Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #1 Skrevet 16. januar 2017 Sier kjæresten min... Han mener jeg ikke gir han noe tilbake, at det bare er han som gir. Han forstår ikke når jeg prøver å forklare noe, og prøver jeg da å forklare på en annen måte, da er det teskjementalitet eller så mener han jeg tror han er 5 år. Kommer jeg med eksempler som er enklere å forstå enn hva jeg faktisk snakker om, da er eksemplene mine bare teite... Dette har pågått i lang tid nå, og jeg kjenner jeg begynner å miste troa på meg selv helt.. Jeg føler jeg gir det jeg kan når jeg har mulighet (er syk og ikke istand til å sprette rundt hele tiden), jeg strekker meg langt for å endre ting som er viktig for han, selvom jeg er sterkt uenig selv... Hver eneste dag gir jeg omsorg og bøtter og spann, hjelper til og stiller opp for han om han ikke er i form, eller bare trenger hjelp. Hjelper også til selvom han ikke trenger hjelp, bare for at vi skal kunne gjøre noe sammen og at det daglige ikke skal bli så kjedelig. Det er mye hyggeligere å gjøre noe sammen enn alene når oppgaven man skal utføre i utgangspunktet ikke er så givende. Han sier han setter pris på det, men likevel gir jeg ikke noe tilbake. Han gjør ikke akkurat stort han heller, annet enn at han bidrar med oppvasken når jeg har laget mat, og betaler sin del økonomisk i de periodene han er her. Han gir jo mer selvsagt, som i å prioritere å være med meg fremfor andre ting han også har lyst til, men der er vi jo like. Jeg prioriterer også han... Blir bare så lei meg av det han sier... Jeg får ikke vært noen andre enn meg selv... Prøver jeg å forklare, og han ikke forstår, kan jeg ikke annet enn å prøve å forklare på en annen måte... Jeg kan ikke gi noe jeg ikke har, selvom jeg likevel prøver.... Likevel ser han ned på meg, og sier rett ut at han mener han gir og gir, og ikke får noe tilbake i det hele tatt... Han kan ikke svare på hva som gjør at han likevel ønsker å fortsette forholdet heller. "jeg hadde ikke vært her om jeg ikke ville fortsette" er det eneste han sier... Ikke kan han svare på han mener det er han ikke får/jeg ikke gir heller.... Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt... Og nå føler jeg meg bare som en stor, verdiløs byrde for han... Vet ikke hva jeg vil med dette innøegget, måtte bare ha ut litt følelser... Anonymous poster hash: df73e...dff
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #2 Skrevet 16. januar 2017 Altså han tar helt fullstendig FEIL!!!! Du skal ikke tro et ord på det han sier. Han psyker deg ned, bevisst eller ubevisst! Er der bevisst er han utrolig slem, ubevisst kanskje manipulerende personlighet? Tar ut egen frustrasjon og usikkerhet på sine nærmeste?! Du skal uansett ikke finne deg i det et sekund til, uansett grunn. Vil du leve med en som gir deg energi og livsglede eller en som tapper deg for energi og selvtillit? Anonymous poster hash: a7ec1...a69
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #3 Skrevet 16. januar 2017 Altså han tar helt fullstendig FEIL!!!! Du skal ikke tro et ord på det han sier. Han psyker deg ned, bevisst eller ubevisst! Er der bevisst er han utrolig slem, ubevisst kanskje manipulerende personlighet? Tar ut egen frustrasjon og usikkerhet på sine nærmeste?! Du skal uansett ikke finne deg i det et sekund til, uansett grunn. Vil du leve med en som gir deg energi og livsglede eller en som tapper deg for energi og selvtillit? Anonymous poster hash: a7ec1...a69 Jeg vil selvfølgelig ha livsglede... Men den forsvinner mer og mer føler jeg. Det blir lenger og lenger mellom de gode periodene, for min del... Akkurat nå gruer jeg meg til han kommer hit etter jobb, og har mest lyst til å avlyse avtalen vår... Får helt vondt i magen.... Vi er i en skikkelig dårlig periode nå, fordi han er sur og jeg lei meg og usikker pga det han sier... Så han utstråler negativ energi. Mens når han er på jobb, da virker han så blid og sender sms med "hei kjære" og hjerter og ikoner med sussetruter osv... 2016 var et utrolig tøft år for meg. Jeg mistet 2 nære familiemedlemmer til kreft, har hatt to operasjoner(en liten og en ganske omfattende) og jeg har fått kasta på meg en annen sykdom som medfører mye smerter og som derfor tapper meg fullstendig for krefter til tider.