Hva sier egentlig dette om meg..? Skal i rettssak..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har skrevet her mange ganger før, og blir sikkert gjenkjent av noen. Men det får gå.. Skal forsøke å gjøre historien så kort som jeg klarer..

 

Jeg har to barn med to forskjellige fedre. Pappaen til eldste er verden beste pappa og venn. Pappaen til yngste er jeg i stor konflikt med.

 

Jeg har kjent pappa til yngste siden jeg var 15 år. Nå er jeg 24. Pappa til yngste har tidligere vært rusmisbruker i 5-6 år, mistet mammaen sin i overdose, broren tok livet sitt og han har hatt et ganske elendig og tøft liv. Han har opplevd omsorgssvikt i barndommen, og har en del traumer av det.

 

Vel, jeg har alltid syntes synd på han. Har alltid hatt lyst til å hjelpe og støtte, og gjorde dette mens han var narkoman og i fengsel. Jeg var veldig glad i han, og følte en kjærlighet til han. Han var min første kjærlighet.

 

Så møttes vi og tok opp kontakten igjen for to år siden. Da var han rusfri og hadde sonet ferdig. Jeg var fortsatt forelsket i han. Etter bare noen få uker ble jeg gravid (da var eldstesønnen min 2 år) og jeg var helt fortvilt. Bestilte time til abort, men klarte ikke å gjennomføre. Og veien etter dette har vært tøff.

 

Jeg har følt meg manipulert, og ser nå at jeg har vært utrolig naiv. Det er ikke synd på meg! Jeg er ei tøff jente med bein i nesa, men jeg legger ikke skjul på at jeg har slitt. Jeg og barnefar til yngste kranglet mens fødselen var i gang, og ca. en time etter at sønnen vår var født satt han i gang igjen.. Jeg måtte kaste han ut og sende han hjem fra sykehuset samme dag som barnet vårt ble født. Etter dette har det vært ekstreme konflikter, og vi er nå i rettssak i forbindelse med barnefordeling. Jeg mener barnefar er ustabil, og ikke burde ha sønnen vår mer enn noen timer om gangen fordi han blir så fort sliten. Sønnen vår er 16 måneder.

 

Men nå - til hovedpoenget. Barnefar kom hjem til meg midt på natten en dag i fjor. Da hadde jeg gått fra han (igjen...... Forsøkt mange ganger). Han var veldig full, og banket hardt på soveromsvinduet mitt der jeg og sønnen vår lå og sov. Jeg slapp han inn i all hast for at han ikke skulle knuse ruta eller vekke sønnen vår (noe han selvsagt gjorde..). Det hele endte med at barnefar tok kvelertak på meg to ganger, tvang meg i sofaen, holdt meg fast og puttet flere fingre langt opp i skjeden på meg..

 

Barnefar beklagde oppførselen neste dag og sa han skulle søke hjelp. Jeg var fortsatt glad i han, og tenkte at det var fint han ville søke hjelp. Vi ble sammen igjen en liten stund etter dette før det så ble helt over igjen.

 

Nå har det vært slutt i snart ett år, og jeg anmeldte han for voldtektsforsøket i november 2016. Har fått beskjed fra min advokat om at han er siktet og skal pågripes i nærmeste fremtid, pga. bevisene er så store. Jeg har alt på SMS.

 

Men hva sier dette om meg..? Han har vært narkoman og et forferdelig liv, og uansett hvor stygt han har behandlet meg, til og med etter et voldtektsforsøk, så går jeg tilbake til han. Nå er jeg heldigvis helt ferdig og har ingen savn etter han, men skjønner ikke hva jeg har holdt på med.. Jeg har bagatellisert alt han har gjort i alle år, og til og med tatt han tilbake etter overfallet. Jeg unnskyldte hele hendelsen med at han var såret og lei seg.

