Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #1 Skrevet 10. januar 2017 Jeg har for en tid tilbake kommet meg ut av et 10 års langt forhold med en mann med mange psykopatiske trekk. Holdt på å knekke meg helt. Har barn sammen, så er tvunget til å ha en viss kontakt. Har to barn, begge med autismediagnose.., som jeg har hovedansvaret for. Jobber 90% og har en jobb jeg trives med. Jobben er min kilde til sosialt samvær og å få koblet av, og økonomisk nødvendig selvfølgelig,men nå er det så tungt... Jeg strekker ikke til og er så sliten. Har møter og timer og oppfølging og tilrettelegging, og arbeidsgiver ønsker at jeg jobber mer og på tidspunkt som er vanskelig for meg å få til. Jeg må få fri til legetimer og diverse møter og arbeidsgiver er ikke veldig glad for dette, for jeg må dekkes av en vikar, uansett hvor lenge jeg er borte. Jeg skjønner dette, men jeg føler at jeg ikke greier å holde hodet over vannet stort lengre. Noen med tips eller erfaring? Er helt fastlåst... Anonymous poster hash: 0e661...f0c
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #2 Skrevet 10. januar 2017 Det første du må gjøre er å få en sykemelding før du knekker sammen! Du står i enormt mye nå, og du må klare å holde hodet over vannet for ungene dine. Jeg har selv et barn med autismespekter diagnose, og vet hvor tøft det er. Jeg fikk en totalkollaps i høst og har ikke kommet meg ennå. Anonymous poster hash: e8a11...3cd
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #3 Skrevet 10. januar 2017 Søk også om støttekontakter, avlasting, hjelpestønad etc. Men det første grepet du må ta er å lette trykket på deg selv og få en sykemelding. Når du først kollapser er det for sent, og det vil gjøre alt mye vanskeligere.❤ Anonymous poster hash: e8a11...3cd
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #4 Skrevet 10. januar 2017 Har du en koordinator du kan snakke med? Hva med avlastning eller redusert stilling og søke omsorgslønn? Jeg er butikksjef og en av mine ansatte har en sønn med autisme, hun jobber 40-50% og har omsorgslønn. Sønnen hennes kan overhodet ikke være alene hjemme og må ha tilsyn 24/7, derfor fikk hun innvilget dette. Det var helt umulig for henne å jobbe full til og samtidig følge han opp, da måtte han vært mer i institusjon (han er bare på spesialskole) Anonymous poster hash: 73041...a18
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #5 Skrevet 10. januar 2017 Tusen takk for svar og tips!☺ Anonymous poster hash: 0e661...f0c
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #6 Skrevet 10. januar 2017 Først går du til legen og forteller hvordan du har det, høres ut som du trenger en sykemelding for å komme deg på beina. Så søker du (om du ikke allerede har det) om avlastning, støttekontakt, forhøyet hjelpestønad (en søknad per barn siden begge har diagnoser) og omsorgslønn. Ikke sikkert du har rett på det, men sett deg i allafall inn i kriteriene til de ulike stønadene og søk. På sikt bør du kanskje også gå ned i stilling. Husk at du kan få overgangsstønad (stønad til enslige) frem til barna er 18 hvis de har diagnoser som krever mye. Lykke til Anonymous poster hash: 92e40...38e
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #7 Skrevet 10. januar 2017 Først går du til legen og forteller hvordan du har det, høres ut som du trenger en sykemelding for å komme deg på beina. Så søker du (om du ikke allerede har det) om avlastning, støttekontakt, forhøyet hjelpestønad (en søknad per barn siden begge har diagnoser) og omsorgslønn. Ikke sikkert du har rett på det, men sett deg i allafall inn i kriteriene til de ulike stønadene og søk. På sikt bør du kanskje også gå ned i stilling. Husk at du kan få overgangsstønad (stønad til enslige) frem til barna er 18 hvis de har diagnoser