Samliv/sex/porno

[Anonym bruker]

Jeg er gift med mannen min (8år sammen) jeg er så utrolig glad i han, han kan være støttende og morsom, snill osv, men det er ikke alltid sånn...

Man nå sliter jeg, jeg ser ikke lys og har det tungt, det er mange faktorer som spiller inn her og jeg trenger litt selvinnsikt /hard sannhet? Er jeg helt lost?

 

Vi har hus, to jenter (5år/4mnd), to hunder og to katter, to biler(hvorpå den ene er hans, gammel amerikaner som kun brukes om sommeren). Han jobber som lastebilsjåfør, han jobber 10-12t hver dag(noen ganger 15t) han står mye stille(losser) for å ha nevnt det! Han velger detter selv, på tross av mine ønsker, arbeidsgiver har tilbydd han kortere dager... i helgene sover han alltid lenge, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har stått om natten med ungene, og det er kun fordi jeg nærmerst sparker han ut av sengen. Han gjør INGENting av husarbeid(selv når jeg er i 100%jobb) dette er ofte diskutert her i hus! Jeg klipper også plen/får min egen far til å hjelpe meg... samme gjelder bilen min, den må jeg orde/holde i stand selv, dette på tross av at han KAn skru, han nekter kun fordi bilen min er feil merke... Det er en knallgod Passat som var det beste jeg kunne få for de pengene jeg hadde til rådighet! Jeg elsker bilen min-han hater den, kun basset på at det er vag...(så-sykt-BARNSLIG)

Når det kommer til sexliv har det over de årene vi har vært sammen blitt mer og mer ødelagt... Da vi ble sammen hadde vi sex 4-6 ganger om dagen, nå(7år senere) er vi på 2-3 ganger i mnd! Før hadde jeg en del seltilitt og stor sexlyst! Jeg var åpen og ærlig, TYDELIG, på at jeg hater porno- ser ikke poenget med det! Jeg føler det er ganske tett oppunder utroskap, og han var forståelsesfull og sa at så lenge jeg følte det sånn skulle han styre seg og han hadde jo fingrene fulle med meg uansett... men det var ren løygn, jeg har gått inn på han/funnet porno fra omtrent dag 1, det har vært et kjempe problem, jeg skjønner i dag at jeg egentlig ikke har noe problem med pornoen lengere, det er hans totalt manglene respekt for hvordan jeg føler/oppfatter dette! Bedre blir det ikke av at han ofte velger å sitte vell i vegg å onanere ofte,til porno, på tross av at jeg har mulighet og lyst på sex. Han nekter å ta i meg når jeg er gravid, og sparer ikke på kommentarer som (den rompa trenger bred-last skilt, du må begynne å trene så for du har presset ut den ungen, vi var på besøk hos noen venner når jeg var 6mnd på vei og da sto han og en kompis og slang med leppa ril meg, gravide damer er ikke pene osv..,de hadde det morsomt-ikke jeg...) jeg vil også poengtere at jeg er 178 høy og har aldri bikket over 73kg (høygravid) så jeg er IKKE feit(!!!!!!k) Jeg har prøvd å overse kommentarer/porno, prøvd å lage filmer/sende han bilder, man han sier at han ikke bruker dem da han ikke har fantasi nok... men jeg har (flere ganger!!) funnet bilder av andre jenter på tlf hans...(ingen kjente, men pornobilder og en gang en jente som er lastebilsjåfør i Sverige som legger ut mye bilder av kropp, man aldr naken, ... fa sa han at han bare hadde de bildene for å sende dem til en kompis)

Min selvfølelse er helt i bunn, ikke så mye å lure på, jeg er min værste fiende, men han bidrar ikke akkurat til det bedre...

Vi hadde en diskusjon ons kveld- da sa han: jeg blåser i hva du synes, jeg orker bare ikke diskusjonen... han valgte å sove på sofaen og kom ikke hjem tors, jeg har fremdeles ikke hørt noe fra han(jeg har heller ikke kontaktet han)

 

Jeg sitter å strigråter og er på siste verset... jeg var ikke hva jeg skal gjøre! Vi har tidligere vært separert i 7mnd ,ca 1 1/2 år)før vi fikk minste jenta... Jeg skjønner at jeg må snakke med han, men hvordan skal jeg få han til å se ting fra min side? Jeg føler jeg har prøvd alt!

 

Finnes det håp? Er det noen gode tips å hente et sted? Noen som har erfaring me terapi, kan det hjelpe?

Jeg er rådvill og usikker, orker jeg dette? Er jeg/mine holdninger feilen?

 

Beklager langt og litt surrete innlegg, men det er så mye følelser og tårer nå! Jeg trenger gode råd!!

