21 Skrevet 20. januar 2017 Nei, men de er søte og små enn så lenge. Jeg gruer meg til de blir 7-8 år. Tenårene tør jeg ikke tenke på engang. Mannen derimot er lei ganske ofte og gleder seg til de blir større Anonymous poster hash: 2a10a...b12
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 20. januar 2017 #22 Skrevet 20. januar 2017 Noen ganger har jeg lyst til å legge de ut gratis på Finn! Men hvorfor kan ikke mannen din ha de en helg mens du tar deg en helgetur et sted ?
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2017 #23 Skrevet 20. januar 2017 Tror alle er litt lei av og til og mer i noen av aldersperiodene. Jeg tror det er viktig med voksenkontakt, prøve å få avlastning til en jentetur. Koble av fra hverdagen en gang i blant. Det er vanskeligere for de som ikke har familie og omgangskrets i nærheten. Er det kurs man kan ta sammen med barna? Bli kjent med naboen? Viktig å prøve å bedre situasjonen sin dersom man ikke trives. Anonymous poster hash: 4a803...34d
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2017 #24 Skrevet 20. januar 2017 Jeg blir skitlei. Særlig av attenåringen, faktisk! Egentlig tror jeg det er en sunn prosess. Hvis vi dyrket og forgudet dem døgnet rundt, ville vi jo ta vår død når de flyttet hjemmefra. Anonymous poster hash: 4aeee...13e
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 20. januar 2017 #25 Skrevet 20. januar 2017 Ja da, og det skjer fortsatt selv om de eldste nå er 22 og 20 år..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå