Redd for ikke å bli tatt på alvor 😥

[Anonym bruker]

Iløpet av det siste halvåret har eksemet jeg har slitt med noen år utviklet seg veldig. Jeg har nå heftig eksem særlig i hendene, men tidvis også over hele kroppen. Jeg har store sprekker og sår og huden i hendene er ekstremt smertefull og skjør. Mye av de dagligdagse gjøremålene (kjøre bil, husarbeid, lek med barna, stell av barna, påkledning osv.) er en reell utfordring, men jeg biter meg i det. Jeg jobber også som lærer på barneskolen og her må jeg også bruke mye hendene mye. Jeg utredes nå av spesialist og det rent fysiske tas hånd om medisinsk. Nå er det likevel det psykiske som bekymrer meg mest. Jeg har aldri slitt psykisk, men i løpet av de siste månedene har jeg kjent en endring hos meg selv rent emosjonelt og mentalt. Jeg har blitt engstelig, føler meg totalt tappet, utslitt og hjelpesløs. I tillegg til eksem har jeg astma og allergi som også er ganske lunefull og jeg kjenner jeg blir stadig oftere redd for å miste kontrollen over helsa. Jeg har forsøkt å snakke med mannen min over den økende angsten, men han forstår ikke dypden av bekymringene mine og møter meg med holdninger som "ja, men tenk på de i Syria da! DE har det vondt de! Dette fikser du!"osv. Moren min møter meg med holdningen at hun ikke har tid og overskudd til å lytte fordi hun har det så travelt på jobb (karrieredame). Nå kjenner jeg at strikken er tøyd langt og jeg føler meg veldig psyksisk skjør og utslitt. Vurderer å ta kontakt med fastlege og be om sykemelding fra jobb for å kunne få rom til å ta lutt vare på meg selv. Er bare då utrolig redd for ikke å bli møtt med forståelse 😰 Noen andre som har begynt å slite psykisk grunnet eksem eller annen fysisk sykdom?

 

Anonymous poster hash: 97eb7...2fd

[Anonym bruker]

Iløpet av det siste halvåret har eksemet jeg har slitt med noen år utviklet seg veldig. Jeg har nå heftig eksem særlig i hendene, men tidvis også over hele kroppen. Jeg har store sprekker og sår og huden i hendene er ekstremt smertefull og skjør. Mye av de dagligdagse gjøremålene (kjøre bil, husarbeid, lek med barna, stell av barna, påkledning osv.) er en reell utfordring, men jeg biter meg i det. Jeg jobber også som lærer på barneskolen og her må jeg også bruke mye hendene mye. Jeg utredes nå av spesialist og det rent fysiske tas hånd om medisinsk. Nå er det likevel det psykiske som bekymrer meg mest. Jeg har aldri slitt psykisk, men i løpet av de siste månedene har jeg kjent en endring hos meg selv rent emosjonelt og mentalt. Jeg har blitt engstelig, føler meg totalt tappet, utslitt og hjelpesløs. I tillegg til eksem har jeg astma og allergi som også er ganske lunefull og jeg kjenner jeg blir stadig oftere redd for å miste kontrollen over helsa. Jeg har forsøkt å snakke med mannen min over den økende angsten, men han forstår ikke dypden av bekymringene mine og møter meg med holdninger som "ja, men tenk på de i Syria da! DE har det vondt de! Dette fikser du!"osv. Moren min møter meg med holdningen at hun ikke har tid og overskudd til å lytte fordi hun har det så travelt på jobb (karrieredame). Nå kjenner jeg at strikken er tøyd langt og jeg føler meg veldig psyksisk skjør og utslitt. Vurderer å ta kontakt med fastlege og be om sykemelding fra jobb for å kunne få rom til å ta lutt vare på meg selv. Er bare då utrolig redd for ikke å bli møtt med forståelse 😰 Noen andre som har begynt å slite psykisk grunnet eksem eller annen fysisk sykdom?

 

Anonymous poster hash: 97eb7...2fd

Jeg tror du bekymrer deg for nye, og det kan jeg forstå. Det er ikke noe unaturlig i at du engster deg når sykdommen tiltar, og når du, som du selv sier, biter i deg de fysiske smertene, vil det til slutt gå ut over sykdommen. Du er nødt til å ta litt hensyn til deg selv også, for du kan ikke bistå andre om du ikke har overskudd selv.

At du bekymrer deg så mye at du nå begynner å bli dårlig psykisk, syns jeg du skal ta opp med legen din. Han/hun vil forstå det. Kanskje en liten sykmelding vil hjelpe for å få hodet over vannet igjen. Da kan du pleie deg selv for de fysiske plagene dine.

Samtidig, hvis du bekymrer deg mye for sykdom, bør du nevne dette for legen din. Da kan legen din sjekke deg ut med f.eks forskjellige blodprøver og annet. Da får du et håndfast svar på om det skulle være noe galt, altså mer enn du vet, eller om du ellers er frisk, og dette vil kanskje få deg til å senke skuldrene litt. Det å få bekreftet og avkreftet forskjellige tanker vil hjelpe på bekymring av det uvisse. Ta tak i dette før det går for langt, da er nemlig veien opp mye lenger.

Lykke til og god bedring 😄

Klem til deg ☺️

 

Anonymous poster hash: 983c3...9d4

[Mumua]

Absolutt lurt å ta disse signalene på alvor, det er slik som dette som ender med en smell om man ikke hører på kroppen. Snakk med legen din, vil tro også han/hun mener det er lurt med en pause for å hente deg inn. Mannen din bør prøve å forstå, det hjelper mye å kunne snakke litt om det og få luftet ting. Eksem o.l kan forverres når du ikke har det bra psykisk eller er stresset så det henger nok sammen. God bedring!