 

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Anonym bruker]

Jeg er gift med mannen min (8år sammen) jeg er så utrolig glad i han, han kan være støttende og morsom, snill osv, men det er ikke alltid sånn...

Man nå sliter jeg, jeg ser ikke lys og har det tungt, det er mange faktorer som spiller inn her og jeg trenger litt selvinnsikt /hard sannhet? Er jeg helt lost?

 

Vi har hus, to jenter (5år/4mnd), to hunder og to katter, to biler(hvorpå den ene er hans, gammel amerikaner som kun brukes om sommeren). Han jobber som lastebilsjåfør, han jobber 10-12t hver dag(noen ganger 15t) han står mye stille(losser) for å ha nevnt det! Han velger detter selv, på tross av mine ønsker, arbeidsgiver har tilbydd han kortere dager... i helgene sover han alltid lenge, jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har stått om natten med ungene, og det er kun fordi jeg nærmerst sparker han ut av sengen. Han gjør INGENting av husarbeid(selv når jeg er i 100%jobb) dette er ofte diskutert her i hus! Jeg klipper også plen/får min egen far til å hjelpe meg... samme gjelder bilen min, den må jeg orde/holde i stand selv, dette på tross av at han KAn skru, han nekter kun fordi bilen min er feil merke... Det er en knallgod Passat som var det beste jeg kunne få for de pengene jeg hadde til rådighet! Jeg elsker bilen min-han hater den, kun basset på at det er vag...(så-sykt-BARNSLIG)

Når det kommer til sexliv har det over de årene vi har vært sammen blitt mer og mer ødelagt... Da vi ble sammen hadde vi sex 4-6 ganger om dagen, nå(7år senere) er vi på 2-3 ganger i mnd! Før hadde jeg en del seltilitt og stor sexlyst! Jeg var åpen og ærlig, TYDELIG, på at jeg hater porno- ser ikke poenget med det! Jeg føler det er ganske tett oppunder utroskap, og han var forståelsesfull og sa at så lenge jeg følte det sånn skulle han styre seg og han hadde jo fingrene fulle med meg uansett... men det var ren løygn, jeg har gått inn på han/funnet porno fra omtrent dag 1, det har vært et kjempe problem, jeg skjønner i dag at jeg egentlig ikke har noe problem med pornoen lengere, det er hans totalt manglene respekt for hvordan jeg føler/oppfatter dette! Bedre blir det ikke av at han ofte velger å sitte vell i vegg å onanere ofte,til porno, på tross av at jeg har mulighet og lyst på sex. Han nekter å ta i meg når jeg er gravid, og sparer ikke på kommentarer som (den rompa trenger bred-last skilt, du må begynne å trene så for du har presset ut den ungen, vi var på besøk hos noen venner når jeg var 6mnd på vei og da sto han og en kompis og slang med leppa ril meg, gravide damer er ikke pene osv..,de hadde det morsomt-ikke jeg...) jeg vil også poengtere at jeg er 178 høy og har aldri bikket over 73kg (høygravid) så jeg er IKKE feit(!!!!!!k) Jeg har prøvd å overse kommentarer/porno, prøvd å lage filmer/sende han bilder, man han sier at han ikke bruker dem da han ikke har fantasi nok... men jeg har (flere ganger!!) funnet bilder av andre jenter på tlf hans...(ingen kjente, men pornobilder og en gang en jente som er lastebilsjåfør i Sverige som legger ut mye bilder av kropp, man aldr naken, ... fa sa han at han bare hadde de bildene for å sende dem til en kompis)

Min selvfølelse er helt i bunn, ikke så mye å lure på, jeg er min værste fiende, men han bidrar ikke akkurat til det bedre...

Vi hadde en diskusjon ons kveld- da sa han: jeg blåser i hva du synes, jeg orker bare ikke diskusjonen... han valgte å sove på sofaen og kom ikke hjem tors, jeg har fremdeles ikke hørt noe fra han(jeg har heller ikke kontaktet han)

 

Jeg sitter å strigråter og er på siste verset... jeg var ikke hva jeg skal gjøre! Vi har tidligere vært separert i 7mnd ,ca 1 1/2 år)før vi fikk minste jenta... Jeg skjønner at jeg må snakke med han, men hvordan skal jeg få han til å se ting fra min side? Jeg føler jeg har prøvd alt!

 

Finnes det håp? Er det noen gode tips å hente et sted? Noen som har erfaring me terapi, kan det hjelpe?

Jeg er rådvill og usikker, orker jeg dette? Er jeg/mine holdninger feilen?

 

Beklager langt og litt surrete innlegg, men det er så mye følelser og tårer nå! Jeg trenger gode råd!!

 

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

Er stort sett alltid håp om begge vil. Terapi? Porno er det mange som ser på, så mitt råd er det å la det ligge. Nakne damer på mobilen blir i mitt hode litt fjortis. Og å sitte å ronke istedenfor sex er jo ganske ulogisk.