 

Hva sier dette om meg? Er så redd for hva forsvareren hans og dommerne kommer til å si og spørre meg om.. Jeg føler meg naiv og manipulert.. Barnefar har puttet fingrene opp i skjeden på meg mot min vilje en gang tidligere også.. Jeg bagatelliserer virkelig alt den mannen der gjør mot meg, men IKKE mot sønnen vår heldigvis.

 

Han har ikke vært voldelig mot sønnen vår, men innrømmet å ha kjeftet og bannet på han da han var 3 måneder..

 

Huff.. Rotete innlegg.. Vær så grei å ikke "skyt" meg. Trenger ingen skjennepreken. Bare ærlige tilbakemeldinger. Er det noen som kan forstå meg? Føler jeg har gjort alt for å holde "familien" sammen, og har vært livredd for å ende opp alene med to små og fullt studie.. Lurer på om det har vært medvirkende til at jeg har bagatellisert alt..

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Anonym bruker]

Det sier ikke så mye annet om deg enn at du er blitt manipulert av mannen.

 

Man kan kanskje si at du har vært naiv i dette, at du tror for godt om mennesker, at du tror alle (han) vil endre seg bare de får kjærlighet og støtte. Og du har trolig grovt undervurdert hva narkotika gjør med psyken til brukere og også risikoen for tilbakefall til misbruk.

 

Men din adferd er ikke unormal for kvinner (eller menn) som blir manipulert psykisk i et forhold, og den er heller ikke unormal for kvinner som blir fysisk mishandlet (slik voldtektene av deg er). Mange kvinner tror og ønsker at de kan redde "vanskelige" menn med kjærlighet og forståelse. Men det er ikke nok når personene selv ikke ønsker å endre seg eller ikke innser at de trenger hjelp. Du er trolig en av de som er litt for "flink" til å se det godt i folk, se hva de har vært, høre det de sier - og glemme måten de faktisk er på, glemmer at handling sier langt mer enn ord. Og det er farlig, for da lar man seg manipulere og utnytte.

 

Ikke vær så opptatt av hva andre sier eller tenker om deg. Bare vær fokusert på hva du har lært i denne prosessen, også hva du har lært om deg selv.

 

Når rettssaken kommer, husk på at hans forsvarer har én jobb - å forsvare ham med alle midler, enten de er fine eller ikke fine.

Jeg var i en helt annen rettssak en gang, umiddelbart etter retten var ferdig (dommen kom noen uker etterpå) og motstanderen var gått kom dennes advokat bort til meg, tok meg i hånden og ba meg huske på at ikke noe var personlig, at han bare måtte gjøre den jobben han var betalt for å gjøre. Dvs. hans advokat fortalte meg at selv om han var tøff i rettsalen mot meg så var han egentlig på min side som person.

Så bare husk det når rettssaken begynner. Det er hans advokats jobb å stille deg i et dårligere lys, stille spørsmålstegn ved om du er troverdig osv. osv. Men selv om det kan være tøft, hold deg sterk, og hold deg veldig saklig. Behold troen på deg selv!

 

Jeg har svart deg i de andre trådene dine også. Du er langt sterkere enn du selv tidligere har trodd, Hi. Og du har også begynt å stå langt mer opp for deg selv, så jeg tror du begynner å kjenne mer på den styrken din selv også. Du vil greie deg uansett!

 

Tror det kan være lurt for deg å ha noen å snakke med i denne perioden, f.eks. legen din, en psykolog, familievernkontoret eller lignende. Da har du noen som kan støtte deg i prosessen fremover.

Anonymous poster hash: f40ea...34c

[Gjest]

Innlegg slettet samt svar til dette, grunnet avsporing og personangrep. Dessverre HI så gikk en flott svar med i modereringen fra deg.

 

Mod K. Taylor

[Anonym bruker]

 

Det sier ikke så mye annet om deg enn at du er blitt manipulert av mannen.

 

Man kan kanskje si at du har vært naiv i dette, at du tror for godt om mennesker, at du tror alle (han) vil endre seg bare de får kjærlighet og støtte. Og du har trolig grovt undervurdert hva narkotika gjør med psyken til brukere og også risikoen for tilbakefall til misbruk.

