Han vil ikke ha flere barn

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg er ute etter svar eller bare trenger å lette på hjertet... 

 

Jeg og min mann ble foreldre til en nydelig datter for litt over et år siden. Hun var planlagt og ønsket av begge. Vi har bestandig snakket om å få minimum 2 barn. Vi har 3 søsken hver, og vet hvor flott det er å ha en familie rundt oss.

 

Jeg hadde et hardt svangerskap der jeg mistet to ganger først, for så å gå sykemeldt i fra uke 10 i det neste pga bekkenløsning. Fødselen  var heller ikke den enkleste, med full revning og hun måtte tas med vakuum, men jeg har vært heldig og kommet fra det uten noen varig men. Jeg gikk ned igjen alt jeg la på meg under svangerskapet på under et år, og er tilbake som før. Vi har tatt opp igjen sexlivet, som faktisk er blitt enda bedre, så alt i alt har det fysiske rundt det gått bedre enn forventet.  

 

Men så har jeg jo begynt å tenke på utvidelse av familien, slik som planlagt. Her setter han seg på bakbena. Han kjenner allerede at han får alt for lite tid til å gjøre sine ting (trene, spille dataspill osv), og vil derfor ikke ha flere barn. Han sitter forran maskinen og spiller stort sett hver kveld etter hun har lagt seg, og jeg sørger for å få henne opp og til dagmamma på morgenen slik at han kan dra på trening istedet. Men dette er tydelig vis ikke nok. 

 

Jeg føler det ikke som vi er en familie. For ham er det alltid snakk om hvem som har ungen, slik at han kan "tjene seg opp litt fri". Jeg ser på ham at han ikke trives med å måtte oppgi det livet han er vant til (ikke misforstå, han er en flott pappa når han er sammen med datteren vår. Hun er hans øyensten og hun forguder ham). 

 

For meg er dette veldig sårt. Jeg føler at jeg ikke har den familien jeg alltid har ønsket meg, og muligens aldri blir å få den. Når jeg ser på datteren vår vokse og klare nye ting, klarer jeg ikke å se for meg at dette er første og siste gang jeg skal få oppleve denne milepælen. Jeg er nå snart 30, og pga en genfeil må jeg fjerne eggstokkene mine om 5 år. Dette er rommet jeg har for å få de barna jeg vil ha. 

 

Har jeg tid til å vente på at han kanskje skal endre mening på noe han nå er helt bestemt på at han ikke vil? Burde jeg svelge det og være fornøyd med den datteren jeg har og at hun blir enebarn?

 

Må bare legge til at vi har stabile jobber, romslig økonomi og hus med stor plass, så der der det ingen hindring for flere barn.

 

Jeg vet ikke om det er noen her som har noen gode svar, men jeg tar imot alt med takk!

 

 

Anonymous poster hash: 6ffc1...3d8

[Anonym bruker]

Hvis mannen er så opptatt av sine egne ting og ikke er tilstede mer enn han må (slik du beskriver det) er det vel en dårlig ide å få et barn til med han?

 

Anonymous poster hash: 31a6c...49d

[Nyttårs barn]

Hm, mannen din høres litt umoden og egoistisk ut synes jeg.

Samtidig er det å få sitt første barn en enorm omveltning og det er ikke så rart at han ikke ønsker å starte opp igjen med ny baby så snart.

Jeg ventet fire år med å bli gravid igjen, fikk helt sjokk over hvor overveldende det var å bli mamma.

Slik du forteller om dette tenker jeg at dere kunne ta noen samtaler på fvk for å avklare forventninger og hvordan hverdagen deres skal være.

Det er ikke riktig at du skal ta all jobben for at han skal få "fri" til å drive med sitt, eller at hans innsats automatisk skal føre til "avspasering".

[Anonym bruker]

Om han ikke orker å ta del i familielivet med deg og ungen ville jeg byttet han ut med en ny modell som ville ha ett barn OG familie.

Og jeg ville bestemt meg nå og ikke om noen år når muligheten for nytt barn er borte og du er bitter på mannen som sitter forran dataen eller er på trening i stede sammem med deg og ungen.

Anonymous poster hash: 2468d...dde

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke hatt flere barn med den mannen. Men de fleste menn synes ikke små barn/babyer er så spennende men bare jobb og ork. Så kan jo hende at han hadde byttet mening litt senere men da kan det være for sent for deg.

 

Anonymous poster hash: 542a9...db5