Ta dere en god lang samtale. Dere er småbarnsforeldre, og det er hardt! Skaff barnevakt og reis ut å spis. Begge må gi og ta. Og velg kampene deres.

Jeg hadde aldri akseptert at mannen min ikke bidro hjemme. Da begge er i 100% jobb, er vi nødt til å dele på husarbeid og oppfølging av barna. Og vi sier ikke nedsettende ting om hverandre. Handler om respekt. 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ef505...529

[Anonym bruker]

Vet du... en mann med så barnslig prinsipper (vag og gravide damer) samt humor på din bekostning hadde jeg ikke orka å dele livet mitt lengre med. Jeg synes du har holdt ut lenge. Dere har vært separert før. Hvorfor? Og hvorfor gikk dere tilbake til hverandre? Jeg tror du kommer til å få et mye mer avslappet liv alene. Du gjør jo allerede alt, pluss at du er i jobb. Nei takke seg til.

 

Anonymous poster hash: e1d87...4e0

[Anonym bruker]

Er stort sett alltid håp om begge vil. Terapi? Porno er det mange som ser på, så mitt råd er det å la det ligge. Nakne damer på mobilen blir i mitt hode litt fjortis. Og å sitte å ronke istedenfor sex er jo ganske ulogisk.Ta dere en god lang samtale. Dere er småbarnsforeldre, og det er hardt! Skaff barnevakt og reis ut å spis. Begge må gi og ta. Og velg kampene deres.Jeg hadde aldri akseptert at mannen min ikke bidro hjemme. Da begge er i 100% jobb, er vi nødt til å dele på husarbeid og oppfølging av barna. Og vi sier ikke nedsettende ting om hverandre. Handler om respekt. Lykke til! Anonymous poster hash: ef505...529

Jeg mangler nøkkelen til å la dette med porno bare ligge, "alle gjør det" er en relativt dårlig unnskyldning! Mange er utro å, er det "lov" da siden alle gjør det?....Alle bagatelliserer porno, men hvis der er en bagatell, hvorfor er det så vanskelig å la det ligge? For meg som opplever det ganske sterkt, så er det ikke en bagatell... Missforstå meg rett, om noen vær så snill kan få meg til å forstå/akseptere dette, så hadde jeg tatt det hvilken som helst dag over å føle så sterkt på sviket/selvfølelsen/mangel på respekt for mine følelser i forhold til porno... Blir jo også vanskeligere siden han tydelig velger det fremfor sex...og det skal jeg liksom bare akseptere?

Hadde tenkt til å snakke med han i hår, men da han plutselig velger å ikke komme hjem, heller ikke å sifra om dette, blir jeg mer sint... Men vi må snakke, jeg orker ikke ha det sånn!!

 

Han kan bidra hvis jeg spørr og han ikke skal ut på trappa røyke/slappe av/sitte på dass i 1t... alt er på hans premisser! Jeg skal ordne alt...

Det er også utroooolig vanskelig å ta opp med han da han blir fort sint/ tramper ut og sier: jeg gjør aldri noe riktig jeg!!

Det er vanskelig og krevende å holde seg rolig/saklig i diskusjoner med han, da han har sånn ca null selvinnsikt og alt som skjer er alle andre sin feil (han er oppvokst sånn og svigers har akkurat samme innstilling! Det var banken sin feil når de tvangssolgt huset dems fordi de ikke betalte lånet... kjempe dårlig gjort av banken... *skyt meg*) Det er så synd, fordi han er innerst inne en kjempe fyr, som er veldig glad i menneskene rundt seg, tror det forsvinner litt i koken siden han hele tiden må "tøffe seg"... han er 30år, men oppfører seg ikke sånn veldig ofte...

 

Vi trenger definitivt mer kjærestetid, men også alle problemene som ligger å gnisser... vi må vel begge få og gi mere forståelse til hverandre...

Blir nok en lang torsdag på meg...:/

 

Håper vi snart kan komme til en enighet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Anonym bruker]

Dere må rett og slett til samlivsterapi. Vanskelig å ta tak i disse problemene selv, HI.

 

Anonymous poster hash: 921aa...f55

[Anonym bruker]

Vet du... en mann med så barnslig prinsipper (vag og gravide damer) samt humor på din bekostning hadde jeg ikke orka å dele livet mitt lengre med. Jeg synes du har holdt ut lenge. Dere har vært separert før. Hvorfor? Og hvorfor gikk dere tilbake til hverandre? Jeg tror du kommer til å få et mye mer avslappet liv alene. Du gjør jo allerede alt, pluss at du er i jobb. Nei takke seg til.Anonymous poster hash: e1d87...4e0

Vi var separert tidligere av akkurat samme problemstilling. Han beklaget seg og angret/lovet bedring og viste interesse for å rette opp... men nå er vi tilbake til start... føler meg dum og at hvis jeg går fra han igjen vil ingen ta meg og mine følelser seriøst, siden keg ikke "klarer å bestemme meg", pluss dette med å ha to barn med på berg og dalbane forhold... så mye å tenke på, må være helt sikker, har jeg prøvd alt?