 

Men din adferd er ikke unormal for kvinner (eller menn) som blir manipulert psykisk i et forhold, og den er heller ikke unormal for kvinner som blir fysisk mishandlet (slik voldtektene av deg er). Mange kvinner tror og ønsker at de kan redde "vanskelige" menn med kjærlighet og forståelse. Men det er ikke nok når personene selv ikke ønsker å endre seg eller ikke innser at de trenger hjelp. Du er trolig en av de som er litt for "flink" til å se det godt i folk, se hva de har vært, høre det de sier - og glemme måten de faktisk er på, glemmer at handling sier langt mer enn ord. Og det er farlig, for da lar man seg manipulere og utnytte.

 

Ikke vær så opptatt av hva andre sier eller tenker om deg. Bare vær fokusert på hva du har lært i denne prosessen, også hva du har lært om deg selv.

 

Når rettssaken kommer, husk på at hans forsvarer har én jobb - å forsvare ham med alle midler, enten de er fine eller ikke fine.

Jeg var i en helt annen rettssak en gang, umiddelbart etter retten var ferdig (dommen kom noen uker etterpå) og motstanderen var gått kom dennes advokat bort til meg, tok meg i hånden og ba meg huske på at ikke noe var personlig, at han bare måtte gjøre den jobben han var betalt for å gjøre. Dvs. hans advokat fortalte meg at selv om han var tøff i rettsalen mot meg så var han egentlig på min side som person.

Så bare husk det når rettssaken begynner. Det er hans advokats jobb å stille deg i et dårligere lys, stille spørsmålstegn ved om du er troverdig osv. osv. Men selv om det kan være tøft, hold deg sterk, og hold deg veldig saklig. Behold troen på deg selv!

 

Jeg har svart deg i de andre trådene dine også. Du er langt sterkere enn du selv tidligere har trodd, Hi. Og du har også begynt å stå langt mer opp for deg selv, så jeg tror du begynner å kjenne mer på den styrken din selv også. Du vil greie deg uansett!

 

Tror det kan være lurt for deg å ha noen å snakke med i denne perioden, f.eks. legen din, en psykolog, familievernkontoret eller lignende. Da har du noen som kan støtte deg i prosessen fremover.

 

Anonymous poster hash: f40ea...34c

Nå ble jeg rørt.. Tusen takk for at du svarte meg på dette innlegget, og at du har tatt deg tid til å svare meg tidligere også. Det setter jeg så enormt stor pris på! Så tusen takk ❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Anonym bruker]

Du er jo helt herjet. Men hvorfor fortsetter du å spørre "hva sier dette om meg"?

 

Tenker du på rettssaken og om du blir trodd? Eller mener du mer eksistensielt?

 

Jeg er ikke så opptatt av hva mine handlinger i fortiden "sier" om meg. Selv sier jeg: jeg kan endre meg. Sannheten om meg er ikke hugget i stein, jeg kan bli den jeg vil.

 

Retten vil forstå det med manipulering. Men hvis du ønsker at barnet ditt skal slippe fosterhjem, tror jeg du gjør lurest i å kutte ALL kontakt med yngstes far, og gjøre hva du kan for at han kun har samvær med tilsyn. Han bør ikke ha ansvar for et levende vesen. Ikke en katt engang.

 

Anonymous poster hash: c91f9...972

[Anonym bruker]

Jeg har lagd et eget innlegg om denne boka her, og føler meg litt som en slags "forkynner" som drar fram denne boka hele tida. Men jeg har veldig tro på det som står der, og tror du kan ha nytte av den også. Den heter "Kvinner som ødsler sin kjærlighet".

