En løsning på "barnevernet" i Norge?

[Anonym bruker]

Satt og så på en engelsk dokumentar serie som heter the midwife. Der viste de litt hvordan system er i England og jeg må si det var helt genialt! Så utrolig mye bedre en det barnevernet greier å gi her i Norge! Jeg er absolutt ikke barnevern hater eller noe slikt men systemet føler jeg er foreldet og hadde trengt en oppfrisking og struktur endring.

Så det som skjer i England nemlig er at de har ansatt såkalte kommune jordmødre. De er ute og ser etter nyfødte babyer "daglig" hjemme hos de som er såkalte utsatte mødre. Det vill si de som trenger veiledning, støtte eller er i "faresonen" av noe slag. Der sjekkes mor sin evne, eventuelt depresjon, hvordan hun utvikler seg osv. De blir som regel utskrevet av systemet etter ti dager. Men så har du de som er i såkalt "rød" sone, hvor de enten ikke greier seg 100% eller er virkelig i fare for å ikke kunne bli gode mødre. Disse kommer innom en egen organisasjon hvor jordmødrene er de som rapporterer inn. Dette er der til støtte råd og veiledning. Med ekstra oppfølging og lenger tid med hjelp. Dette er ikke barnevernet og er ment for at de skall kunne klare det. Siste skritt er da barnevernet de er der for å finne barn nye hjem der det rett og slett ikke har fungert.

Jeg tror at det er ett mye større nyansert bilde av hva som faktisk foregår når det er snakk om tre individuelle instanser som undersøker! Som på en måte kommuniserer med hverandre om det trengs men som ikke er kun en organisasjon. På småsteder og småkommuner er det jo stort sett utrolig få som jobber i barnevernet og da er det betydelig enklere å gjøre "feilvurderinger" en om det må hå gjennom så mange uavhengige personer. Hva synes dere?

 

Anonymous poster hash: f9c6b...f6a

[Anonym bruker]

Jeg har gått mine svangerskap og født mine barn i England.

 

Har inntrykk av at det er hyppigere kontakt med jordmor i svangerskapet der, enn hva det er der. Jordmor kommer også hjem i større grad. Lavterskel for å ta kontakt.

 

Jordmor kommer på visitt hjemme etter baby er født.

 

Husker ikke om det var en eller to uker etter fødsel. Tok hun med helsesøster, som da tok over.

 

Helsestasjonen var åpen hver torsdag, og de ropte inn versegod neste! Veiing, måling, prat og kos for mødrene som ventet.

 

De faste kontrollene, da kom helsesøster hjem.

 

Vi hadde en super helsesøster.

 

Anonymous poster hash: 3f345...b1a

[Hjertefru]

Kjempebra. Mye lurere å forebygge, fremfor å la utsatte mødre greie seg selv for så å komme inn etter at alt har skåret seg!

[Anonym bruker]

Men dette skal jo være i stedet for de dagene man ellers ville ha tilbragt på sykehuset.

 

 

Og ikke alle foreldreevner trengs på det stadiet. Så tidlig får man f eks ikke se om de voksne vil bruke juling som straff, noe engelske foreldre ofte gjør.

 

Anonymous poster hash: e6bce...260

[Anonym bruker]

Men dette skal jo være i stedet for de dagene man ellers ville ha tilbragt på sykehuset.

 

 

Og ikke alle foreldreevner trengs på det stadiet. Så tidlig får man f eks ikke se om de voksne vil bruke juling som straff, noe engelske foreldre ofte gjør.

 

Anonymous poster hash: e6bce...260

 

​De ferreste er vel på sykehuset i en uke eller to. Var selv på sykehuset i et par dager etter fødsel i England, og fikk besøk av jordmor hjemme i etterkan av det.

 

​Helsestasjonen som tok over etter jordmor, var jo primær oppfølgeren fra det offentlige. Jeg husker ikke hvor ofte de kom hjem, og hvor ofte vi gikk til helsesenteret for oppfølging. Vaksinene ble gjort på stasjonen. Kanskje de kom hjem til oss på den 2 uker etter fødsel, og presenterte seg, så kom de kanskje på 2 og 6 mnd kontroll. Det var ikke sånn at de rant ned dørene.

De kom også om vi ville.

 

 

Det er absolutt ikke tilfelle at engelske foreldre ofte bruker juling som straff. Hvor i alle verdens dager har du det i fra?

 

Anonymous poster hash: 3f345...b1a

[Anonym bruker]

 

​De ferreste er vel på sykehuset i en uke eller to. Var selv på sykehuset i et par dager etter fødsel i England, og fikk besøk av jordmor hjemme i etterkan av det.