(autoimmun tarmsykdom) Ikke en eneste gang spør han hvordan det går med meg, han ytrer forventninger om at jeg skal være ferdig sørget eller at smertene forsvinner omtrent etter et par dager. Da er det liksom nok, og da skal jeg være sprudlende og glad igjen, mener han... I tillegg er han sur på meg fordi jeg ikke ønsker ikke mye nærhet som han... Vi har nærhet altså, vi koser, klemmer, kysser, stryker, holder hender og sitter i armkroken veldig ofte. Men noen ganger blir det for mye for meg, jeg trenger å ha kroppen min for meg selv. Det er også galt... Selvom jeg gjentatte ganger har sagt at det er fordi jeg trenger litt pusterom, og at det overhodet ikke er fordi han er ekkel, gjør noe galt eller feil... Det er liksom ikke bra nok uansett hva jeg gjør. Selv i de periodene jeg overhodet ikke ønsker nærhet, får han likevel litt. Men det er null forståelse for at jeg har et annet behov enn han. Hvis jeg er dårlig, og han vil vi skal finne på noe som jeg isåfall ikke er i form til, da er det ikke godtatt at jeg forklarer at det er fordi jeg ikke er i form. Jeg har vondt, og trenger å hente meg inn. Men neida, det er bare fordi jeg ikke vil, mener han... Selvom han ser jeg er preget av smerter... Også her mener han at jeg ikke gir noe tilbake... Men skal jeg ofre helsa mi for han da? Vi gjør jo masse de dagene jeg er i form, også de dagene jeg er i sånn halvveis oppegående form, selvom jeg egentlig ikke orker... Vi var på restaurant 2 dager etter jeg hadde en stor operasjon, og selv med dobbel dose kraftig smertestillende var det vondt å sitte... Likevel gir jeg aldri noe tilbake/gir noe av meg selv... Jeg orker ikke dette... Anonymous poster hash: df73e...dff
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #4 Skrevet 16. januar 2017 Finn deg en mann som liker den du er ! Ikke en som prøver å forandre deg !! Han det psyker deg ut. Anonymous poster hash: 369c7...08f
LilleVilje Skrevet 16. januar 2017 #5 Skrevet 16. januar 2017 Gjør det slutt. Han er ikke bra for deg.
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #6 Skrevet 16. januar 2017 Hvorfor er du sammen med en som får deg til å føle deg verdiløs? Det er jo et verdiløst forhold. Den mannen som får meg, skal være en som gjør at jeg bygges opp, ikke en som trekker meg ned! Anonymous poster hash: afa8d...d5a
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #7 Skrevet 16. januar 2017 Men hva om han har rett da? Jeg har mange dårlige perioder pga sykdom, og da er jeg ikke den smilende, sprudlende og optimistiske personen jeg pleier å være... Selvom jeg føler selv at jeg gjør det jeg kan og mer til... Men føler meg bare som en verdiløs dritt akkurat nå... Og hvis jeg er så ille, så fatter og begriper jeg ikke hvorfor han absolutt vil være i dette forholdet, og det gir han ikke svar på selv heller, utover at han ikke hadde vært her om han ikke ville... Hi Anonymous poster hash: df73e...dff
LilleVilje Skrevet 16. januar 2017 #8 Skrevet 16. januar 2017 Hvis han hadde hatt rett, hadde han jo ikke ønsket å fortsette forholdet. Han ønsker å fortsette det fordi han får et kick av å tråkke på noen som han ser egentlig er sterke, og se hvor lenge og mye han klarer å holde dem nede. Har du det ikke mye bedre alene?
