Mormor døde på tirsdag..

[Anonym bruker]

Det var ventet, men det er trist uansett 😑 Og jeg savner henne sånn ❤

Jeg får ikke sove skikkelig, ligger bare og vrir meg. Nevnte det for legen på fredag (var der av andre årsaker) og han sa at det er en naturlig del av sorgprosessen. Men hvor lenge kan jeg klare meg uten skikkelig søvn? Jeg har vært utrolig heldig mtp dødsfall i nær familie, det er 10 år siden sist. Og kan ikke huske at jeg hadde det slik da.

"Heldigvis" er jeg ikke i jobb nå, så må kun fungere iht barna.

Merker jo at det tar på, kan jeg ringe legen å få noe å sove på? Eller er det noe annet jeg kan gjøre for å klare å finne roen til å sove?

Jeg er jo trøtt, og sovner jeg så våkner jeg etter 30 minutter og får ikke sove igjen...

 

Anonymous poster hash: fdcb3...391

[Anonym bruker]

Det var ventet, men det er trist uansett 😑 Og jeg savner henne sånn ❤

Jeg får ikke sove skikkelig, ligger bare og vrir meg. Nevnte det for legen på fredag (var der av andre årsaker) og han sa at det er en naturlig del av sorgprosessen. Men hvor lenge kan jeg klare meg uten skikkelig søvn? Jeg har vært utrolig heldig mtp dødsfall i nær familie, det er 10 år siden sist. Og kan ikke huske at jeg hadde det slik da.

"Heldigvis" er jeg ikke i jobb nå, så må kun fungere iht barna.

Merker jo at det tar på, kan jeg ringe legen å få noe å sove på? Eller er det noe annet jeg kan gjøre for å klare å finne roen til å sove?

Jeg er jo trøtt, og sovner jeg så våkner jeg etter 30 minutter og får ikke sove igjen...

 

Anonymous poster hash: fdcb3...391

Jeg fikk innsovningstabletter av legen, har også nylig hatt dødsfall i familien.

 

Anonymous poster hash: 3511d...0f9

[Anonym bruker]

Leit å høre ❤

Føler du at de hjelper litt?

Får ringe når de åpner for å høre om det er muligheter for at jeg kan få noe da 😊

 

Anonymous poster hash: fdcb3...391

[Anonym bruker]

Det har ikke gått en uke engang. Ville ikke startet med tabletter ennå.

Har du barn hjemme på dagtid? Slapp av når de sover. Legg deg tidligere. Les en bok.

Trist å høre om din mormor.

 

Anonymous poster hash: 414f3...2c8

[Anonym bruker]

Gi nå sorgen litt tid. Ville ikke startet på sovetabletter/innsovningstabletter ennå.

Alternativt prøve melatonin?

Det fungerte ikke på meg men en venninne som også slet med søvn hadde kjempe effekt av det.

 

 

Anonymous poster hash: 01d72...889

[Anonym bruker]

Så leit ❤jeg mistet mormor for 2 år siden. Den føste uka var verst. Gi det litt tid

 

Anonymous poster hash: 7868b...c0d

[Anonym bruker]

Gi nå sorgen litt tid. Ville ikke startet på sovetabletter/innsovningstabletter ennå.

Alternativt prøve melatonin?

Det fungerte ikke på meg men en venninne som også slet med søvn hadde kjempe effekt av det.

 

 

Anonymous poster hash: 01d72...889

Også når søvnproblemene skyldtes ytre hendelser som dødsfall/sorg?!

Melatonin gir man vel når det skyldes døgnrytmeforstyrrelser.

 

Anonymous poster hash: 3511d...0f9

[Mamma`n til Will& Ailo]

Kondolerer ❤️

Gi det litt mer tid, slapp av når du kan.

[Anonym bruker]

Uff, jeg er i samme båt. Mistet bestefar på mandag 😔 Har ingen gode råd dessverre, men jeg vet litt om hvordan du har det. Ville bare sende deg en klem.

 

Anonymous poster hash: 2a308...52c

[Anonym bruker]

Gi det litt tid, ja. En naturlig del av prosessen. Kondolerer 💕

 

Anonymous poster hash: 84e8e...8d9

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Jeg sliter fremdeles med å sove. Har ikke ringt legen, rett og slett for å ta sorgen for det den er. Men kjenner at nå må jeg få mer enn 2 timer søvn i døgnet. Jeg gruer meg til å legge meg, for jeg vet at jeg ikke får sove. Ligger og tenker, gråter og ser for meg minnestunden. Men tenker og på de gode minnene så smilet kommer frem 😊 Var på graven i dag, og det gjorde godt. Det var så fint i skumringen med tente lys ❤

 

Dødsfallet har nok gått mer innpå meg enn jeg vil innrømme, og ser nå at jeg burde snakke med noen om det. Jeg vil ikke kom dit hen at sorgen blir dyrket på en måte. Men samtidig gi meg lov til å sørge innimellom. Jeg fungerer jo ikke sånn som det er nå. Har et lite håp om at mer søvn gir meg en bedre hverdag. Og at jeg etterhvert kan både tenke og snakke om henne uten å begynne å gråte. Jeg VET at det er midlertidig sånn som det er nå, men samtidig så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

 

Første steg blir tlf til fastlegen på mandag. Så må jeg ta det derfra.

