Erfaringer med parterapi?

[Anonym bruker]

Noen som har prøvd og vil dele litt?

 

Vi har kjørt oss fast i et mønster med dårlig kommunikasjon, ingen respekt og mye kjefting, krangling og generelt uvennskap. Vi har tre tette små barn og er også slitne og midt i tidsklemma.

 

Vi kommer ingen vei selv for ingen vil gi den andre rett på noe, begge mener den andre er hovedproblemet. Uansett hva jeg sier, prøver eller gjør så tolker eller vrir han på det til at jeg er ute etter å ta ham på noen måte. Og han mener jeg bare kritiserer ham, og han får jo noe kritikk, må jo kunne sifra når ting ikke funker?

 

Hva gjør man i terapi? Hvor får man det? Og må man gå lenge?

 

Anonymous poster hash: 02062...a4a

[Anonym bruker]

Elsker parterapi!

 

Mannen og jeg har slitt i flere år. Går nå fast annenhver måned. Begge syns det er supert! Får tips til kommunikasjon og begge går ut fra hvert møte og føler seg mye bedre. Anbefales!

 

Anonymous poster hash: 6cf54...2d7

[Anonym bruker]

Elsker parterapi!

Mannen og jeg har slitt i flere år. Går nå fast annenhver måned. Begge syns det er supert! Får tips til kommunikasjon og begge går ut fra hvert møte og føler seg mye bedre. Anbefales! Anonymous poster hash: 6cf54...2d7

Hvor fant dere parterapeuten? Og kan du komme med er konkret eksempel på tips dere har fått? Ser liksom bare for meg svada fra filmer og sånn jeg har sett...

 

Anonymous poster hash: 02062...a4a

[Anonym bruker]

Vi går på familievernkontoret.

Det er jo mye "svada" eller selvfølgeligheter, men tror nok det er mye nytt for mannen min.

 

Vi har slitt med at vi er litt unnvikende i kommunikasjonen begge to. Vi er ikke tydelige nok (uten hvis vi krangler..). Har lært å våge å være tydelig. Å si "Jeg vil, jeg ønsker" istede for "kanskje vi skulle .. eller hva tror du?". Øver på å "melde ut"med utgangspunkt i meg selv + begrunne hvorfor jeg er misfornøyd og hvordan det får meg til å føle meg. Feks med tanke på husarbeid. Vi har også slitt med at jeg gråter ofte for han sier mye som jeg blir såret over. Dette har bedret seg etter at jeg tok det opp i terapien. Jeg er flinkere til å sette ord på hvorfor jeg blir lei meg (hadde bla en far som konstant kjeftet) og mannen min blir ikke lengre "redd" hvis jeg Blir lei meg. Tidligere ble han så usikker at han ble sint for at jeg ble lei meg i tillegg.

 

I tillegg syns jeg vi kan tulle litt mer når det skjer noe. "Ja da må vi vel øve litt på verktøyene frs terapien" kan vi finne på å si istede for å bli sur på hverandre. Det føles også trygt å ta opp ting i terapien som jeg ellers kvier meg for å fortelle han. Vår terapeut er super altså. 100 % nøytral og vi er begge veldig fornøyde med henne.

 

Anonymous poster hash: 6cf54...2d7