Jeg bestemte meg for å gå ifra han sist fordi jeg gjør allerede alt, han var bare en ekstra belasting- kanskje stygt sagt, men sant..!

Uff, jeg er redd du har rett i mye av det du sier...

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Anonym bruker]

Dere må rett og slett til samlivsterapi. Vanskelig å ta tak i disse problemene selv, HI. Anonymous poster hash: 921aa...f55

Har tenkt tanken selv! Noen tips til hvor jeg kan finne frem til slikt? Hvordan jeg finner en terapeut som kan "passe" oss?

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Anonym bruker]

Huff det er så vondt å sitte sånn å være så usikker ❤️ Ikke rart selvfølelsen din ikke er så god akkurat nå, når ha ikke respekterer deg eller viser særlig omsorg. Jeg tror dere har veldig ulike syn på enkelte ting og at det er en del misforståelser. God kommunikasjon kan nok rette opp mye...? Det er jo avhengig av at han kan sette seg ned og virkelig høre på deg! Forstår han hva de tingene han gjør, gjør med deg? Hvorfor runker han i rommet vedsiden? Hvorfor har dere ikke sex? Vet han at du har lyst? Vil han ikke pga dårlig stemning dere imellom? Vet han i det hele tatt at du vet? Porno tror jeg veldig mange menn ser(inkludert min egen mann). Jeg hadde latt det ligge. Jeg ser også porno innimellom, handler absolutt ikke om min kjærlighet til min mann. Det han sa til kompisen når du var gravid...visste han du ville bli såret? Er det hans måte å være morsom på? Gav du beskjed? Du må fortelle han du ble såret og brydd- og han bør da aldri mer si sånn igjen om han respekterer deg...om han prøvde å være morsom eller ikke. Han sitter kanskje der han er og er like frustrert over ting du kanskje ikke er klar over? Gjør en avtale om å møtes og snakke helt ut. Gjør en avtale om å snakke hver sin gang.. blir det høylytt- ta en pause. Ikke beskyld han, men forklar konkret hva de enkelte tingene har gjort med deg, hvordan de sårer deg. Prøv å gjør noe hyggelig sammen? Lag mat? Gå en tur? Prøv å si fine ting til han..skal love deg han liker det og kanskje endrer seg selv . Vet det er vanskelig... men vær forandringen du vil se hos andre. Hvis han fortsetter å være respektløs etter du har fortalt hva som sårer deg, må du vurdere om det er vert å gå videre med han... jeg sliter selv med mitt forhold. Barn 4,5 og 4 mnd, så jeg vet utrolig godt hvordan du har det nå ❤️ Det er så sårt.. barna er små.. msn vil bare bli forstått, akseptert og elsket for den man er ❤️ Husk at du er mer enn god nok... du er fantastisk akkurat som du er. Ingen kan ta din plass. Ingen kan være en bedre mor for dine barn enn du. For dem er det så utrolig viktig at du har det godt... dine følelser er viktige. De skal bli respektert... du har tett til å føle alt du føler. God klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 31da7...6e5

[Anonym bruker]

Huff det er så vondt å sitte sånn å være så usikker ❤ Ikke rart selvfølelsen din ikke er så god akkurat nå, når ha ikke respekterer deg eller viser særlig omsorg. Jeg tror dere har veldig ulike syn på enkelte ting og at det er en del misforståelser. God kommunikasjon kan nok rette opp mye...? Det er jo avhengig av at han kan sette seg ned og virkelig høre på deg! Forstår han hva de tingene han gjør, gjør med deg? Hvorfor runker han i rommet vedsiden? Hvorfor har dere ikke sex? Vet han at du har lyst? Vil han ikke pga dårlig stemning dere imellom? Vet han i det hele tatt at du vet? Porno tror jeg veldig mange menn ser(inkludert min egen mann). Jeg hadde latt det ligge. Jeg ser også porno innimellom, handler absolutt ikke om min kjærlighet til min mann. Det han sa til kompisen når du var gravid...visste han du ville bli såret? Er det hans måte å være morsom på? Gav du beskjed? Du må fortelle han du ble såret og brydd- og han bør da aldri mer si sånn igjen om han respekterer deg...om han prøvde å være morsom eller ikke. Han sitter kanskje der han er og er like frustrert over ting du kanskje ikke er klar over? Gjør en avtale om å møtes og snakke helt ut. Gjør en avtale om å snakke hver sin gang.. blir det høylytt- ta en pause. Ikke beskyld han, men forklar konkret hva de enkelte tingene har gjort med deg, hvordan de sårer deg. Prøv å gjør noe hyggelig sammen? Lag mat? Gå en tur? Prøv å si fine ting til han..skal love deg han liker det og kanskje endrer seg selv . Vet det er vanskelig... men vær forandringen du vil se hos andre. Hvis han fortsetter å være respektløs etter du har fortalt hva som sårer deg, må du vurdere om det er vert å gå videre med han... jeg sliter selv med mitt forhold. Barn 4,5 og 4 mnd, så jeg vet utrolig godt hvordan du har det nå ❤ Det er så sårt.. barna er små.. msn vil bare bli forstått, akseptert og elsket for den man er ❤ Husk at du er mer enn god nok... du er fantastisk akkurat som du er. Ingen kan ta din plass. Ingen kan være en bedre mor for dine barn enn du. For dem er det så utrolig viktig at du har det godt... dine følelser er viktige. De skal bli respektert... du har tett til å føle alt du føler. God klem til deg. Anonymous poster hash: 31da7...6e5

Jeg har prøvd å forklare det for han, hvordan jeg føler/opplever det, at jeg fort skjønner hva han driver med og at jeg blir helt knust, jeg har prøvd å forklare han det sånn at jeg er han og han er meg, for å prøve få få han til å forstå! Andre ganger prøver jeg å la det ligge, men da blir jeg en tikkende bombe med følelser, gråter mye og har det vondt. Er ekspert på å dra megselv ned i gjørma og sparke megselv når jeg ligger nede, slitt med det hele livet (ble mobbet/mishandlet fra jeg var 6-15-år og når det tok bråslutt fordi vi flyttet 3.5 mil, så begynte jeg å pleie megselv, jeg er mye bedre i dag, men sliter når det bli for mye motgang, han er klar over dette, da jeg var under psykriatisk behandling sto han ved meg og støttet meg 3 første årene vi var sammen) Noen ganger forstår han og blir lei seg, sier at han ikke vil at jeg skal bli lei meg, men han gjør ingen endringer i oppførselen og da er det vanskelig å tro at han faktisk mener det ... andre ganger svarer han at han hater suttringa mi, alle gjør det og at det tema gidder han ikke snakke om, han kan også sitte å ikke si noe som helst og noen dager etterpå kan han si at ja, det var sikkert bare PMS... Det er ikke alltid jeg snakker med han om hvordan jeg har det, men jeg har blitt generer mye flinkere til å si ifra! Dette med kommentarene ang gravis osv sa jeg ifra om flere ganger, da hans humor er mye på min bekostning og veldig ofte om utseende og at jeg å kan være litt rask i replikken( men jeg gjør aldri narr av noen, jeg KAN gjøre det mot han-lite heldig da han faktisk er ekstremt hårsår) Jeg må definitivt bli mye flinkere til å ta opp noe når det skjer og ikke 3dager etterpå! Han mener å være morsom, men som jeg har sagt til han -at det er mange år siden jeg klarte å skille hva du sier for å være morsom kontra hva det faktisk er av sannhet i spøkene! Oftest tar jeg meg veldig nær av det han sier/tuller med!

Jeg har prøvd å ta opp med han usikkerhetene osv etter fødsel, kroppen er ikke den samme, de "tyske-fødselshoftene" er på plass og magen er ikke like stam lengere! En vanlig respons ville kanskje ha vært trøst? Jeg fikk: Åh herregud, ta deg noen situps, du MÅ trene vettu, hjelper ikke å bare går turer hele tiden... Tok det opp med han at det kanskje ikke var den beste måten å ta det på, da fikk jeg :ja, men det jeg sier er jo sant...!

Innimellom innrømmer han at han er ikke er noe flink til å si takk/at jeg er flink osv, vi kysser nesten aldri! Også sier han at han skal bedre seg, men der stopper det...

Jeg prøver også å være den som tar initiativ ,men da blir jeg avvist 90%av gangene...ganske demotiverende

 

Det er alltid vanskelig med barn, må være 100%sikker... kan ikke drive å dra de frem og tilbake hele tiden! Og som du sier, det er vanskelig å vite om jeg "har rett" til å føle det jeg føler... jeg skulle ønske at jeg klarte å stå for at hva andre mener og tenker om mine følelser er likegyldig, JEG føler det sånn og da er ikke det feil eller teit! En følelse er en følelse-ferdig snakka!

 

Tusen tusen takk for så mange gode ord og klemmen! Sender en til deg å, er ikke lett å ta avgjørelser som har så store konsekvenser !!! Håper du finner en løsning og kan leve lykkelig og promblemfritt med dine barn uansett hva du velger, gode/omsorgsfulle mennesker som deg fortjener alt godt! ❤ Dine følelser er viktige! Det er helt søkt at alt som skal til er litt respekt og kjærlighet, og at det skal være så vanskelig å få!!