 

Tusen takk for fine tilbakemeldinger ❤❤

 

Anonymous poster hash: fdcb3...391

[Anonym bruker]

Mistet også mormor i oktober... det er kjempetungt! Gode snille varme mormor... første tiden slet jeg også skikkelig med å sove... jeg sov på sofaen de 3 første døgnene... vet ikke hvorfor, men orket ikke legge meg i sengen.. i starten er det så mange tanker. Det virker så ufattelig og fjærnt at denne personen som du var så glad i er borte plutselig. Jeg synes så synd i mamma og morfar også og tenkte mye på det. Jeg sørger fortsatt, men på en annen måte.. jeg får sove. Jeg klarer å minnes de fine øyeblikkene på en annen måte. Med savn... men ikke med en enorm sårhet og nesten angst. Du er i den første fasen av sorgprosessen. Gi det tid, det blir litt lettere å bære. Hvis det fortsetter at du ikke får noe søvn kan du såklart spørre om sovetbl en periode. Livet er vanskelig og skjørt til tider ❤️ Bruk familien rundt deg og prøv å fokuser på at dette er livets gang og du kan ikke gjøre annet enn å minne din kjære mormor på best mulig måte. Stor klem

 

Anonymous poster hash: a6418...fc6

[Anonym bruker]

Kunne det hjulpet å delta i en sorggruppe? ❤️

 

Anonymous poster hash: a6418...fc6

[Anonym bruker]

Hvis du sliter fremdeles og dødsfallet faktisk var ventet: vel, da dyrker du sorgen. Da er det absolutt på tide å gå videre. Verden er ikke snill og rettferdig, det har den aldri vært.

 

Anonymous poster hash: 80df4...b10

[Anonym bruker]

Du får prøve å tenke at mormoren din hadde ønsket at du skulle gå videre, ikke dyrke sorgen.. min bestemor som jeg var veldig knyttet til døde en torsdag, lørdagen var planen at jeg skulle på tur som var betalt. Husker pappa sa at "bestemor hadde virkelig ønsket at du reiste og hadde det fint. Fint at du savnet henne, men hva godt gjør det om du sitter hjemme å sørger? Orker du reise, så reis :)". Beste rådet jeg noengang har fått men.. jeg har mistet mange og har nok ett litt realistisk syn på liv og død. Men du dyrker sorgen høres det ut som, og det er ekstremt usunt. Hun døde og det var ventet.. lov å synes det er trist, men gå videre, for mormoren din sin skyld også . Klem.

 

Anonymous poster hash: 51b4a...271

[Anonym bruker]

Hva betyr det egentlig å "dyrke sorgen"? Jeg mistet søsteren min for snart 7 år siden. Lever livet mitt med full jobb og travle dager. Stenger meg ikke inne for å si det slik.

Likevel er sorgen der hver dag. Er sjelden jeg klarer å snakke om henne uten å ta til tårene. Å se henne på slutten var forferdelig vond, og har merket meg for alltid. Har prøvd å snakke om det, men har vel gitt opp da jeg føler det ikke hjelper. Får henne jo aldri tilbake. Samtidig setter jeg pris på hver dag, da jeg skjønner hvor heldig jeg er som fortsatt er her.

Dyrker jeg sorgen?

Anonymous poster hash: 169c8...be7

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Jeg sliter fremdeles med å sove. Har ikke ringt legen, rett og slett for å ta sorgen for det den er. Men kjenner at nå må jeg få mer enn 2 timer søvn i døgnet. Jeg gruer meg til å legge meg, for jeg vet at jeg ikke får sove. Ligger og tenker, gråter og ser for meg minnestunden. Men tenker og på de gode minnene så smilet kommer frem 😊 Var på graven i dag, og det gjorde godt. Det var så fint i skumringen med tente lys ❤

 

Dødsfallet har nok gått mer innpå meg enn jeg vil innrømme, og ser nå at jeg burde snakke med noen om det. Jeg vil ikke kom dit hen at sorgen blir dyrket på en måte. Men samtidig gi meg lov til å sørge innimellom. Jeg fungerer jo ikke sånn som det er nå. Har et lite håp om at mer søvn gir meg en bedre hverdag. Og at jeg etterhvert kan både tenke og snakke om henne uten å begynne å gråte. Jeg VET at det er midlertidig sånn som det er nå, men samtidig så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

 

Første steg blir tlf til fastlegen på mandag. Så må jeg ta det derfra.