 

​Helsestasjonen som tok over etter jordmor, var jo primær oppfølgeren fra det offentlige. Jeg husker ikke hvor ofte de kom hjem, og hvor ofte vi gikk til helsesenteret for oppfølging. Vaksinene ble gjort på stasjonen. Kanskje de kom hjem til oss på den 2 uker etter fødsel, og presenterte seg, så kom de kanskje på 2 og 6 mnd kontroll. Det var ikke sånn at de rant ned dørene.

De kom også om vi ville.

 

 

Det er absolutt ikke tilfelle at engelske foreldre ofte bruker juling som straff. Hvor i alle verdens dager har du det i fra?

 

Anonymous poster hash: 3f345...b1a

Det er under ti år siden at norsk barselomsorg ble rasert og 48-timersregelen ble innført. Vi som har eldre barn enn det, husker godt de tidene da kan ble forventet å ligge på barsel i 4-5 døgn for å få amming i gang. Jeg lå 7 dager med eldste...

Vi fikk også besøk av både jordmor og helsesøster innenfor de første 2 ukene. Men ikke daglig, det var ett besøk av hver. Svangerskapskurset var også en viktig del av oppfølgingen. Gode forberedelser gir kompetente foreldre. Det var et langt kurs fordelt over 8 onsdager, åpent for både enslige og par. Jordmor og helsesøster ledet det - de samme to som kom på besøk etterpå.

 

Min erfaring med engelske foreldre har å gjøre med at jeg bodde der som barn og er der årlig nå som voksen. Det var til og med korporlig avstraffelse på skolene... Den har de heldigvis sluttet med. Men foreldre fiker ungene over en lav sko fortsatt. Det sees på som disiplinering, ikke vold.

 

Jeg reagerer på denne tråden fordi hovedinnlegget setter likhetstegn mellom fødselsdepresjon og omsorgssvikt. De tingene er ikke forbundet. Omsorgssvikten som barnevernet skal avdekke og avhjelpe har som oftest sin grunn i HELT andre bakenforliggende problemer!

 

Anonymous poster hash: e6bce...260

[Mamma til 2 søte]

Her kommer jo hs på hjemmebesøk etter fødsel. Man får bestemme selv om man vil komme på helsestasjonen eller om de kommer hjem. Jeg vil tro at i tilfeller der de mistenker noe eller føler det er behov, så er det vanskeligere å velge selv. De kommer likevel.

Uansett, det er ikke ressurser her i Norge til dette. Det er for få helsestasjoner og for få jordmødre. Fødestuer blir lagt ned i hytt og gevær, offentlige instanser blir slått sammen osv. Det er ikke gjennomførbart i Norge dessverre.

[Anonym bruker]

Det er under ti år siden at norsk barselomsorg ble rasert og 48-timersregelen ble innført. Vi som har eldre barn enn det, husker godt de tidene da kan ble forventet å ligge på barsel i 4-5 døgn for å få amming i gang. Jeg lå 7 dager med eldste...

Vi fikk også besøk av både jordmor og helsesøster innenfor de første 2 ukene. Men ikke daglig, det var ett besøk av hver. Svangerskapskurset var også en viktig del av oppfølgingen. Gode forberedelser gir kompetente foreldre. Det var et langt kurs fordelt over 8 onsdager, åpent for både enslige og par. Jordmor og helsesøster ledet det - de samme to som kom på besøk etterpå.

 

Min erfaring med engelske foreldre har å gjøre med at jeg bodde der som barn og er der årlig nå som voksen. Det var til og med korporlig avstraffelse på skolene... Den har de heldigvis sluttet med. Men foreldre fiker ungene over en lav sko fortsatt. Det sees på som disiplinering, ikke vold.

 

Jeg reagerer på denne tråden fordi hovedinnlegget setter likhetstegn mellom fødselsdepresjon og omsorgssvikt. De tingene er ikke forbundet. Omsorgssvikten som barnevernet skal avdekke og avhjelpe har som oftest sin grunn i HELT andre bakenforliggende problemer!

 

Anonymous poster hash: e6bce...260

Det var det som ble sagt i dokumentaren. Det var blant annet for å forebygge og avdekke fødselsdepresjon og andre problemer en familie måtte ha. I tillegg til dette kom de familiene som hadde vert en real "fare" til neste omsorgsgruppe som ennå ikke var barnevernet. Feks om vi trekker likheter med den saken i Norge hadde de to foreldrene landet i den gruppen ikke blit røsket barna bort ved fødselstus i stedet, slik det ble gjort her i Norge!