Det at du har brukt energi og tid på denne mannen, sier ikke noe annet om deg enn at du tiltrekkes av feil type menn og feil type forhold. Det at du deretter ikke ser det "syke" og unormale i å opprettholde et slikt forhold, er selvfølgelig ikke bra, men det sier ikke noe om at du er en dårlig person. Ikke la noen fortelle deg det, og dersom noen gjør det, skal du stå med rak rygg og si "ja, jeg valgte å bli i et slikt forhold og jeg valgte å la han behandle meg dårlig. MEN jeg valgte også å gå, jeg tok valget om å avslutte dette, og det betyr at jeg er sterk og klok".

Lykke til med rettssaken. Når den er over, og jeg er sikker på at den vil komme ut i din favør, syns jeg at du skal lese boka og skaffe deg en terapeut som kan hjelpe deg med å komme ut av mønsteret ditt. Siden du har barn, er det ekstra viktig at du lærer å leve uten dette mønsteret, for sannsynligheten for at du gjentar mønsteret, er stor når du ikke er det bevisst. Og ingen barn og ingen mennesker bør leve i et slikt forhold som disse mønstrene skaper.

Lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: c7412...ea7

[Anonym bruker]

Du er jo helt herjet. Men hvorfor fortsetter du å spørre "hva sier dette om meg"?

 

Tenker du på rettssaken og om du blir trodd? Eller mener du mer eksistensielt?

 

Jeg er ikke så opptatt av hva mine handlinger i fortiden "sier" om meg. Selv sier jeg: jeg kan endre meg. Sannheten om meg er ikke hugget i stein, jeg kan bli den jeg vil.

 

Retten vil forstå det med manipulering. Men hvis du ønsker at barnet ditt skal slippe fosterhjem, tror jeg du gjør lurest i å kutte ALL kontakt med yngstes far, og gjøre hva du kan for at han kun har samvær med tilsyn. Han bør ikke ha ansvar for et levende vesen. Ikke en katt engang.

 

Anonymous poster hash: c91f9...972

Jeg jobber med saken.. Men føler sakkyndig ble litt lurt? Han kalte barnefar for ressurssterk, og la all grunnlag ut fra de to timene han observerte far og barn. Og det er klart at barnefar da viser sin beste side.. Men jeg sitter igjen og tenker at de fleste klarer vel å spille en god forelder for et par timer?

 

Jeg spør hva det sier om meg for å høre hva dere tenker. At jeg blir trodd i retten det vet jeg, fordi jeg har som sagt så sterke bevis at han er siktet allerede før han har fått muligheten til å forklare seg..

 

Jeg bare tenker at hadde jeg hørt denne historien om en annen, så hadde jeg blitt helt overgitt og tenkt at går det ann å være så naiv.. Men så forsøker jeg å forsvare meg selv med å tenke at NOEN må vel forstå redselen for å bli alene med to og samtidig være i fullt studie. Jeg er en fornuftig og flink jente. Har alltid vært selvstendig og ansvarsfull og full av omsorg! Er derfor jeg utdanner meg til å bli sykepleier, og er ferdig til sommeren. Jeg er ingen dum jente, og blir ofte beskrevet som reflektert. Derfor forstår jeg ikke hva som har sviktet i mitt eget hode denne gangen..

 

Heldigvis er det ingen grunn for at sønnen min skal i noe fosterhjem. Dommeren, advokatene og den sakkyndige (og barnevern og FVK) har ALDRI rettet en eneste bekymring mot meg som mor! Barnet kommer ikke i fosterhjem fordi samværsforelder ikke er helt 100 %..

 

Hi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Gjest Darwinia:-)]

Du ba om en ærlig tilbakemelding så da får du det: Du har vært veldig dum! Rett og slett. Det ser du nok selv også. Men det betyr ikke noe, for nå har du våknet. Ja, du har vært dum men det ligger nå bak deg. Alle kan gjøre feil, det er hva vi gjør i etterkant av feilene som betyr noe.

[Anonym bruker]

Jeg har lagd et eget innlegg om denne boka her, og føler meg litt som en slags "forkynner" som drar fram denne boka hele tida. Men jeg har veldig tro på det som står der, og tror du kan ha nytte av den også. Den heter "Kvinner som ødsler sin kjærlighet".