 

Tusen takk for fine tilbakemeldinger ❤❤

 

Anonymous poster hash: fdcb3...391

Søvn ER viktig. Jeg er også i sorg (mannen min), og har ingen skrupler med å ta innsovningstabletter, altså. Sørge gjør jeg jo likevel, men tablettene gir meg noen friminutter fra tankekjøret om kveldene. Ikke vær redd for å be om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 3511d...0f9

[Anonym bruker]

Hvis du sliter fremdeles og dødsfallet faktisk var ventet: vel, da dyrker du sorgen. Da er det absolutt på tide å gå videre. Verden er ikke snill og rettferdig, det har den aldri vært.

 

Anonymous poster hash: 80df4...b10

Det er bare tull å si noe sånt. Du aner ikke noe om hvilken relasjon hun hadde til personen.

 

Og sorg tar mer tid enn en uke, altså.

 

Anonymous poster hash: 3511d...0f9

[Anonym bruker]

 

Hva betyr det egentlig å "dyrke sorgen"? Jeg mistet søsteren min for snart 7 år siden. Lever livet mitt med full jobb og travle dager. Stenger meg ikke inne for å si det slik.

Likevel er sorgen der hver dag. Er sjelden jeg klarer å snakke om henne uten å ta til tårene. Å se henne på slutten var forferdelig vond, og har merket meg for alltid. Har prøvd å snakke om det, men har vel gitt opp da jeg føler det ikke hjelper. Får henne jo aldri tilbake. Samtidig setter jeg pris på hver dag, da jeg skjønner hvor heldig jeg er som fortsatt er her.

Dyrker jeg sorgen?

 

Anonymous poster hash: 169c8...be7

Ei bekjent dyrker sorgen over tapet av sitt dødfødte tantebarn. Altså fødte hennes søster et dødt barn og denne bekjente drukner i sorgen. Legger ut masse på sosiale media om dette tantebarnet hun aldri fikk se puste. Med å dyrke sorgen tebker jeg at sorgen får en unaturlig stor plass, og en så stor plass at det går ut over livskvaliteten din etter en viss tid. Klart man skal/kan sørge, men ikke dyrke sorgen.

 

Denne bekjente vet jeg snap'er sin søster, i tide og utide, for å fortelle at hun tenker på tantebarnet. Det må være forferdelig for denne kvinnen som har mistet sitt barn, å stadig bli minnet på det av sin søster. På ferie med sine andre barn, til fredagstacoen, på jobb og mens hun vasker huset eller hjelper ungene med lekser får hun stadige mld om hvor mye hennes søster savner den dødfødte.

 

Som om ikke sorgen alene er ille nok.

 

Anonymous poster hash: cb37e...6e4

[Anonym bruker]

Ei bekjent dyrker sorgen over tapet av sitt dødfødte tantebarn. Altså fødte hennes søster et dødt barn og denne bekjente drukner i sorgen. Legger ut masse på sosiale media om dette tantebarnet hun aldri fikk se puste. Med å dyrke sorgen tebker jeg at sorgen får en unaturlig stor plass, og en så stor plass at det går ut over livskvaliteten din etter en viss tid. Klart man skal/kan sørge, men ikke dyrke sorgen.

 

Denne bekjente vet jeg snap'er sin søster, i tide og utide, for å fortelle at hun tenker på tantebarnet. Det må være forferdelig for denne kvinnen som har mistet sitt barn, å stadig bli minnet på det av sin søster. På ferie med sine andre barn, til fredagstacoen, på jobb og mens hun vasker huset eller hjelper ungene med lekser får hun stadige mld om hvor mye hennes søster savner den dødfødte.

 

Som om ikke sorgen alene er ille nok.

 

Anonymous poster hash: cb37e...6e4

Men da er det jo åpenbart at hun projiserer alt som er trist og leit i livet over på dette barnet.

 

Det er en helt irrelevant sammenligning med en som føler det tungt å komme over tapet av en søster hun har kjent i mange år!

 

Anonymous poster hash: 3511d...0f9

[Anonym bruker]

Bare gi det tid. Gjør ting du liker å gjøre. Tenk at hun var gammel og i det minste fikk bli mormor.

 

Anonymous poster hash: c7f7b...ec0

[Anonym bruker]

Så leit å høre💔

 

Jeg står selv i fare for å miste min mormor, og det river meg i fillebiter bare ved å tenke på det. Hun er langtfra gammel, bare rett over 70, og kunne fint leve til hun ble tippoldemor. Hun hadde så mange planer dette året, nå legges alt brakk. Jeg kveles nesten av tanken på at hun antagelig ikke lever gjennom dette året, og den dagen hun forsvinner kommer til å være den verste dagen i mitt liv.

 

Jeg syns du skal snakke med legen din, kanskje han har noen gode råd. En mormor er ikke bare en mormor for alle. Min mormor er den som har vært min nærmeste i alle år. Den som har lært meg alt jeg kan, den som alltid stiller opp når jeg trenger det. Jeg er ikke bare hennes barnebarn. Hun ser på meg som sitt eget barn. Ingen av de andre barnebarna har en sånn plass i hjertet hennes som det jeg har, og ingen av de andre har en så stor kjærlighet til henne som jeg. Hun er mitt alt! Og sånn kan det være for veldig mange andre og!

 

Anonymous poster hash: 2028f...e7f