Endelig lykkelig, etter endt mammapermisjon.

[Anonym bruker]

Flere som meg?

Jeg mistrivdes så vanvittig i permisjonen. Følte at hjernen min døde og alt var hjernenummende kjedelig.

Nå har jeg jobbet i 5 måneder og jeg elsker livet.

Vesla stortrives i barnehagen, jeg får bruke utdannelsen min og jobbe med det jeg elsker. Henter en glad jente i barnehagen, vi koser oss med middag og jeg har mye mer overskudd til jenta mi.

Merkelig kanskje, men jeg synes kvaliteten på tiden vi har sammen er så uendelig mye bedre.

Hun har utviklet seg masse etter hun begynte i barnehagen.

Lov å føle dette eller er jeg en som aldri burde blitt mamma?

 

Anonymous poster hash: 65dea...e0e

[Anonym bruker]

Mange som syns at det blir bedre etterhvert som barna blir eldre. Og hva er galt med å like hverdagen bedre? Det er flest hverdager, så viktig å trives!

 

Anonymous poster hash: 09a62...568

[Anonym bruker]

Jeg likte det også bedre når hverdagen kom tilbake. Å gå lenge hjemme uten å være virksom eller å få brukt hjernen til noe særlig nytte var dørgende kjedelig. Elsket å komme tilbake til jobb og hverdagslivet

 

Anonymous poster hash: 247cf...203

[Anonym bruker]

Jepp, jeg hadde det akkurat likedan.

 

Anonymous poster hash: 6c448...261

[Anonym bruker]

Samme med meg! 😄

 

Anonymous poster hash: c6062...c5c

[Anonym bruker]

Mange som synes permisjonstid er kjedelig Folk har jo forskjellige preferanser og det har jo ikke noe med din evne som mor å gjøre

 

Selv synes jeg babytid er dølt, men trives godt med skolebarn He he

Anonymous poster hash: c1286...d06

[Anonym bruker]

Sånn var det for meg i første permisjonen også, gledet meg veldig til å begynne å jobbe igjen! Denne gangen syns jeg tiden har gått så fort og jeg har kost meg skikkelig. Så gleder meg ikke like mye denne gangen tror begge deler er helt vanlig

 

Anonymous poster hash: 7b533...082

[Anonym bruker]

Det er selvsagt greit å føle det slik, men jeg lurer litt på disse hjernene deres som visner så fort de ikke får faglig påfyll daglig? Det går jo helt fint å både følge med på verden generelt og/eller lese litt krevende litteratur selv om man er i permisjon?

 

Veldig rart å ikke kose seg hjemme med babyen, syns jeg. Det er tross alt få ganger i livet man har sjansen til å være mamma på fulltid.

 

Anonymous poster hash: 255dd...e89

[Anonym bruker]

Så enig med hi! Det kan dessuten være temmelig ensomt i permisjon, og på kvelden når venner har fri må en være hjemme med baby

 

Anonymous poster hash: 06d45...814

[Anonym bruker]

Det er selvsagt greit å føle det slik, men jeg lurer litt på disse hjernene deres som visner så fort de ikke får faglig påfyll daglig? Det går jo helt fint å både følge med på verden generelt og/eller lese litt krevende litteratur selv om man er i permisjon?

Veldig rart å ikke kose seg hjemme med babyen, syns jeg. Det er tross alt få ganger i livet man har sjansen til å være mamma på fulltid. Anonymous poster hash: 255dd...e89

Puh, og takk og pris for det. Kolikk, gråt, nattavvenning, trille den samme turen igjen og igjen. Høydepunktet i min oermisjon var å trille tur til butikken, for det var det eneste jeg hadde fast å gjøre hver dag

 

Anonymous poster hash: 06d45...814

[Anonym bruker]

Puh, og takk og pris for det. Kolikk, gråt, nattavvenning, trille den samme turen igjen og igjen. Høydepunktet i min oermisjon var å trille tur til butikken, for det var det eneste jeg hadde fast å gjøre hver dag

 

Anonymous poster hash: 06d45...814

Haha. Butikken var mitt høydepunkt.

Og for å svare det med å kose seg. Jeg koset meg med den lille. Hun var sovebaby frem til syv måneder. Sov vanvittig mye. Ja, jeg var heldig på det området men jeg trillet mye turer mens barnet sov.

Jeg ble kjempeflink på kjøkkenet da. Hadde god tid til å lage middag.

Og jeg er nok skrudd sammen slik at jeg liker å jobbe. Er veldig glad i jobben min, være i ett faglig miljø, utføre en jobb og føle meg nyttig.