Det at du har brukt energi og tid på denne mannen, sier ikke noe annet om deg enn at du tiltrekkes av feil type menn og feil type forhold. Det at du deretter ikke ser det "syke" og unormale i å opprettholde et slikt forhold, er selvfølgelig ikke bra, men det sier ikke noe om at du er en dårlig person. Ikke la noen fortelle deg det, og dersom noen gjør det, skal du stå med rak rygg og si "ja, jeg valgte å bli i et slikt forhold og jeg valgte å la han behandle meg dårlig. MEN jeg valgte også å gå, jeg tok valget om å avslutte dette, og det betyr at jeg er sterk og klok".

Lykke til med rettssaken. Når den er over, og jeg er sikker på at den vil komme ut i din favør, syns jeg at du skal lese boka og skaffe deg en terapeut som kan hjelpe deg med å komme ut av mønsteret ditt. Siden du har barn, er det ekstra viktig at du lærer å leve uten dette mønsteret, for sannsynligheten for at du gjentar mønsteret, er stor når du ikke er det bevisst. Og ingen barn og ingen mennesker bør leve i et slikt forhold som disse mønstrene skaper.

Lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: c7412...ea7

Tusen takk. Den boka skal jeg kjøpe! Jeg tenker også at det viktigste i denne prosessen har vært å komme meg vekk, og det har jeg klart uten å så mye som å se meg tilbake. Og nå kjemper jeg for at han skal bli dømt og ha sønnen vår minst mulig. Og jeg fortsetter studiet og tar meg av mine to små gutter. Så noe har jeg søren meg klart også opp i all denne elendigheten.

 

Tusen takk❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Anonym bruker]

For det første er det trist å lese hva du har vært gjennom 😢

Jeg har vært i et liknende forhold, og det er veldig lett å være etterpåklok...

Jeg hadde en kjæreste for noen år siden som jeg elsket så utrolig mye. Visste at han hadde slitt med diverse, rus inkludert. Men han hadde vært i behandling og alt virket som det gikk bra.

Det gjorde det dessverre ikke.

Jeg lot han flytte inn til meg og barnet mitt, første tiden var fantastisk. Men han ruste seg i skjul og det tok litt tid før jeg merket det.

Lang historie kort, han mistet jobben, var voldelig mot meg og jeg kastet han ut.

Det var starten på et helvete... han satt utenfor huset mitt om natten og fulgte etter meg. Jeg måtte ringe politiet flere ganger.

 

Du er vel som meg, elsket denne mannen og ville hjelpe han.

Det gikk dessverre ikke. Men det er vanskelig å se når man står oppi det...

Det eneste du kan gjøre nå er å lære av dine feil, og velge neste partner med omhu.

Synd at det gikk så langt som det gjorde, og at du nå har et barn med han gjør jo saken mer komplisert...

Det er mange fler enn deg og meg som har havnet i slike forhold.

Det eneste vi kan gjøre er å lære av våre feil.

Det er han som har gjort noe galt her, og det er det rettssaken skal handle om.

Man kan ikke straffes fordi man elsket og ville hjelpe feil person.

 

Anonymous poster hash: c2d6c...f9e

[Evablaum]

Ok

Det sier at du er en fryktelig dårlig menneskekjenner. Du gjør utrolig dårlig valg for deg selv. Disse dårlige, egoistiske valgene dine går utover ditt barn. Når du ikke klarer å beskytte deg selv, så er risikoen også stor for at du ikke klarer å beskytte ditt barn.

[Anonym bruker]

Ok

Det sier at du er en fryktelig dårlig menneskekjenner. Du gjør utrolig dårlig valg for deg selv. Disse dårlige, egoistiske valgene dine går utover ditt barn. Når du ikke klarer å beskytte deg selv, så er risikoen også stor for at du ikke klarer å beskytte ditt barn.

Oj, nå visste jeg på ti sekunder mer om Eva Braun enn jeg gjør om HI!