som krever mye. Lykke til Anonymous poster hash: 92e40...38e Tusen takk for svar til deg også☺ Jeg har hjelpestønad, men skal forsøke å sette meg inn i vilkårene for omsorgslønn også. Ser vel at jeg blir nødt til å be om sykemelding for jeg føler meg helt "lammet". Livet nå er vanskelig. På papiret har vi delt omsorg, men barnefar har vanlig helgwsamvær og en dag annenhver uke. Han nekter å gi meg hovedansvaret (på papiret) for da kan jeg ta med meg barna og flytte. (Noe som ikke er aktuelt) Jeg kan derfor ikke søke om overgangsstønad. Fint å få noen tilbakemeldinger for å være forelder til barn med autisme er ensomt. Anonymous poster hash: 0e661...f0c
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #8 Skrevet 10. januar 2017 Føler med deg, har desverre ikke noe super råd å komme med. Har ei datter på 14år som driver med selvskading , lavt selvbilde og har periodevis med en depresjon som kommer og går. Har i perioder vært på nippet til å gå å legge henne inn pga at jeg har ingen nerver igjen knapt. Sov dårlig på natten, var oppe 3-4 x å så til henne, sov 5-6 timer avbrutt hver natt. Forklarte til sjefen for mitt fravær og hvorfor jeg måtte ha avspasering, ble nektet......måtte kalle inn til møte der jeg ga beskjed at om hun ønsket kan jeg skaffe dokumenter fra nav og fastlege som viser at jeg har KRAV på fri for å følge mitt barn til behandling. Å dette har du også krav på. Jeg jobber fremdeles 100% og er gravid + har dette på skuldrene. Jeg må jobbe for å kunne leve, sitter jeg hjemme blir jeg helt tullerusk ihvertfall. Søk veiledning og råd til legen som kan videre henvise deg til et støtteapparat. Lykke til Anonymous poster hash: 43e54...070
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2017 #9 Skrevet 10. januar 2017 Tusen takk for svar til deg også☺ Jeg har hjelpestønad, men skal forsøke å sette meg inn i vilkårene for omsorgslønn også. Ser vel at jeg blir nødt til å be om sykemelding for jeg føler meg helt "lammet". Livet nå er vanskelig. På papiret har vi delt omsorg, men barnefar har vanlig helgwsamvær og en dag annenhver uke. Han nekter å gi meg hovedansvaret (på papiret) for da kan jeg ta med meg barna og flytte. (Noe som ikke er aktuelt) Jeg kan derfor ikke søke om overgangsstønad. Fint å få noen tilbakemeldinger for å være forelder til barn med autisme er ensomt. Anonymous poster hash: 0e661...f0c Det at far har så mye mindre samvær har vel også noe å si for bidraget, at du får mindre bidrag? Uten å si noe til barnas far, begynn å dokumentere alt du kan hvor lite samvær han har. Gjør alle avtaler med ham skriftlig, mail eller sms, slik at du kan dokumentere det. Om han vil gjøre avtale muntlig kan du "glemme" hva avtalen var og skrive en sms og spørre "neste samvær, var det slik at det var.... du ville ha barna?", eller "du skal ha barna fra xx til xx, om dere skal noe spesielt de dagene må jeg vite det nå, for jeg må pakke nå siden det blir lite tid fredag for meg" eller "Da barna var hos deg forrige helg, glemte Per den lyseblå genseren sin der? Jeg finner den ikke.". Da kan du også få dokumentert de avtalene han bare har villet gjøre muntlig. Dokumenter alt. Så legger du frem bevis for Nav og ber dem regne ut bidrag. Har dere privat avtale tar du det på en ny mekling på fvk, og går han ikke med på det avslutter du den private avtalen og tar bidrag gjennom Nav. Ellers har du fått mange gode tips over her. Ta helsen din på alvor nå før du går helt i kjelleren! Bestill deg en legetime i morgen. Og en ting til - siden arbeidsgiver er så negativ til å tilpasse for deg og krever mer selv om de vet dette er vanskelig/umulig for deg, begynn å kikke deg litt rundt etter en ny jobb også. Anonymous poster hash: ab30e...e53
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå