Er dette straff eller konsekvens?

[Anonym bruker]

7 åringen får ikke ha besøk eller dra på besøk før hun har ryddet rommet sitt.

 

Det er både fordi jeg ikke vil at hun skal ha noen på besøk i det rotet, og fordi jeg ikke vil hun skal bruke tiden på besøk når hun egentlig trenger å bruke tiden til å rydde.

 

Hva mener dere? Unødvendig straff eller riktig konsekvens?

 

Anonymous poster hash: 5fb14...afd

[Anonym bruker]

7 åringen får ikke ha besøk eller dra på besøk før hun har ryddet rommet sitt.

 

Det er både fordi jeg ikke vil at hun skal ha noen på besøk i det rotet, og fordi jeg ikke vil hun skal bruke tiden på besøk når hun egentlig trenger å bruke tiden til å rydde.

 

Hva mener dere? Unødvendig straff eller riktig konsekvens?

 

Anonymous poster hash: 5fb14...afd

Vi har samme regel her :-)

 

Anonymous poster hash: b91f0...efd

[Anonym bruker]

I dette tilfellet... hva er forskjellen?

Anonymous poster hash: 8045a...74e

[Anonym bruker]

 

I dette tilfellet... hva er forskjellen?

 

Anonymous poster hash: 8045a...74e

Si det... Jeg bare undret meg om hva andres tanker er. Man skal jo i følge enkelte ikke straffe barna, de skal få konsekvenser. Jeg sliter vel også litt med å se skillet mellom straff og konsekvens i mange tilfeller...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5fb14...afd

[Anonym bruker]

Straff.... å påføre et onde i den hensikt at det skal føles som et onde....

 

 

Anonymous poster hash: f140f...d04

[Anonym bruker]

Jeg vil si ingen av delene. Det er tilrettelegging for at hun kan få ryddet rommet.

 

Ellers vil jeg si at straff kan være en naturlig konsekvens av en handling.

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

[Anonym bruker]

Det er vel bare en regel? Du må rydde rommet før du får besøk er jo ikke en konsekvens av noe. Hvis barnet inviterer besøk inn før rommet er ryddet så medfører det kanskje straff/konsekvens?

 

Vi har en regel om at leksene skal gjøres før vennebesøk. Det er heller ikke noen straff/konsekvens. Men hvis barnet velger å la være å gjøre lekser før han treffer venner, så vet han at det valget får konsekvenser...

 

Anonymous poster hash: 18e0d...6eb

[Anonym bruker]

Si det... Jeg bare undret meg om hva andres tanker er. Man skal jo i følge enkelte ikke straffe barna, de skal få konsekvenser. Jeg sliter vel også litt med å se skillet mellom straff og konsekvens i mange tilfeller...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5fb14...afd

Barn kan ikke "få" konsekvenser. Noen handlinger får konsekvenser. F eks: treåringen nekter å spise middag, det har som konsekvens at du blir gående sulten til kvelds. Men hvis mor vil straffe barnet, kan hun si "da blir det ikke noe lørdagsgodt!"

 

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

[Anonym bruker]

Jeg vil si ingen av delene. Det er tilrettelegging for at hun kan få ryddet rommet.

 

Ellers vil jeg si at straff kan være en naturlig konsekvens av en handling.

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

Nei, en straff er en VALGT reaksjon på en handling, noen har tenkt den ut med hodet sitt. De naturlige konsekvensene kommer helt av seg selv (f eks på det rotete rommet gidder ikke venninnene leke. Så da forsvinner besøket selv om mor slapp dem inn...)

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

[___]

Nei, en straff er en VALGT reaksjon på en handling, noen har tenkt den ut med hodet sitt. De naturlige konsekvensene kommer helt av seg selv (f eks på det rotete rommet gidder ikke venninnene leke. Så da forsvinner besøket selv om mor slapp dem inn...)

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

"Naturlig" i den forstand at det er noe du må regne med.

[Mostly Harmless]

Si det... Jeg bare undret meg om hva andres tanker er. Man skal jo i følge enkelte ikke straffe barna, de skal få konsekvenser. Jeg sliter vel også litt med å se skillet mellom straff og konsekvens i mange tilfeller...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5fb14...afd

Jeg ville ikke kalt det noen av delene. Dette er en betingelse etter mitt syn.

 

Hvis min gutt har lyst på tyggis, kan jeg si han skal få etter han har kledd på seg. Da får jeg nemlig litt fortgang i påkledningen, men jeg vil jo ikke si at jeg straffer ham ved å ikke gi tyggis med en gang.

[Anonym bruker]

"Naturlig" i den forstand at det er noe du må regne med.

Som barn aner man ingen ting om hva som skjer inni andres hoder. Derfor kan man ikke "regne med" noe som helst.

 

Dersom hendelsen er et menneskes reaksjon på en annen hendelse, er det en straff eller en sanksjon. Dersom den skjer helt uten mors eller fars inngripen er den en konsekvens (av noe forutgående).

 

Jeg glemmer å lukke vinduet = pappa blir sur, og kjefter. Det er en reaksjon.

Jeg glemmer å lukke vinduet = rommet blir kaldt. Det er en konsekvens.

 

Selv om pappa blir sur FORDI rommet er kaldt, kan man ikke kalle hans surhet en "konsekvens" av min forglemmelse. Men det er en reaksjon.