 

Anonymous poster hash: c91f9...972

[Evablaum]

Oj, nå visste jeg på ti sekunder mer om Eva Braun enn jeg gjør om HI!

 

Anonymous poster hash: c91f9...972

Blaum

[Anonym bruker]

Ok

Det sier at du er en fryktelig dårlig menneskekjenner. Du gjør utrolig dårlig valg for deg selv. Disse dårlige, egoistiske valgene dine går utover ditt barn. Når du ikke klarer å beskytte deg selv, så er risikoen også stor for at du ikke klarer å beskytte ditt barn.

Jeg beskytter mine barn med fingre og klør. Så du trenger heldigvis ikke å bekymre deg.

 

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Anonym bruker]

Det er klart at du ikke er troverdig, når denne mannen likevel får samvær med sitt barn. Men, det sier kanskje litt om deg også.

Menn som begår drap og seksuelle overgrep får også samvær... Da får du heller kritisere rettssystemet her til lands...

 

Anonymous poster hash: c2d6c...f9e

[Anonym bruker]

Det er klart at du ikke er troverdig, når denne mannen likevel får samvær med sitt barn. Men, det sier kanskje litt om deg også.

Du vet det at til og med fedre som har begått seksuelle overgrep mot barna sine kan få samvær med tilsyn? Du er jammen uviten..

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Gjest]

Innlegg slettet grunnet avsporinger, personangrep, samt svar til dette!

 

Mod K. Taylor

[Gjest Darwinia:-)]

Blaum

Same shit!

[Anonym bruker]

For det første er det trist å lese hva du har vært gjennom 😢

Jeg har vært i et liknende forhold, og det er veldig lett å være etterpåklok...

Jeg hadde en kjæreste for noen år siden som jeg elsket så utrolig mye. Visste at han hadde slitt med diverse, rus inkludert. Men han hadde vært i behandling og alt virket som det gikk bra.

Det gjorde det dessverre ikke.

Jeg lot han flytte inn til meg og barnet mitt, første tiden var fantastisk. Men han ruste seg i skjul og det tok litt tid før jeg merket det.

Lang historie kort, han mistet jobben, var voldelig mot meg og jeg kastet han ut.

Det var starten på et helvete... han satt utenfor huset mitt om natten og fulgte etter meg. Jeg måtte ringe politiet flere ganger.

 

Du er vel som meg, elsket denne mannen og ville hjelpe han.

Det gikk dessverre ikke. Men det er vanskelig å se når man står oppi det...

Det eneste du kan gjøre nå er å lære av dine feil, og velge neste partner med omhu.

Synd at det gikk så langt som det gjorde, og at du nå har et barn med han gjør jo saken mer komplisert...

Det er mange fler enn deg og meg som har havnet i slike forhold.

Det eneste vi kan gjøre er å lære av våre feil.

Det er han som har gjort noe galt her, og det er det rettssaken skal handle om.

Man kan ikke straffes fordi man elsket og ville hjelpe feil person.

 

Anonymous poster hash: c2d6c...f9e

Tusen takk for svar❤️ tar alt til meg!

 

 

Anonymous poster hash: 40bcb...aac

[Anonym bruker]

Det kommer til å bli tøft i rettssaken, og hans advokat vil kaste et dårlig lys over deg. Men dette klarer du! Det er ikke din feil, og han har begått psykisk og fysiske overgrep mot deg. Men det er vanlig å tenke slik for voldsutsatte kvinner. Og i et voldelig forhold går en ofte tilbake flere gang, før man helt klarer å komme seg ut. Bare ha troen på din historie, og tenk på hva andre synes.

 

Anonymous poster hash: bfdce...2d5

[Anonym bruker]

Innlegg slettet grunnet avsporinger, personangrep, samt svar til dette!

 

Mod K. Taylor

Skjerp deg!

 

Jeg skrev kun "potayto, potato." Det er IKKE et personangrep!

Mens det du lot stå - det ER faktisk et reinhekla personangrep.

 

Anonymous poster hash: c91f9...972