Happy go lucky

[Anonym bruker]

Jeg ble så glad ta jeg begynte se reklame for det programmet. Endelug ett fint og informativt program om depresjon og angst.

 

Forde jeg dliter med det selv.

 

Har sett bare 1 eposode. Men ble litt skuffa.

Programlederen fremstår som en litt sjenert 14 åring, litt umoden. Jeg går følelsen av at hun gjør seg til, for seerene.

 

Og så, dyrke relasjoner. Ta kontakt med venner, gjøre ting sammen.

Og så flommer bilder av programlederen med venner over skjermen. Mange bilder.

-og jeg blir veldig klar over at det finnes ingen slike bilder av meg. Jeg har ingen venner å ta kontakt med.

Det er 20 år siden jeg var på fest, og srlv da var heg 5 hjulet på vogna, veggpryden, tillhengeren.

 

Kjenner jeg ikje har lyst å se mer.

 

Jrg har ingen nære relasjoner, untatt mor og far på 70 år.

Jeg har ingen jobb- ergo jeg gjør ikje noe, kan ikke noe, lærer ikke noe.

Jeg er ikke med på noe, så jeg er ikke en del av noe

 

Jeg er gift, med en usosial erremitt med extremt dårlige sosiale antenner.

Har en datter på 10 år som.

Jeg er hjemmeværende pga kronisk sykdom, blur mulig ufør.

 

Så livet mitt er innafor de 4 veggene her, fokusert på å følge opp datteren i ett og alt.

 

Men jeg har ingen.

Aldrig blir jeg invitert i bursdagsselsksp. Ikke forde noen stenger meg ute, men der er ingen som har noen grunn å invitere meg. Jeg kjenner ingen.

 

Jeg VET hvem mange er. Er på nikk med noen. Men ingen som jeg stopper for å veksle ord med.

 

Nei, kanskje jeg ikje skal dømme så fort. Kanskje skal jeg se episode 2 alikevel.

Kandkje det blir mer positivt da.....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49051...7c6

[Anonym bruker]

Sååååå enig med deg.

Ble nesten deppa av å se på. Minnet meg om hva jeg ikke hadde

 

Anonymous poster hash: 3333e...38c

[Anonym bruker]

Syntes det var en fin episode, men kjenner på akkurat det samme som deg. Du er ikke alene.

 

Anonymous poster hash: 1fbc1...dd0

[Anonym bruker]

Et veldig svakt program.

 

Anonymous poster hash: 168cd...ad1

[Anonym bruker]

Jeg har aldri møtt noen som ikke kan noe. Jeg er sikker på at det er noen som gjerne ville hatt besøk av deg også. I tillegg er det jo ikke sant at du ikke har noen. Du har mann og barn. Begynn med dem. Gjør noe morsomt sammen med dem.

 

Anonymous poster hash: 89a47...745

[Anonym bruker]

Stusset på at psykologen har på seg samme bluse på alke samtalene i første episode, og også på klippene jeg har sett fra 2. Episode. :Dette får meg til å lure på hvor ekte de samtalene med psykologen er...

 

Anonymous poster hash: dc63b...ae0

[Anonym bruker]

Hvor bor du, HI?

 

Anonymous poster hash: 831e4...3ff

[Anonym bruker]

Stusset på at psykologen har på seg samme bluse på alke samtalene i første episode, og også på klippene jeg har sett fra 2. Episode. :Dette får meg til å lure på hvor ekte de samtalene med psykologen er...

 

Anonymous poster hash: dc63b...ae0

Tenkte det samme.. men hun har jo hatt ekte samtaler med psykologen sin, det vi har sett på TV er jo en liten brøkdel

 

Anonymous poster hash: 8a76f...31c

[Anonym bruker]

Jeg ble så glad ta jeg begynte se reklame for det programmet. Endelug ett fint og informativt program om depresjon og angst.

 

Forde jeg dliter med det selv.

 

Har sett bare 1 eposode. Men ble litt skuffa.

Programlederen fremstår som en litt sjenert 14 åring, litt umoden. Jeg går følelsen av at hun gjør seg til, for seerene.

 

Og så, dyrke relasjoner. Ta kontakt med venner, gjøre ting sammen.

Og så flommer bilder av programlederen med venner over skjermen. Mange bilder.

-og jeg blir veldig klar over at det finnes ingen slike bilder av meg. Jeg har ingen venner å ta kontakt med.

Det er 20 år siden jeg var på fest, og srlv da var heg 5 hjulet på vogna, veggpryden, tillhengeren.

 

Kjenner jeg ikje har lyst å se mer.

 

Jrg har ingen nære relasjoner, untatt mor og far på 70 år.

Jeg har ingen jobb- ergo jeg gjør ikje noe, kan ikke noe, lærer ikke noe.

Jeg er ikke med på noe, så jeg er ikke en del av noe

 

Jeg er gift, med en usosial erremitt med extremt dårlige sosiale antenner.

Har en datter på 10 år som.

Jeg er hjemmeværende pga kronisk sykdom, blur mulig ufør.

 

Så livet mitt er innafor de 4 veggene her, fokusert på å følge opp datteren i ett og alt.

 

Men jeg har ingen.

Aldrig blir jeg invitert i bursdagsselsksp. Ikke forde noen stenger meg ute, men der er ingen som har noen grunn å invitere meg. Jeg kjenner ingen.

 

Jeg VET hvem mange er. Er på nikk med noen. Men ingen som jeg stopper for å veksle ord med.

 

Nei, kanskje jeg ikje skal dømme så fort. Kanskje skal jeg se episode 2 alikevel.

Kandkje det blir mer positivt da.....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49051...7c6

Det viser jo at selv om hun har ett såkalt "perfekt" liv så kan man bli deprimert.

 

 

Anonymous poster hash: 8a76f...31c

[Anonym bruker]

Hvor bor du, HI? Anonymous poster hash: 831e4...3ff

Hvorfor lurer du...?

 

Anonymous poster hash: 49051...7c6