Når man ikke klarer gå videre......

[Anonym bruker]

Har hatt et veldig av/på forhold til en fyr i et par år. Vi er veldig dårlige på kommunikasjon, og dette er vel noe av grunnen. Pluss at han dumpet meg og bare unnlot å svare på mld og tlf. Likevel ble vi sammen igjen og har holdt det gående i perioder.. Dersom jeg tar opp tema som er "vanskelige"blir han bare taus.. slutter å svare meg. Hvorfor gjør mannfolk dette? Jeg synes det er utrolig barnslig og respektløst.. Innerst inne tror jeg det er riktig at vi ikke er sammen. Men samtidig føler jeg at jeg må ha han.. Tror jeg er mest redd for å bli alene.. noen andre i samme situasjon? Gode råd for å bare komme seg videre?

 

Anonymous poster hash: 5c553...c1e

[Anonym bruker]

Hadde en greie med samme typen for en stund siden, var veldig "på" med fine meldinger for så å være totalt avvisende.. og slik gikk det runde på runde.. Jeg var skikkelig opphengt i han, og klarte ikke å la være å "ta han tilbake". Men tilslutt fikk jeg bare nok, og lot være å svare når han tok kontakt. Det var hardt, men etterhvert ga han opp å ta kontakt igjen. Og desto mindre han var i livet mitt, desto lettere var det å komme over han😊 Han har tatt kontakt igjen et par ganger den seneste tiden, men nå klarer jeg heldigvis å tenke at jeg har det MYE bedre uten han!

 

Anonymous poster hash: 18838...afc

[Anonym bruker]

Hvorfor de holder på slik? For å få sex når det passer dem selv. Krever det noe av dem så stikker de. Om de har noen andre som de mener er mer interessante holder de seg kanskje borte, og når det ikke fungerte eller de ble avvist kommer de logrende tilbake for å fylle på litt selvtillit ("jeg har fremdeles draget på Lise om jeg vil") og få litt sex.

 

Holder med nr. to. Men jeg mener du bør være enda tydeligere. Si fra, nå gidder du ikke lenger dette av/på-opplegget, at du går videre og at du forventer at han slutter å ta kontakt med deg. Så ønsker du ham lykke til videre i livet."

Og så svarer du ikke noe mer på henvendelser fra ham.

 

Det blir lettere!

 

Du sier at det mest er at du ønsker noen i livet ditt. Men ved å fortsette dette tulleopplegget med denne uinteresserte mannen så hindrer du deg selv i å finne en mann som virkelig er interessert i deg, og som du kan få det godt med. Så ved å fortsette med ham så tar du fra deg selv muligheten til å få det du egentlig ønsker deg.

Anonymous poster hash: 239bf...74a

[Anonym bruker]

Vi har ikke bodd sammen pga unger på hver vår plass. Vi bor ikke i samme kommune heller, og ungene har forskjellige skoler.. I sommer "tryglet" han meg tilbake, og jeg klarte ikke å si nei.. Vi har det fint sammen også, men der er mange ting som har vært veldig dårlig. Første gangen han gjorde det slutt/pause var pga jeg begynte å snakke om forholdet vårt videre. Tror han fikk panikk, og unnlot derfor å svare osv.. Pga dette er jeg redd for å snakke med han om ting i livet vårt....fordi jeg er redd jeg bare får en kald skulder...og sånn skal det jo ikke være... :/

 

Anonymous poster hash: 5c553...c1e

[Anonym bruker]

Vi har ikke bodd sammen pga unger på hver vår plass. Vi bor ikke i samme kommune heller, og ungene har forskjellige skoler.. I sommer "tryglet" han meg tilbake, og jeg klarte ikke å si nei.. Vi har det fint sammen også, men der er mange ting som har vært veldig dårlig. Første gangen han gjorde det slutt/pause var pga jeg begynte å snakke om forholdet vårt videre. Tror han fikk panikk, og unnlot derfor å svare osv.. Pga dette er jeg redd for å snakke med han om ting i livet vårt....fordi jeg er redd jeg bare får en kald skulder...og sånn skal det jo ikke være... :/

 

Anonymous poster hash: 5c553...c1e

Jeg er slik som mannen du beskriver. Det er ikke at jeg ikke elsker han jeg er sammen med, jeg har bare total angst for at det skal være seriøst for så å gå til helvette. Traff første kjæreste da jeg var 16 og var sammen i 14 år.

Det er enda vondt at det ble slutt 2 år etter, og det er ikke slik at jeg vil ha han tilbake heller. Jeg klarer ikke slutte å sammenlikne de to, og de er veldig forskjellige.

Jeg får vondt av kjæresten min som vil satse og stadig får høre at vi kan snakke om det om x antall mmder.

Jeg har det veldig greit, men går konstant med en klump i magen om at det skal gå i stykker.

Jeg vingler med å trekke meg tilbake for så å være på. Og jeg vet det er slitsomt for han, det er det for meg også.

 

 

Anonymous poster hash: 83127...f71

[Anonym bruker]

Vi har ikke bodd sammen pga unger på hver vår plass. Vi bor ikke i samme kommune heller, og ungene har forskjellige skoler.. I sommer "tryglet" han meg tilbake, og jeg klarte ikke å si nei.. Vi har det fint sammen også, men der er mange ting som har vært veldig dårlig. Første gangen han gjorde det slutt/pause var pga jeg begynte å snakke om forholdet vårt videre. Tror han fikk panikk, og unnlot derfor å svare osv.. Pga dette er jeg redd for å snakke med han om ting i livet vårt....fordi jeg er redd jeg bare får en kald skulder...og sånn skal det jo ikke være... :/

 

Anonymous poster hash: 5c553...c1e

 

En mann du ikke kan snakke med om de viktige tingene i livet er ikke noe å satse på.

En mann som i tillegg har som mønster å stikke av om noe føles ubehagelig for ham er heller ikke noe å satse på.

En mann du er redd for å snakke med i tilfelle du får en kald skulder vil gjøre at du mister deg selv, at du slutter å kreve det som er viktig for deg - du kommer til å bli en skygge av deg selv.

 

Som jeg skrev over - kutt ham ut og ikke ha noe mer med ham å gjøre.

 

Anonym f71 og han passer kanskje sammen.... Det å holde et annet menneske så for narr følelsesmessig bare fordi man ikke tar tak i egne problemer først, det er bare råttent gjort og veldig umodent.

 

Anonymous poster hash: 239bf...74a

[Anonym bruker]

Kutt ham ut. Livet er for kort til sånt, finn en bedre fyr.

 

Anonymous poster hash: ae360...652