Jeg er så langsint på ene barnet

[Anonym bruker]

Eldstemann kan gjøre meg gal, han er fem og noen ganger hører han bare ikke. Og ber jeg ham om feks ha på pysj så gjør han det ikke før jeg blir sint av og til. Han er pappadalt og forteller det hele tiden. Jeg liker pappa best, jeg elsker pappa, bare pappa skal legge meg osv. Og det sårer meg jo litt. Pappa er ikke så flink til å sette grenser, så da blir det iPad på senga og pappa setter på pysj.

 

Når jeg legger ham etter en slik runde så greier jeg ikke slippe sinnet. Blir sur og langsint, kanskje egentlig såret og lei meg, Vet jeg burde greie slippe det og være blid og glad, kose med ham og gå videre, men istedenfor sturer jeg litt og sier kort natta. Føler jeg liker ham mindre og mindre, lettere å like yngste som er lettvint og mammadalt. Men dette blir jo feil, hvordan håndtere dette? Greie å ikke bli sur? Og er det andre som har det litt sånn?

 

Anonymous poster hash: 6355a...472

[Anonym bruker]

Eldstemann kan gjøre meg gal, han er fem og noen ganger hører han bare ikke. Og ber jeg ham om feks ha på pysj så gjør han det ikke før jeg blir sint av og til. Han er pappadalt og forteller det hele tiden. Jeg liker pappa best, jeg elsker pappa, bare pappa skal legge meg osv. Og det sårer meg jo litt. Pappa er ikke så flink til å sette grenser, så da blir det iPad på senga og pappa setter på pysj.

 

Når jeg legger ham etter en slik runde så greier jeg ikke slippe sinnet. Blir sur og langsint, kanskje egentlig såret og lei meg, Vet jeg burde greie slippe det og være blid og glad, kose med ham og gå videre, men istedenfor sturer jeg litt og sier kort natta. Føler jeg liker ham mindre og mindre, lettere å like yngste som er lettvint og mammadalt. Men dette blir jo feil, hvordan håndtere dette? Greie å ikke bli sur? Og er det andre som har det litt sånn?

 

Anonymous poster hash: 6355a...472

 

Jeg har det sånn med det eldste barnet... jeg satt faktisk akkurat å tenkte på hvor dårlig mamma jeg er, som holder på sånn. Jenta mi er 4 år , og nekter å sove. HVER eneste natt er det et helvete fra midnatt til fire , fem om morgenen.. ingen i huset er mennekser når vi må opp seks og dagen starter. Alt jeg sier , sier hun imot, og hu nekter å følge normale regler. Hu gråter og hyler hele tiden om hu ikke får viljen sin, og den får hu bare ikke.. derfor føles det som om huset er en krigssone store deler av dagen.

 

Derfor føler jeg at det er vanskelig å skulle kose med henne, leke med henne eller være den gode mammaen jeg burde være; når hun ikke er langsur gjerne vil kose 5 min etter at hu har lagd et helvete.

 

Føler med deg, men har ingen råd:/

 

 

Anonymous poster hash: 55236...13c

[Anonym bruker]

Dere må bli enige om hvordan håndtere ungen! Det er klart ungen vil helst ha pappas grenseløse tilnærming..men alvorlig talt, skal du alltid være "den slemme"?

 

Her må dere finne felles regler og praktisere dette. I tillegg må dere finne en måte å håndtere mangelen på å ta beskjed hos barnet. Han er 5? Vel, hvorfor ikke praktisere nå spør jeg deg fint 1 gang, strengere 2 gang og 3 gang bæres ungen inn på badet, trykkes på pysjen, rask tannpuss og marsj i seng uten noen form for anerkjennelse av trassing. ungen kan ikke få så mye makt at han kan bare bestemme sdeg for å la være å høre...og så blir han belønnet med ipad (!) Etter noen runder skjønner han tegninga Tror mye vil løse seg da, også med tanke på dine følelser. Du mangler totalt støtte og respekt..ikke rart du er såret lei deg og sint!

Anonymous poster hash: 1e037...ee0

[Anonym bruker]

Dere må bli enige om hvordan håndtere ungen! Det er klart ungen vil helst ha pappas grenseløse tilnærming..men alvorlig talt, skal du alltid være "den slemme"? Her må dere finne felles regler og praktisere dette. I tillegg må dere finne en måte å håndtere mangelen på å ta beskjed hos barnet. Han er 5? Vel, hvorfor ikke praktisere nå spør jeg deg fint 1 gang, strengere 2 gang og 3 gang bæres ungen inn på badet, trykkes på pysjen, rask tannpuss og marsj i seng uten noen form for anerkjennelse av trassing. ungen kan ikke få så mye makt at han kan bare bestemme sdeg for å la være å høre...og så blir han belønnet med ipad (!) Etter noen runder skjønner han tegninga Tror mye vil løse seg da, også med tanke på dine følelser. Du mangler totalt støtte og respekt..ikke rart du er såret lei deg og sint! Anonymous poster hash: 1e037...ee0

Han får ikke iPad når han er slik mot meg. Men pappan setter gladelig på pysj for ham, da blir det jo heller ingen krangel, og så koser de seg med iPad på senga. Mye hyggeligere ja, men jeg synes en femåring burde kunne gjøre dette selv og ta imot beskjeden om å gjøre det. Pappan mener jeg er for streng.