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #9 Skrevet 16. januar 2017 Men hva om han har rett da? Jeg har mange dårlige perioder pga sykdom, og da er jeg ikke den smilende, sprudlende og optimistiske personen jeg pleier å være... Selvom jeg føler selv at jeg gjør det jeg kan og mer til... Men føler meg bare som en verdiløs dritt akkurat nå... Og hvis jeg er så ille, så fatter og begriper jeg ikke hvorfor han absolutt vil være i dette forholdet, og det gir han ikke svar på selv heller, utover at han ikke hadde vært her om han ikke ville... Hi Anonymous poster hash: df73e...dff Ingen sprudlende, smilende og optimistiske hele tiden. Noen av poenget med kjæreste/ektefelle er at det er en perosn du kan være deg selv med, som du ikke absolutt må være den beste utgaven av deg selv sammen med hele tiden. Det er en som elsker deg og støtter deg når du har det vanskelig og som du selvsagt gjør det samme mot. Det er en som ser dine behov og som også tør å uttrykke sine egne. En som vil det beste for deg uansett, slik du også vil det beste for ham. Det er en som bygger deg opp, er stolt av deg og får deg til å føle deg vakker og dyktig, slik du gjør det samme med ham og får ham til å føle seg sånn. Han du er sammen med nå er jo ikke den personen. Anonymous poster hash: 2f51f...7e1
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #10 Skrevet 16. januar 2017 Jeg vil selvfølgelig ha livsglede... Men den forsvinner mer og mer føler jeg. Det blir lenger og lenger mellom de gode periodene, for min del... Akkurat nå gruer jeg meg til han kommer hit etter jobb, og har mest lyst til å avlyse avtalen vår... Får helt vondt i magen.... Vi er i en skikkelig dårlig periode nå, fordi han er sur og jeg lei meg og usikker pga det han sier... Så han utstråler negativ energi. Mens når han er på jobb, da virker han så blid og sender sms med "hei kjære" og hjerter og ikoner med sussetruter osv... 2016 var et utrolig tøft år for meg. Jeg mistet 2 nære familiemedlemmer til kreft, har hatt to operasjoner(en liten og en ganske omfattende) og jeg har fått kasta på meg en annen sykdom som medfører mye smerter og som derfor tapper meg fullstendig for krefter til tider.(autoimmun tarmsykdom) Ikke en eneste gang spør han hvordan det går med meg, han ytrer forventninger om at jeg skal være ferdig sørget eller at smertene forsvinner omtrent etter et par dager. Da er det liksom nok, og da skal jeg være sprudlende og glad igjen, mener han... I tillegg er han sur på meg fordi jeg ikke ønsker ikke mye nærhet som han... Vi har nærhet altså, vi koser, klemmer, kysser, stryker, holder hender og sitter i armkroken veldig ofte. Men noen ganger blir det for mye for meg, jeg trenger å ha kroppen min for meg selv. Det er også galt... Selvom jeg gjentatte ganger har sagt at det er fordi jeg trenger litt pusterom, og at det overhodet ikke er fordi han er ekkel, gjør noe galt eller feil... Det er liksom ikke bra nok uansett hva jeg gjør. Selv i de periodene jeg overhodet ikke ønsker nærhet, får han likevel litt. Men det er null forståelse for at jeg har et annet behov enn han. Hvis jeg er dårlig, og han vil vi skal finne på noe som jeg isåfall ikke er i form til, da er det ikke godtatt at jeg forklarer at det er fordi jeg ikke er i form. Jeg har vondt, og trenger å hente meg inn. Men neida, det er bare fordi jeg ikke vil, mener han... Selvom han ser jeg er preget av smerter... Også her mener han at jeg ikke gir noe tilbake... Men skal jeg ofre helsa mi for han da? Vi gjør jo masse de dagene jeg er i form, også de dagene jeg er i sånn halvveis oppegående form, selvom jeg egentlig ikke orker... Vi var på