flytte med barnet 2 timer reisevei unna barnefar ?

[Anonym bruker]

Lar det seg gjøre? Uten at barne blir skadelidende?:/ hvordan ville dere organisert samvær i såfall ? 3 helger i mnd? Torsdag til søndag, fredag til mandag? Ønsker konstruktive tilbakemeldinger...

 

Anonymous poster hash: 9bdbb...5e8

[Anonym bruker]

Vi hadde det sånn en periode. Far hadde da samvær torsdag-søndag, eller fredag-mandag annenhver helg. Dette lot seg da kun gjøre når barnet gikk i barnehage og fordi far jobbet turnus. Barnet går nå på skole og da har det blitt til fre-søn annenhver helg.

Anonymous poster hash: 27efc...dfc

[Anonym bruker]

 

Vi hadde det sånn en periode. Far hadde da samvær torsdag-søndag, eller fredag-mandag annenhver helg. Dette lot seg da kun gjøre når barnet gikk i barnehage og fordi far jobbet turnus. Barnet går nå på skole og da har det blitt til fre-søn annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 27efc...dfc

 

 Legge til at det gikk helt fint, og går enda helt fint selv om det nå er noe kortere samvær enn "vanlig" samvær som i utgangspunktet er annenhver helg fre-søn samt ei overnatting i uka eller tilsvarende.

 

Anonymous poster hash: 27efc...dfc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Her har ikke barnet begynt på skolen enda,lurer på om det er best å flytte før hun begynner i 1.klasse, eller spiller det liten rolle om det blir til 2. Klasse? Hvordan taklet barnet mindre kontakt med faren og hvordan tok faren og folk rundt at du flyttet langt ?

 

Anonymous poster hash: 9bdbb...5e8

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri gjort.

For det første stjeler du mye tid fra barnet som må kjøre den veien frem og tilbake ofte.

For det andre mister barnet muligheten til spontane småbesøk eller være med pappa'n eller familien på ting utenom samværet.

Barnet blir nok ikke skadet av det, men det vil ikke si at alt hvor de ikke blir skadet er tipp topp.

Hadde ikke orket tanken selv på å reise et sted 2 timer unna fast annen hver helg.

Anonymous poster hash: e2643...cc0

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis du må på grunn av jobb eller liknende er det Ok. Men hvis ikke hadde jeg blitt boende. Det er like viktig for barnet å ha et godt forhold til far som til deg, så jeg hadde strukket meg langt for å få det til å fungere der du bor.

Husk at plutselig er barnet eldre, og venner er viktigere enn familie. Da er det viktig at far bor i nærheten så ikke samværene dør helt ut.

 

Anonymous poster hash: f8006...60d

[Anonym bruker]

Svogeren min har sønnen sin i nabobyen, ca 2 timer unna. 

 

Det gikk jo greit så lenge han gikk i barnehagen, da var han her fra fredag til tirsdag annenhver helg også besøkte pappaen han der han bor en gang mellom hvert samvær,

 

Men så begynte han jo på skolen, det skjer mer i livet til gutten, bursdager, fotballkamper osv som han ikke vil gå glipp av. Gutten selv synes reiseveien er pyton kjedelig.

 

Nå er han 14 år og er her stort sett en helg i måneden, fra fredag til søndag, men ganske ofte blir det utsatt eller avlyst pga ting som skjer hjemme.

Anonymous poster hash: 34830...df0

[Anonym bruker]

Av erfaring så går det greit frem til de blir ca 9-10 år. Da blir venner viktigere og det er mye som skjer i helgene. Her måtte vi med til 1 helg i måneden og barnet mister mye kontakt med faren, selv om han ringer daglig. Samtidig får barn her heller ikke godt søskenforhold til sine søsken på farssiden. Så ja, barnet taper på det. Men det spørs jo litt i forhold til hva. Får du, og da også barnet, bedre vilkår (bedre lønn, utdannelse, midler osv) av at du flytter? Og så må jo alt veies opp mot hverandre.

 

Anonymous poster hash: 2d96b...ab6

[Anonym bruker]

Kunne jeg aldri gjort mot barna mine. Det burde i så fall være absolutt nødvendig å flytte.

 

Anonymous poster hash: 392ed...66c

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Her har ikke barnet begynt på skolen enda,lurer på om det er best å flytte før hun begynner i 1.klasse, eller spiller det liten rolle om det blir til 2. Klasse? Hvordan taklet barnet mindre kontakt med faren og hvordan tok faren og folk rundt at du flyttet langt ?

 

Anonymous poster hash: 9bdbb...5e8

Jeg valgte å flytte til den skolekretsen jeg ønsket barnet skulle begynne i, altså min egen skole. Så vi flyttet slik at han også fikk 1 år i barnehage i den samme kretsen først. Det var helt uaktuelt å bo i byen der far bor, det var hans drøm og vi "ble bare med på lasset" men etter samlivsbrudd var det best for både meg og barnet å flytte til min hjemby. Det har funket helt supert:-) 

 

Vi har bodd her i noen år, og det har funket veldig fint også for sønnen. Han gleder seg til pappahelger og er godt justert til to hjem, det har rett å slett gått knirkefritt. Faren er en dust, så han har tatt det best av alle tror jeg. Han har hatt invitasjoner hit når han er i byen (som gjerne er en gang eller to i uka) men stikker aldri innom, eller henter barnet/er med på fritidsaktiviteter. 

 

Tenker at alt uansett må veies opp mot hverandre. Hva gjør at du ønsker å flytte, og er det eventuelt viktigere. :-) 

 

Anonymous poster hash: 27efc...dfc