Stooooooooor KLEM ❤❤

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Luksusdyret]

Vi var separert tidligere av akkurat samme problemstilling. Han beklaget seg og angret/lovet bedring og viste interesse for å rette opp... men nå er vi tilbake til start... føler meg dum og at hvis jeg går fra han igjen vil ingen ta meg og mine følelser seriøst, siden keg ikke "klarer å bestemme meg", pluss dette med å ha to barn med på berg og dalbane forhold... så mye å tenke på, må være helt sikker, har jeg prøvd alt?

Jeg bestemte meg for å gå ifra han sist fordi jeg gjør allerede alt, han var bare en ekstra belasting- kanskje stygt sagt, men sant..!

Uff, jeg er redd du har rett i mye av det du sier...

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

 

Da er han pornoavhengig, rett og slett. Og jeg er enig, man kan ikke bruke "alle gjør det" som unnskyldning for å gjøre noe din partner ikke godtar. Det er et argument mange småunger bruker for å få viljen sin. "Alle spiller GTA før de blir 18", "alle har Facebook når de er 12", "alle i klassen legger seg kl 23" og så videre. Det samme er å rakke ned på din gravide samboer som bærer DITT barn. Du kan godt tenke at gravide damer ikke er noe pene, men drive med slankepress og kommentarer om hvor stygge gravide er, er barnslig. Det er heller ikke OK å ha masse bilder av nakne jenter på mobilen, altså jenter som man vet navnet på, og ikke bare snutter fra tilfeldige pornofilmer. Å velge porno fremfor sex med sin partner er heller ikke OK. Porno kan være greit som supplement til sex, ikke som erstatning når dama har like stor sexlyst. Han sier også at han ikke kan bruke dine bilder til onanering fordi han ikke har FANTASI (men bilder av andre jenter går greit - han insinuerer at du ikke er tiltrekkende nok til at han kan fantasere til dine bilder). I tillegg gjør han nada hjemme - nei, HI, du har det bedre uten fjortisen. Du får stille ultimatum - parterapi og prøveperiode på 1 måned. Hvis han i løpet av denne måneden gjør noe av det samme som han har gjort tidligere, er det rett ut. Lykke til!

[Luksusdyret]

Jeg har prøvd å forklare det for han, hvordan jeg føler/opplever det, at jeg fort skjønner hva han driver med og at jeg blir helt knust, jeg har prøvd å forklare han det sånn at jeg er han og han er meg, for å prøve få få han til å forstå! Andre ganger prøver jeg å la det ligge, men da blir jeg en tikkende bombe med følelser, gråter mye og har det vondt. Er ekspert på å dra megselv ned i gjørma og sparke megselv når jeg ligger nede, slitt med det hele livet (ble mobbet/mishandlet fra jeg var 6-15-år og når det tok bråslutt fordi vi flyttet 3.5 mil, så begynte jeg å pleie megselv, jeg er mye bedre i dag, men sliter når det bli for mye motgang, han er klar over dette, da jeg var under psykriatisk behandling sto han ved meg og støttet meg 3 første årene vi var sammen) Noen ganger forstår han og blir lei seg, sier at han ikke vil at jeg skal bli lei meg, men han gjør ingen endringer i oppførselen og da er det vanskelig å tro at han faktisk mener det ... andre ganger svarer han at han hater suttringa mi, alle gjør det og at det tema gidder han ikke snakke om, han kan også sitte å ikke si noe som helst og noen dager etterpå kan han si at ja, det var sikkert bare PMS... Det er ikke alltid jeg snakker med han om hvordan jeg har det, men jeg har blitt generer mye flinkere til å si ifra! Dette med kommentarene ang gravis osv sa jeg ifra om flere ganger, da hans humor er mye på min bekostning og veldig ofte om utseende og at jeg å kan være litt rask i replikken( men jeg gjør aldri narr av noen, jeg KAN gjøre det mot han-lite heldig da han faktisk er ekstremt hårsår) Jeg må definitivt bli mye flinkere til å ta opp noe når det skjer og ikke 3dager etterpå! Han mener å være morsom, men som jeg har sagt til han -at det er mange år siden jeg klarte å skille hva du sier for å være morsom kontra hva det faktisk er av sannhet i spøkene! Oftest tar jeg meg veldig nær av det han sier/tuller med!

Jeg har prøvd å ta opp med han usikkerhetene osv etter fødsel, kroppen er ikke den samme, de "tyske-fødselshoftene" er på plass og magen er ikke like stam lengere! En vanlig respons ville kanskje ha vært trøst? Jeg fikk: Åh herregud, ta deg noen situps, du MÅ trene vettu, hjelper ikke å bare går turer hele tiden... Tok det opp med han at det kanskje ikke var den beste måten å ta det på, da fikk jeg :ja, men det jeg sier er jo sant...!