 

Anonymous poster hash: 6355a...472

[Anonym bruker]

Han får ikke iPad når han er slik mot meg. Men pappan setter gladelig på pysj for ham, da blir det jo heller ingen krangel, og så koser de seg med iPad på senga. Mye hyggeligere ja, men jeg synes en femåring burde kunne gjøre dette selv og ta imot beskjeden om å gjøre det. Pappan mener jeg er for streng.

 

Anonymous poster hash: 6355a...472

 

men da er problemet at du og far er uenige i hvordan oppdra og hva dere forventer av ungen. Jeg vil tippe at du er sint på "ungen" mest fordi du føler deg overkjørt og "dolket" i rygget av fars snillisme og mangel på grensesetting eller fars uvillighet til å ta kampene. DET er en skummel sirkel å komme i! 

Her må dere finne en felles linje, og ha like regler, for ungen godtar ikke at dere har ulik tilnærming, og straffer deg. 

 

Anonymous poster hash: 1e037...ee0

[Anonym bruker]

Helt enig i anonym over her. Det er ikke ungen du får de følelsene av, men av uenighet med far, på en måte.

 

Lag felles regler og hold dere til dem. Gjør det til en positiv greie for barnet å følge de reglene, det er ikke barnets skyld at dere har kommet inn i denne onde sirkelen.

 

For å rette litt på følelsen mellom barnet og deg, kan dere to finne på noe kjempegøy, bare dere to. Det er ikke så mye som skal til.

 

Du og pappa'n må være to foreldre, ikke en kompis og en som oppdrar.

 

Husk at det viktigste nå er å la barnet lære seg det først. Så får dere diskutere og stramme inn reglene etterhvert.

To foreldre er viktigere en å klare å ta på pysj selv, akkurat nå.

 

Ellers er jeg enig med deg. Gutten bør klare det selv. Men det kommer når etterhvert. ☺

 

Anonymous poster hash: 61142...886

[Anonym bruker]

Han får ikke iPad når han er slik mot meg. Men pappan setter gladelig på pysj for ham, da blir det jo heller ingen krangel, og så koser de seg med iPad på senga. Mye hyggeligere ja, men jeg synes en femåring burde kunne gjøre dette selv og ta imot beskjeden om å gjøre det. Pappan mener jeg er for streng.

 

Anonymous poster hash: 6355a...472

Men du og pappa MÅ spille på lag. Pappa må ta noen av de mer ublide oppdragene, og så trekke seg tilbake, slik at du kan overta og bare kose. Ellers går dere inn i et dårlig spor.

 

Og pappa må være voksen nok til ikke å søke billige popularitetspoeng!!!

 

Anonymous poster hash: 068e6...64b

[Anonym bruker]

Ungen nin elsker meg "mest" , fordi jeg er streng og setter grenser ☺

 

Anonymous poster hash: 01c0d...82f

[Mostly Harmless]

Jeg hadde blitt skikkelig langsint på pappaen, for det er han som setter deg i denne situasjonen. Hver gang du føler deg sur på gutten, tar du en oppvasksamtale med mannen. Kanskje han til slutt synes det blir så slitsomt å diskutere med deg at han heller tar kampen med gutten...

 

Nå tar jeg utgangspunkt i at dere er enige om grensene i teorien, men at mannen svikter på gjennomføringen.

[Mamma til 2 søte]

Det er jo pappa du skal være sint på, ikke ungen! Er da uenig jeg og pappaen her også, men jeg blir selvfølgelig ikke sur på ungene av den grunn. Uff, høres ikke bra ut. Her kommer unger før pappa 😁

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt skikkelig langsint på pappaen, for det er han som setter deg i denne situasjonen. Hver gang du føler deg sur på gutten, tar du en oppvasksamtale med mannen. Kanskje han til slutt synes det blir så slitsomt å diskutere med deg at han heller tar kampen med gutten...

 

Nå tar jeg utgangspunkt i at dere er enige om grensene i teorien, men at mannen svikter på gjennomføringen.

Enig.

 

Det er skikkelig dust å spille "good cop, bad cop" og alltid snappe rollen som den snille. Det er ikke snilt mot noen. Bare dovent.

 

Anonymous poster hash: 068e6...64b