Selvsagt er det meningsfylt å være mamma, dog ble det for monotont for meg.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 65dea...e0e

[Anonym bruker]

Enig med deg hi. Men tror jeg hadde det hakket verre for jeg ble direkte deprimert av å være hjemme i permisjon. Nå som jeg er på jobb igjen har humøret steget betraktelig. Det er godt å bruke hjernen igjen, følte jeg falt helt utenfor samfunnet da jeg var hjemme. Koser meg mer med barnet på ettermiddagen og i helgene nå.

 

Anonymous poster hash: 0c170...347

[Anonym bruker]

Det er selvsagt greit å føle det slik, men jeg lurer litt på disse hjernene deres som visner så fort de ikke får faglig påfyll daglig? Det går jo helt fint å både følge med på verden generelt og/eller lese litt krevende litteratur selv om man er i permisjon?

 

Veldig rart å ikke kose seg hjemme med babyen, syns jeg. Det er tross alt få ganger i livet man har sjansen til å være mamma på fulltid.

 

Anonymous poster hash: 255dd...e89

Å følge med på nyheter og lese krevende litteratur er ikke sammenlignbart med alles jobb. Selv jobber jeg på akuttmottak for barn og jeg føler også at hjernen "dør" hjemme i permisjon.

 

Anonymous poster hash: 9bfe0...496

[Daquiry]

Akkurat derfor jeg kun var hjemme i 13 uker og far tok resten av permisjonen når vi fikk vår tredje. Hater mammapermisjon...

[Anonym bruker]

Jeg storkoste meg i mammapermisjon. Har aldri følt meg så avslappet som da. Jeg lagde mye mat og nøt tiden. Hadde en baby som sov mye og var rolig. Hadde babyen på barnepass på treningssenter mens jeg trente fra hun var 8 uker. Da baby var 8 mnd og samboer tok ut pappapermisjon var det godt å begynne å jobbe igjen. Alt til sin tid 😊

 

Anonymous poster hash: 61e3e...c8f

[Anonym bruker]

Det er selvsagt greit å føle det slik, men jeg lurer litt på disse hjernene deres som visner så fort de ikke får faglig påfyll daglig? Det går jo helt fint å både følge med på verden generelt og/eller lese litt krevende litteratur selv om man er i permisjon?

 

Veldig rart å ikke kose seg hjemme med babyen, syns jeg. Det er tross alt få ganger i livet man har sjansen til å være mamma på fulltid.

 

Anonymous poster hash: 255dd...e89

Å følge med på verden eller lese krevende litteratur er langt unna hva jeg legger i å bruke hodet! Det handler om å løse daglige oppgaver, utfordringer, omgås andre mennesker og å se resultater av det du gjør.

 

Anonymous poster hash: c6062...c5c

[Hjertefru]

Klart det er lov å føle det slik. Husker jeg hadde det slik jeg også med de første barna mine. Måtte få fjerdemann for virkelig å trives i permisjonstiden. Da er du kommet så langt at mammatilværelsen bærer preg av en jobb....

Tror det henger mye sammen med at det blir ensomt å gå hjemme, særlig med første barnet. Dessuten er det en jobb som kommer uten stillingsbeskrivelser og prosedyre. Det var på en måte trygt å komme tilbake til jobben, der var det i det minste ikke noen tvil om hva som ble forventet av meg....

[Anonym bruker]

Jeg har hatt to svært krevende babyer, så pass at vi ikke kommer til å prøve på nr 3 ( som planen var). Begge mine permisjoner handlet om å overleve fra dag til dag frem til jeg begynte på jobb igjen. Da de bikket året ble alt mye lettere, men aldri aldri igjen.

 

Anonymous poster hash: 06d45...814

[Anonym bruker]

Jeg følte jeg nesten ble deprimert av å bare være hjemme hver dag.

Altså vi gikk jo mye på tur,var i åpen barnehage osv.

Men følte meg innestengt av å likevel være så mye hjemme.

Jeg følte jeg bare var " mammaen til Per" ikke ett voksent menneske utenom det.

Følte meg mye bedre etter endt mammapermisjon ja.

 

Anonymous poster hash: d2e86...40a

[Anonym bruker]

Å følge med på verden eller lese krevende litteratur er langt unna hva jeg legger i å bruke hodet! Det handler om å løse daglige oppgaver, utfordringer, omgås andre mennesker og å se resultater av det du gjør.

 

Anonymous poster hash: c6062...c5c

Enig!

Det eneste måtte være hvis man brukte litteraturen i f.eks. studier. Selv var jeg kun hjemme den aller første tiden med begge ungene, begge er født april/mai, og jeg studerte fullt fram til fødsel med begge, og avla også eksamener da de kun var to-tre uker gamle. Begynte på nye studieår i august.

 

Eldstemann var også med på obligatorisk studietur til annen landsdel da han var ca fem uker gammel. Men da måtte pappaen hans også være med.

 

Permisjon er møkk kjedelig.

 

Anonymous poster hash: 0dfbd...c53