Innimellom innrømmer han at han er ikke er noe flink til å si takk/at jeg er flink osv, vi kysser nesten aldri! Også sier han at han skal bedre seg, men der stopper det...

Jeg prøver også å være den som tar initiativ ,men da blir jeg avvist 90%av gangene...ganske demotiverende

 

Det er alltid vanskelig med barn, må være 100%sikker... kan ikke drive å dra de frem og tilbake hele tiden! Og som du sier, det er vanskelig å vite om jeg "har rett" til å føle det jeg føler... jeg skulle ønske at jeg klarte å stå for at hva andre mener og tenker om mine følelser er likegyldig, JEG føler det sånn og da er ikke det feil eller teit! En følelse er en følelse-ferdig snakka!

 

Tusen tusen takk for så mange gode ord og klemmen! Sender en til deg å, er ikke lett å ta avgjørelser som har så store konsekvenser !!! Håper du finner en løsning og kan leve lykkelig og promblemfritt med dine barn uansett hva du velger, gode/omsorgsfulle mennesker som deg fortjener alt godt! ❤ Dine følelser er viktige! Det er helt søkt at alt som skal til er litt respekt og kjærlighet, og at det skal være så vanskelig å få!!

Stooooooooor KLEM ❤❤

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

 

 

Hvis han ikke vil ha sex med deg og forteller deg at du er stygg, så hadde det vært kroken på døra for min del. Hvorfor leve med en partner som ikke elsker eller respekterer deg? Har faktisk til gode å høre om lykkelige forhold der mannen rakker ned på konas utseende og krever plettfri kropp med flat mage og sprettrompe. Han selv ser ut som Brad Pitt, regner jeg med?

[LillaGorilla♥♥]

Pornobiten er jo bare en bagatell her- hovedproblemet er at mannen er en drittsekk og ikke eier respekt for deg.

 

Slik han er nå har du det bedre uten.

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager er du sammen med han bittelille "mannen" der?

Du kan jo ikke bruke ham til noe som helst.

 

Skaff deg en ryggrad, dropp drittungen.

 

Anonymous poster hash: 5f058...2b6

[Anonym bruker]

Det har jeg lurt på i mange år om han er, men det har jeg tenkt mange ganger at er bare jeg som overdriver i mitt hode, Nettopp fordi de fleste sier: Det er så normalt, du må bare lære deg å leve med det!!! For meg er dette helt på viddene, hvordan kan vi ha en sånn holdning! Det burde da være såpass at når partneren din får en skikkelig knekk i selvfølelsen og sitter å gråter fordi den har det vondt følelsesmessig, hvorfor fortsette? Det er da god nok grunn til å slutte med det eller? Hvorfor ikke slutte med det, hvis det ikke er så farlig? Er det verdt det? Jeg regner da med st han må få noe formode medlidenhet når jeg blir sendt så grudig i kjelleren, men det er jo nettopp også fordi det alltid har vært et problem, det gjør vondere og vondere for hver gang det skjer, jeg blir mer og mer trist/knust/såret, sist gråt jeg NON-stop i tre dager(!!) og siden jeg fikk mensen 4 dager etter det, så i hans verden skyltes det pms... og da hjalp det ikke uansett hva jeg så, jeg overreagert pga pms...

dette med bilder osv har jeg samme oppfatning som deg, jeg føler meg ALDRI bra nok og det er så utrolig frustrerende!!

 

Hahah, han er kjekk på sin måte, men han er ikke den som kan dra masse damer på utseende. Han kan være utrolig sjarmerende, god å snakke med om problemer som ikke går på hans "mangler"

 

Han har "tennåringsinnstilling" til veldig mye, jammen jeg vil ikke, alt er alle andre sin feil(han tok kaken en gang han ringte og skulle kjefte på meg fordi HAN forsov seg og fikk tilsnakk av sjefen... det var jo min feil, jeg burde ha våknet og vekt hanheldigvis så er jeg litt tøff på avstand, så da fikk han da beskjed om hvor skapet skulle stå) og den dere "alle gjør det, Morten får lov, du er prippen... bla,bla,bla...

 

Jeg må prøve terapi og se om vi kommer noen vei der...! Er ikke klar for å kaste inn håndklet helt enda! Han har vist vilje til å rette seg opp før, hvis vi fikk gjevnlig hjelp, kanskje det er løsningen?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

[Anonym bruker]

Vet du... en mann med så barnslig prinsipper (vag og gravide damer) samt humor på din bekostning hadde jeg ikke orka å dele livet mitt lengre med. Jeg synes du har holdt ut lenge. Dere har vært separert før. Hvorfor? Og hvorfor gikk dere tilbake til hverandre? Jeg tror du kommer til å få et mye mer avslappet liv alene. Du gjør jo allerede alt, pluss at du er i jobb. Nei takke seg til.