 

Anonymous poster hash: 5a734...fc2

[Anonym bruker]

Her kommer jo hs på hjemmebesøk etter fødsel. Man får bestemme selv om man vil komme på helsestasjonen eller om de kommer hjem. Jeg vil tro at i tilfeller der de mistenker noe eller føler det er behov, så er det vanskeligere å velge selv. De kommer likevel.

Uansett, det er ikke ressurser her i Norge til dette. Det er for få helsestasjoner og for få jordmødre. Fødestuer blir lagt ned i hytt og gevær, offentlige instanser blir slått sammen osv. Det er ikke gjennomførbart i Norge dessverre.

Det er jo nettop det som ikke helt henger på greip for min del. Alt blir lagt ned ingenting blir prioritert. Hvorfor er det slik i dette landet??? Hvorfor kan ikke i det minste barn , som er fremtiden, bli prioritert??

 

Anonymous poster hash: 5a734...fc2

[Anonym bruker]

Det var det som ble sagt i dokumentaren. Det var blant annet for å forebygge og avdekke fødselsdepresjon og andre problemer en familie måtte ha. I tillegg til dette kom de familiene som hadde vert en real "fare" til neste omsorgsgruppe som ennå ikke var barnevernet. Feks om vi trekker likheter med den saken i Norge hadde de to foreldrene landet i den gruppen ikke blit røsket barna bort ved fødselstus i stedet, slik det ble gjort her i Norge!

 

Anonymous poster hash: 5a734...fc2

Kan godt hende de hadde det likevel. Selvom samfunnet, helsestasjonen og jordmor gjør "alt rett", finnes det folk med dårlige foreldreevner.

 

Anonymous poster hash: e6bce...260

[Anonym bruker]

Tror du har et poeng, hi. Tror også bv burde jobbe med hvordan de blir oppfattet. Bv burde være et sted man selv kan oppsøke dersom man trenger hjelp. Et lavterskeltilbud som kunne fungere som en ressurs og et hjelpetilbud for å få familien på gli, ikke som et skummelt maktapparat (slik jeg tror mange oppfatter dem som).

 

Anonymous poster hash: 08642...4c8

[Anonym bruker]

Er det færre barn i Storbritannia som opplever omsorgsplikt enn i Norge? Hvilket grunnlag har dere for å mene at deres Ystem er bedre enn vårt?

 

Anonymous poster hash: e7a00...60b

[Bobo2014]

Det prøves ut et prosjekt i noen bydeler i Oslo nå, som heter "nye familier". Der får alle førstegangsgravide tilbud om hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet. Ved ønske eller at jordmor/helsesøster ser behov, får den gravide tettere oppfølging gjennom graviditeten og etter fødsel. Dette er for å fange opp de sårbare mødrene/familiene, de som er i fare for å utvikle depresjon, de uten særlig nettverk, de som sliter med språk og å forstå systemet. Synes dette høres ut som en god start, da får man forhåpentligvis fanget opp i alle fall noen som trenger mer støtte en periode, kanskje man kan unngå noen meldinger til bvtj. - som fører til ekstra stress hos nybakte foreldre.

[Anonym bruker]

Det prøves ut et prosjekt i noen bydeler i Oslo nå, som heter "nye familier". Der får alle førstegangsgravide tilbud om hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet. Ved ønske eller at jordmor/helsesøster ser behov, får den gravide tettere oppfølging gjennom graviditeten og etter fødsel. Dette er for å fange opp de sårbare mødrene/familiene, de som er i fare for å utvikle depresjon, de uten særlig nettverk, de som sliter med språk og å forstå systemet. Synes dette høres ut som en god start, da får man forhåpentligvis fanget opp i alle fall noen som trenger mer støtte en periode, kanskje man kan unngå noen meldinger til bvtj. - som fører til ekstra stress hos nybakte foreldre.

Det er jo ett steg i riktig retning i hvertfall! Dessverre har det blitt ennå ett dødsfall i nærområde her, hvor damen endet sitt liv for bv tok barnet hennes selv om hun vant rettssaken. Kjenner jeg ble kjempe lei meg for det. Kjente ikke vedkommende men det var så nært her:( gravid selv og kjenner faktisk på sorgen.

 

Anonymous poster hash: 5a734...fc2

[Gjest]

Innlegg slettet grunnet avsporing, samt svar til dette.

 

Mod K. Taylor