Mistenker at en nær meg er bipolar...

[Anonym bruker]

Vedkommende fikk nyss i at jeg tenkte dette, og ble rasende. H×n oppfører seg som en med den diagnosen igjen har gjort det over mange år. Dette påvirker alle rundt i stor grad.

 

Kan man være bipolar og nekte for det? Klarer de med denne diagnosen å se det selv?

 

Anonymous poster hash: a0ca5...fc8

[Anonym bruker]

Mange klarer ikke å se det, eller vil ikke være ved det.

 

Andre vet det godt, men nekter å høre det utenfra. Der er 1001 avskygninger av dette.

 

Broren min har det selv og kan si det høyt når han "tjener" på det (f eks "det er ikke min skyld at jeg er syk, og de tingene jeg gjorde i mine verste perioder kan ingen derfor holde imot meg"), men det blir litt som å si nigger. Den som sier det bør ikke være en utenforstående. Så når noen, f eks jeg, sier "da bør du søke hjelp mot den bipolare tilstanden din", da er svaret alltid at jeg ikke har noe med å sette diagnoser og merkelapper på ham, og han er dessuten heeeeeelt frisk, takk!

 

Samme hvor du snur deg, har du rumpa bak.

 

Anonymous poster hash: bf603...4a2

[liniss - mamma til tre små]

Har samme erfaring selv , vet at de som fortsatt er i benektelse selv om det er ganske åpenlyst kan reagere med raseri. Blir som å fortelle en alkoholiker at den faktisk er det. Vil ikke denne personen innse problemet er reaksjonene som oftes sinne. Jeg mener, hvorfor sterk reaksjon om man ikke føler seg truffet?

[Anonym bruker]

Vil ikke denne personen innse problemet er reaksjonene som oftes sinne. Jeg mener, hvorfor sterk reaksjon om man ikke føler seg truffet?

Nåja... Akkurat dét spørsmålet har jeg stilt meg utallige ganger i dib-sammenheng. Folk som går totalt ballistic fordi man tråkker på ei øm tå (les: gjennomskuer dem), men etterpå blånekter for at man traff blink.

 

Anonymous poster hash: bf603...4a2

[Anonym bruker]

sett for mye på skam ?

Anonymous poster hash: e90f3...196