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

[Anonym bruker]

Som barn aner man ingen ting om hva som skjer inni andres hoder. Derfor kan man ikke "regne med" noe som helst.

 

Dersom hendelsen er et menneskes reaksjon på en annen hendelse, er det en straff eller en sanksjon. Dersom den skjer helt uten mors eller fars inngripen er den en konsekvens (av noe forutgående).

 

Jeg glemmer å lukke vinduet = pappa blir sur, og kjefter. Det er en reaksjon.

Jeg glemmer å lukke vinduet = rommet blir kaldt. Det er en konsekvens.

 

Selv om pappa blir sur FORDI rommet er kaldt, kan man ikke kalle hans surhet en "konsekvens" av min forglemmelse. Men det er en reaksjon.

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

Barn må lære seg at andre reagerer. Foreldre blir glade når barna gjør noe fint og kan bli sinte om de gjør noe stygt. Barnas handlinger utløser følelser hos foreldrene. Slik skal det være og barna skal forstå det. Hvis barnet sparker meg på leggen så det gjør vondt eller med vilje knuser middagstallerken er det helt naturlig at jeg blir sint og gir en straff.

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

[Anonym bruker]

Barn må lære seg at andre reagerer. Foreldre blir glade når barna gjør noe fint og kan bli sinte om de gjør noe stygt. Barnas handlinger utløser følelser hos foreldrene. Slik skal det være og barna skal forstå det. Hvis barnet sparker meg på leggen så det gjør vondt eller med vilje knuser middagstallerken er det helt naturlig at jeg blir sint og gir en straff.

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

De må lære seg akkurat det du bestemmer at de må lære i ditt hus. Men HI spurte: er dette straff eller konsekvens. Jeg presiserte hva som er forskjellen mellom de to.

 

Mange (her på forumet) driver og omskriver og forskjønner sine egne valg av sanksjoner. De kaller dem "konsekvenser". F eks at "når han nekter å legge seg, tar vi fra ham iPad som konsekvens". Det er jo helt tullete bruk av ordet. Hvis man selv går inn og gjør det (fjerner en gjenstand) er det jo ikke en konsekvens lenger. Da er det et bevisst valg og må kalles straff, straffereaksjon, sanksjon, disiplinering, maktutøvelse eller hva du vil. Men en konsekvens er det ikke.

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

[Anonym bruker]

De må lære seg akkurat det du bestemmer at de må lære i ditt hus. Men HI spurte: er dette straff eller konsekvens. Jeg presiserte hva som er forskjellen mellom de to.

 

Mange (her på forumet) driver og omskriver og forskjønner sine egne valg av sanksjoner. De kaller dem "konsekvenser". F eks at "når han nekter å legge seg, tar vi fra ham iPad som konsekvens". Det er jo helt tullete bruk av ordet. Hvis man selv går inn og gjør det (fjerner en gjenstand) er det jo ikke en konsekvens lenger. Da er det et bevisst valg og må kalles straff, straffereaksjon, sanksjon, disiplinering, maktutøvelse eller hva du vil. Men en konsekvens er det ikke.

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2

Det jeg mener er at skillet mellom de to ikke er så klart som du gir inntrykk av. Straff kan være en type konsekvens.

 

Jeg er enig med deg i at det nok er mest effektivt å bruke straffemetoder, der man anser det som nødvendig, som har en klar sammenheng med det barnet har gjort. For eksempel tror jeg nok det er mer effektivt å la barnet som nekter å ta på støvler om vinteren, gå uten og bli både kald og våt, enn å si at det ikke blir godteri på lørdag. Etter min mening er det å bli kald og våt en konsekvens av å gå uten støvler. At jeg dropper å beskytte barnet mot å bli kald og våt er en straff.

 

I et annet tilfelle knuser barnet noe jeg er glad i med vilje slik at jeg blir skikkelig lei meg og sender ungen ut med beskjed om at jeg ikke vil se ham på noen timer. Det er en konsekvens av handlingen, ikke en planlagt straff.

 

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

[Anonym bruker]

Det jeg mener er at skillet mellom de to ikke er så klart som du gir inntrykk av. Straff kan være en type konsekvens.

 

Jeg er enig med deg i at det nok er mest effektivt å bruke straffemetoder, der man anser det som nødvendig, som har en klar sammenheng med det barnet har gjort. For eksempel tror jeg nok det er mer effektivt å la barnet som nekter å ta på støvler om vinteren, gå uten og bli både kald og våt, enn å si at det ikke blir godteri på lørdag. Etter min mening er det å bli kald og våt en konsekvens av å gå uten støvler. At jeg dropper å beskytte barnet mot å bli kald og våt er en straff.

 

I et annet tilfelle knuser barnet noe jeg er glad i med vilje slik at jeg blir skikkelig lei meg og sender ungen ut med beskjed om at jeg ikke vil se ham på noen timer. Det er en konsekvens av handlingen, ikke en planlagt straff.

 

 

Anonymous poster hash: c8eaf...d63

Spiller ingen rolle om du bruker en time eller 1/100-sekund på å velge å sende han ut. At DU bestemmer "nå får du ikke være her inne på grunn av (sett inn gitt hendelse)" er aldri en konsekvens. Det kommer fra ditt hode.

 

Våte føtter er en følge av feil fottøy, ikke en straff. Med mindre du løper etter ungen med hageslangen og spyler føttene hans.

 

Anonymous poster hash: 7d6d0...1a2