 

Anonymous poster hash: e1d87...4e0

Enig. Denne mannen er en umoden fjortis med null respekt for kvinner.

 

Og han skal du oppdra døtre sammen med...?

 

Anonymous poster hash: 571ce...953

[pifi med tre nurk]

Jeg mangler nøkkelen til å la dette med porno bare ligge, "alle gjør det" er en relativt dårlig unnskyldning! Mange er utro å, er det "lov" da siden alle gjør det?....Alle bagatelliserer porno, men hvis der er en bagatell, hvorfor er det så vanskelig å la det ligge? For meg som opplever det ganske sterkt, så er det ikke en bagatell... Missforstå meg rett, om noen vær så snill kan få meg til å forstå/akseptere dette, så hadde jeg tatt det hvilken som helst dag over å føle så sterkt på sviket/selvfølelsen/mangel på respekt for mine følelser i forhold til porno... Blir jo også vanskeligere siden han tydelig velger det fremfor sex...og det skal jeg liksom bare akseptere?

Hadde tenkt til å snakke med han i hår, men da han plutselig velger å ikke komme hjem, heller ikke å sifra om dette, blir jeg mer sint... Men vi må snakke, jeg orker ikke ha det sånn!!

 

Han kan bidra hvis jeg spørr og han ikke skal ut på trappa røyke/slappe av/sitte på dass i 1t... alt er på hans premisser! Jeg skal ordne alt...

Det er også utroooolig vanskelig å ta opp med han da han blir fort sint/ tramper ut og sier: jeg gjør aldri noe riktig jeg!!

Det er vanskelig og krevende å holde seg rolig/saklig i diskusjoner med han, da han har sånn ca null selvinnsikt og alt som skjer er alle andre sin feil (han er oppvokst sånn og svigers har akkurat samme innstilling! Det var banken sin feil når de tvangssolgt huset dems fordi de ikke betalte lånet... kjempe dårlig gjort av banken... *skyt meg*) Det er så synd, fordi han er innerst inne en kjempe fyr, som er veldig glad i menneskene rundt seg, tror det forsvinner litt i koken siden han hele tiden må "tøffe seg"... han er 30år, men oppfører seg ikke sånn veldig ofte...

 

Vi trenger definitivt mer kjærestetid, men også alle problemene som ligger å gnisser... vi må vel begge få og gi mere forståelse til hverandre...

Blir nok en lang torsdag på meg...:/

 

Håper vi snart kan komme til en enighet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9053b...c28

Du er en "heltinne" som harholdt ut med denne mannen i 8 år!! Jeg hadde en kjæreste da jeg var 17-18 som var av samme kaliber, når det kon til porno. Orket ikke mer. Naturlig forhold til onani er greit, men for noen bikker det over til avhengighet og de ser det ikke selv. Det ødelwgger faktisk mye, både hvordan man ser på kvinner og parforholdet. Heldigvis var jeg så ung og ikke knyttet til han med barn så det var bare å gå - og jeg så meg aldri tilbake!

 

I din situasjon så tenker jeg at det ikke bare er ditt vanskelige forhold til hans pornotitting som er problemet.. men hans egoisme- hans kvinnesyn- hans manglende bidrag til familielivet. Du kan ikke endre han, du kan bare endre deg.

Og med det mener jeg ikke at du skal endre deg slik at du fremover aksepterer hans oppførsel, men du skal endre dine grenser for hva du finner deg i. Det er ikke sunt å leve med en mann som dette. Vil du at barna skal arbe hans mønstre? Du sier selv han har arvet svigers sine mønstre. Sjansen er stor for at barna arver hans.

[Anonym bruker]

Om det var ei venninne, eller datteren din som sa dette til deg, og ba deg om råd; hva hadde du rådet henne til?

 

Så gjør du det.

 

Anonymous poster hash: 860f0...aff

[Anonym bruker]

Forferdelig trist. Tror nesten jeg ville gått fra han. Selv er jeg man med stor sexlyst, og skulle gjerne hatt det mange gonger om dagen. For meg og er sex utrolig viktig. Men nå er det blitt tørke av uforståelige grunner. Dama vil knapt ha sex. Hadde det ikke vert for barna hadde jeg brutt ut av ekteskapen. Men må ha det etpar ganger om dagen no og, men no med damene på nettet porno). Deligt med sterk sexualdrift om man er sammen med en som også har det. Om ikke er det helst til plage. Jeg forstår hvordan du har det. ikke enkelt. Du er nok ønskedama for de fleste menn.

Anonymous poster hash: 18fee...edf