Overbeskyttende mødre

[Anonym bruker]

Når bikker det over? Hva er grensa for at omsorgen blir så overdreven at det kan være skadelig?

 

Anonymous poster hash: 5f425...35f

[Anonym bruker]

Det tror jeg kommer an på personligheten til både mammaen og barnet.

Anonymous poster hash: 5f3eb...09b

[Anonym bruker]

Når barnet ikke kan delta og leve som de andre jevnaldrende barna, når barnet må opptre som en voksen for å berolige mor, når mor jevnlig trenger bekreftelser fra barnet "sant du elsker mamma mest, sant du skal bo hos mamma for alltid", og når barnet etter hvert begrenser seg selv og har overtatt mors frykt " jeg kan ikke dra på fotball, tenk om jeg snubler og knekker foten"

 

Anonymous poster hash: e0c8e...57f

[Anonym bruker]

Det som ble nevnt over her.

 

Og når mor overidentifiserer seg med barnet, f eks selv gråter når barnet har slått seg, i stedet for å trøste. Eller når mors valg styres av frykt, så hun ringer lege hver gang hun selv føler uro for barnet, uten at det handler om sykdom, eller når hennes handlinger skal kanalisere visse følelser. Kjenner f eks en som var så fortvilet og sjalu hver gang barnet var på samvær med far, at hun på søndag kveld dekket opp middagsbord med levende lys, som til en date, med alle livrettene. Så når hun fikk barnet hjem fra samvær, var det å sette seg og spise igjen, for å glede mor som hadde følt sånt et fælt savn. Og dette selv om det hadde vært middag hjemme hos far tidligere.

 

 

Anonymous poster hash: 149d6...0db