restaurant 2 dager etter jeg hadde en stor operasjon, og selv med dobbel dose kraftig smertestillende var det vondt å sitte... Likevel gir jeg aldri noe tilbake/gir noe av meg selv... Jeg orker ikke dette... Anonymous poster hash: df73e...dff Jeg skjønner at du ikke orker dette - og det skal du ikke heller! Det høres omtrent ordrett ut som min eks. Da han flyttet ut var det som en byrde ble løftet av mine skuldre. Jeg fikk detvumiddelbart lettere i hverdagen og over tid har jeg fått det mye bedre med meg selv også. Jeg tror det er på tide du lytter til deg selv! Du sier at du får vont i magen bare fordi du vet han skal komme. Da er det noe skikkelig galt med forholdet. Det hjelper ikke at han sender koselige sms'er når han ikke liker deg når han faktisk er sammen med deg. Det hjelper ikke at han vil fortsette selvom han rakker ned på deg, når DU ikke har det bra med hans måte å være over for deg! Vær ærlig med ham. Si at du ikke orker mer og at du ønsker å avslutte. Og stå på ditt selvom han blir irritert. Stor klem! Anonymous poster hash: dac6c...b08
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #11 Skrevet 16. januar 2017 Men hva om han har rett da? Jeg har mange dårlige perioder pga sykdom, og da er jeg ikke den smilende, sprudlende og optimistiske personen jeg pleier å være... Selvom jeg føler selv at jeg gjør det jeg kan og mer til... Men føler meg bare som en verdiløs dritt akkurat nå... Og hvis jeg er så ille, så fatter og begriper jeg ikke hvorfor han absolutt vil være i dette forholdet, og det gir han ikke svar på selv heller, utover at han ikke hadde vært her om han ikke ville... Hi Anonymous poster hash: df73e...dff Ja, hva om han har rett, da? Selv om det er sant: hvorfor tar han ikke da ansvar for sitt eget følelsesliv og finner seg en annen? I stedet for å tro at han kan mase deg glad? Kjærester skal bygge hverandre opp. Samme hvor lite du "gir" har han ikke rett til å dra deg ned. Anonymous poster hash: afa8d...d5a
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #12 Skrevet 16. januar 2017 En normal kjæreste sier og gjør ikke slikt som din sier og gjør mot deg, Hi. Dette var en tapt sak allerede etter overskriften din og den første setningen som fortalte at det er kjæresten din som sier dette til deg. Og absolutt ALT du har fortalt etterpå bare bekrefter dette - denne mannen er ingen kjæreste, han er en mann som liker å psyke ned partneren, som føler seg bedre når han kan tråkke på andre. Ingen mann med normalt utviklet empati ville vært så stygg som det denne mannen er mot deg! Og det at du lurer på om han kan ha rett - det viser at han allerede har psyket deg så mye ned at du ikke lenger har troen på deg selv. Sammen med denne fyren mister du deg selv. Du gruer deg til han skal komme til deg. Javel, flott! Da slår du opp med ham i dag! Du har så mange utfordringer i livet ditt at du trenger en mann god mann med mye empati, en mann som liker deg for den du er, ikke en mann som driter i hvordan du har det og som forsøker å forandre deg til noe du ikke er. Når han føler behov for å endre deg så er det jo uansett ikke deg han bryr seg om. Nei, du kan få mye bedre enn denne "mannen". Ta ansvar for ditt eget liv - slå opp med ham og gi deg selv sjansen til å finne en ordentlig mann, for han du har nå er ikke det! Dere passer ikke sammen, det er så enkelt som det! Slå opp i dag og få et bedre liv! Anonymous poster hash: 25c70...a9d
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #13 Skrevet 16. januar 2017 Men går dere bare hjemme oppå hverandre? Anonymous poster hash: 3426a...8e3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå